| # |
Notater |
Linket til |
| 801 |
Hadde eget verksted der. | Handeland, Olav Olson (I5379)
|
| 802 |
Hadde hus i Kristiansand, hvor han bodde i mange år. Jobbet rundt omkring som kramkar. | Øyulvstad, Torstein Svennson (I8907)
|
| 803 |
Hadde nok ingen barn.
Olene opprettet legat i Levanger i sin manns navn.
Se kilde for dødsdato. | Familie F2305
|
| 804 |
Halvard var innrullert soldat da svenskene okkuperte Trøndelag i 1658-59. 2000 soldater ble utskrevet til svensk krigstjeneste. Halvparten av dem ble sendt sjøveien til Baltikum og ingen hørte noe fra dem siden. Halvard Toresen Holtan rømte imidlertid fra tjenesten og berget livet. Ved manntallet i 1701 var han 71 år gammel. Halvard Toresen Holtan døde i 1705. Halvard Toresen Holtan hadde flere barn (som det kan leses om i A. Skrondals Orkdalsboka III, side 349-350). | Holtan, Halvard Toresen (I8699)
|
| 805 |
Han fekk skøyte på bruket her (bnr 16 Volland) i 1963, men Gunforsdalen på Vatne ytre fekk Ola først heimel til i 1987.
Ola Tobias arbeidde på vegen og dreiv med sauer. Han leigte bort jorda til broren
Ommund den siste tida han levde. | Hobbesland, Ola Tobias Ansteinson (I4397)
|
| 806 |
Han arbeidet som snekker i New York fra 1890 til 1902. | Grummedal, Ole Andreas Olsen (I9414)
|
| 807 |
Han befant seg da i Australia. Ved Seamens institute i Lyttelton, New Zealand, Australien, som det står. | Pedersen, Peder Guttorm (I8678)
|
| 808 |
Han betalte 10 speciedaler. | Smedsland, Iver Pederson II (I1182)
|
| 809 |
Han betalte 17 speciedaler. | Smedsland, Ole Sørenson (I2120)
|
| 810 |
Han betalte 200 spd. | Sveindal Austre, Ole Sørenson (I3747)
|
| 811 |
Han betalte 8 speciedaler. | Smedsland, Peder Iverson II (I1209)
|
| 812 |
Han ble bare 3 dager gammel. | Lyche, Jens Lange (I9519)
|
| 813 |
Han ble en gammel mann iflg. bygdeboka. Dødsåret er derfor ren gjetning.. | Ågedal Ytre, Peder Reierson (I3184)
|
| 814 |
Han ble født dagen etter hans fars begravelse.
Ikke mange spor etter ham, men det er sannsynligvis han som dukker opp på Gjervik Indre i Hammer herred i folketellingene i både 1900 og 1910.
Han er da oppgitt som "fattiglem fra Bergen" i 1900.
Og 'utsat av fattigv. til forpleining' i 1910.
Var han syk på noen måte, eller psykisk/fysisk utviklingshemmet? Veldig tidlig å være fattiglem allerede i 20-års-alderen?
Han var nok psykisk utviklingshemmet?
Det står oppført at han var 'aandssvag'.
Han står ikke som avdød i kirkebøkene for Hamre prestegjeld fram til 1933, men han kan jo ha blitt flyttet?
I 1891 står han i fattigvesenets protokoller at han ble konfirmert i 1891.
Videre står det at han mottar kr 5 i understøttelse (pr mnd?), og at dette har vedvart siden 1887(?)
Og at det 8 apr 1891 ble anvendt kr 25 til undervisning (?) | Jørgensen, Bernt Heinrich (I838)
|
| 815 |
Han ble født og døpt Ubostad, men flyttet så til Grindheim. | Ubostad, Tobias Anderson (I8259)
|
| 816 |
Han ble hjemmedøpt av faderen Thomas Sørenson og Jens Haugland.
Dåpen ble så konfirmert i kirken. | Haugland, Aanen Tomasson (I1244)
|
| 817 |
Han ble i en alder av 48 år innrullert i det amerikanske militæret. | Haddeland, Tobias Andersen (I10151)
|
| 818 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lindefjeld, A.J. (I10880)
|
| 819 |
Han blir ganske tidlig foreldreløs, men bor fremdeles på Omli i 1865, 23 år gammel. Seinere flytter han til Lyngdal. | Omlie, Tobias Andersen (I6267)
|
| 820 |
Han bodde hos sin søster, Esther Wendel (f. Foss) | Foss, Herman (I9555)
|
| 821 |
Han bor fortsatt hjemme, i en alder av 27 år. Søsknene Paul og Anna bor også fortsatt hjemme, men de er bare 20 og 18 år | Håland, Gustave Olson (I9184)
|
| 822 |
Han bor hos sin søster Rikka og familien, og sin far Arnt. | Rønning, Einar (I11858)
|
| 823 |
Han bor i 1900 på Rosseland, som er like ved Rugland/Damman i Halse/Mandal. | Smedsland, Lars Pederson (I3315)
|
| 824 |
Han bor nå hjemme hos sie foreldre - og er fortsatt ugift | Aune, Johannes (I349)
|
| 825 |
Han bor og jobber fremdeles i New York. Var der i minst 3 år. | Telhaug, Søren (I9)
|
| 826 |
Han byttet det til seg mot en gård på Byremo, fra Endre Larson Ubostad. Selv kom han opprinnelig fra Vollan (Voddan) i Bjerland. | Ubostad, Tønnes Nilsson (I4355)
|
| 827 |
Han drev bankiervirksomheten sammen med Nicolay, broren. | Andresen, Engelhart (I11381)
|
| 828 |
Han dro til Amerika i juni 1892, bare noen måneder før hans siste barn ble født. Der ble han værende i mange år, uten å gi livstegn fra seg. Men han kom tilbake til slutt og forentes med kona igjen - etter 37 år sies det, men det kan ikke stemme, da han døde i Bjelland 31 år etter at han dro til Amerika. | Valand, Berthor Nilsen (I11863)
|
| 829 |
Han dukker her opp i naboleiligheten til moren og to søsken - nå har han både kone og to barn | Knudsen, Reidar Theodor Amandus (I9892)
|
| 830 |
Han døde hos sin datter Anna Hennestad på Hægeland. | Rudlende, Gunleiv Olsson (I2411)
|
| 831 |
Han døde i Bjørkoselva i Landvik under tømmerfløting. Han døde ganske ung. | Håland, Ola Andersen (I9161)
|
| 832 |
Han døde i en togulykke i USA | Skoland, Ola Simonson (I10106)
|
| 833 |
Han døde på sykehuset, står det i kirkeboka. Men ingen dødsårsak oppgitt.
| Wohlert, Magnus Ernst Christian Fredrick (I206)
|
| 834 |
Han eier og bor på Smedsland en periode.
Senere kjøper han bnr 5 på Håland (Øygarden), med sin andre kone, Guri Gundersdtr. | Bransdal, Søren Johnsson (I2517)
|
| 835 |
Han emigrerer åpenbart til Amerika først i 88, og så reiser han over igjen i 1894. Han har en sønn, Tobias, som i 1900 er oppført som boende sammen med sine besteforeldre i Lyngdal. Hvor er kona? | Omlie, Andreas Alvig Tobiassen (I11565)
|
| 836 |
Han emigrerte til Illinois USA, og jobbet som bankmann der? Var hjemme på besøk i 1925, og dro tilbake til USA 9 jun 1925.
Ugift i 1925, og hadde byttet til Conrad I. Kaaresen (?)
Samme som het Konrad A Kaaresen ved utreise fra Stavanger i 1928? | Kaaresen, Konrad (I10596)
|
| 837 |
Han er fortsatt ugift, 33 år gammel. Da han gifter seg med Hanna er de begge enke/mann. | Vassbø, Knud Johnsen (I12060)
|
| 838 |
Han er fraværende - dvs han er i Denver Colorado og jobber med å reparere jernbanevogner. | Omlie, Jens Egelund Tobiassen (I11563)
|
| 839 |
Han er fremdeles ungkar i 1865 og bor i Vasbotnen (Botnan aust)
Døde sannsynligvis ugift og barnløs? | Flottorp Øvre, John Tollefson (I8066)
|
| 840 |
Han er i 1865 enkemann. ?
Eller så er det han som døde 25 nov 1829? | Pedersen, Theodor (I8037)
|
| 841 |
Han er ikke hjemme ved folketellinga - for han er i Amerika og jobber på sagbruk | Meland, Ole Olsen (I5365)
|
| 842 |
Han er ikke nevnt i dødsfallprotokollen ved farens død i 1925. Kan det være fordi han ikke var myndig? | Pedersen, Olav Erling (I8683)
|
| 843 |
Han er nå enkemann, og bor hos sin datter Rikka og familien, og sin ugifte sønn Einar. | Rønning, Arnt (I11856)
|
| 844 |
Han er oppført med bopel på Hagen, Foss, men jobbet neppe som sjømann der oppe... | Hagen, Tolli Pedersen (I8099)
|
| 845 |
Han er oppført som logerende fattigmand på Smedsland i 1865-tellingen!
Men har 6 kyr på båsen!?
De får to barn i Mandal, i 1868 og 1870. Siste barn i Grindheim var Eilert i 1866.
Har de flyttet til Mandal i 1867?
Ved Eilerts dåp i 1866 er han oppført som 'Inderst'.
Ved Annes dåp (hun døde samme dag i 1868) er bosted oppgitt som f.t. Holte.
Ved Anne Elisabeths dåp i 1870 oppgis bosted som Brandsdal.
Ved begge disse to sistes dåp oppgis yrke som arbeider.
--
Ser ut til at han bodde hos sin sønn Abraham de siste årene?
Døde i Barbu/Arendal, men jeg kan ikke finne noen gravplass-registrering for ham. | Smedsland, Peder Iverson III (I1192)
|
| 846 |
Han er selveiende gårdbruker iflg folketellinga.
De bodde på plassen Ertmansborg, men ser ut til å ha brukt etternavnet fra nabogården Hesjesveen?
De har samme Lnr på Ertmandborg og Hesjesveen. 504a.
I 1865 hadde de 1 hest, 3 kuer og 12 sauer.
I 1875 hadde de 3 kuer, 6 sauer og 1 gris.
| Ertmanndborg, Ole Larsen (I9456)
|
| 847 |
Han er å finna i bøtelistene for «knifskade» og for «hugg og neveslag». | Sveindal Austre, Søren (I3727)
|
| 848 |
Han fikk 1. april 1529 kall av hertug Christian som luthersk prest i Gram. Han skal være født i "Bæk, Mistrup Sogn" | Gram, Niels Simonsen (I75)
|
| 849 |
Han fikk et barn utenfor ekteskap i 1835, med Ingeborg Olsdtr Lien. | Gardøl, Ola Simonsen d.y. (I10702)
|
| 850 |
Han flyttet hit i flg bygdeboka for Grindheim, uten noe mer info... | Refsnes, John Endresson (I4305)
|
| 851 |
Han flyttet til Fennefoss i Hornnes | Ljosland, Olav Jonson (I10629)
|
| 852 |
Han forpaktet Syljubergsveen, men overtok så som eier | Håkenstad nordre, Simen Pedersen (I9472)
|
| 853 |
Han ga opp boet pga "alderdom og svaghed", så han var ikke død før skiftet ble foretatt.
Salve Abosdal, Elis mann, nevnes flere steder der. | Smedsland, Iver Toreson d.e. (I1352)
|
| 854 |
Han gjekk til sak mot borna etter Tollef Olson, og blei i 1763 tilkjent godset deira i A. Sveindal for 170 rd. I 1780 fekk Gunder vidare odelsbrev frå Ole Iverson Kolbjørnsvik i Øyestad på bruket etter far hans, Iver Olson for 140 rd. Gunder hadde såleis samla bruket att som Ole Larson hadde ått - 17 eng., og betalt 310 rd. Han blei gravl. 16-5 1802, 74 år gamal.
Tollef Olson var bror av første ektemann til kona, Iver Olson, og sønn av Ole Iversen Smedsland/Håland og Randi Gahrsdtr Håland. | Sveindal, Gunder Davidson (I2271)
|
| 855 |
Han hadde bruket lnr. 205b på Haugland | Haugland, Christen Olson (I4726)
|
| 856 |
Han hadde far sin i folloug, som døydde i 1830, 80 år gamal. | Haugland, Torjus Aanenson (I4705)
|
| 857 |
Han har vore mange år i Amerika, men kom heim og tok over farsgarden | Thorsland, Erling Arthur (I10533)
|
| 858 |
Han het opprinnelig Knud Salveson Øydne Ytre. I 1806 kjøper han gården Leland av Mads Olson Leland - bruket 'Der borte'. I 1827 makeskifter han Leland med Ole Olson Smedsland, og flytter dit.
10. KNUD SALVESON, g. m. Catrine Olsdtr. Smedsland sat med halve gd. Smedsland, eller 1 ½ hud. Ole Sørenson Smedsland hadde mange born, men berre ein gut, Ole, som odla gd. etter faren, men denne Ole selde fyrst frå ½ eller ½ hud av bruket, og makeskifta seg til Leeland for resten. Dermed gjekk bruket på S. ut or den gamle Oluff-ætta på mannssida, men blei likevel i ætta avdi Catrine, kona til Knud Salveson, var eldste dotter til Ole Sørenson. Knud Salveson delte bruket sitt i 1837 millom sønene sine: Søren, som fekk br.nr. 4 og Ole, fekk br.nr. 5. Dei skulle ha like mykje av alle slag, m. a. også husa «med undtagelse af stuen, ildhuset og haven udenfor døren» der Ole Knudson «ingen del skal have», men derimot «hele haven vest i krogen samt kakkelovnen i den saakaldte Leelandsstue». Knud og kona Catrine fekk bruksrett til 3 eng. f. v. av kvart bruk. Knud d. 21/5 1857 som follougsmann, 85 år gml., og Catrine d. som follougskone 21/3 1853 ,71 år gml. | Øydne Ytre, Knud Salveson d. y. (I2134)
|
| 859 |
Han het ved vielsen Røyraas til etternavn | Røyraas, Torkel Villumsen (I9294)
|
| 860 |
Han jobber i 1933 med sine bror Theodor i Theodor Knudsen & Co i Ebbels gt 5 i Oslo.
Han dukker også opp i adressebøkene for Oslo helt fram til 1950, men er så vekk i 1955. | Knudsen, Olaf Martin (I9894)
|
| 861 |
Han kalles AANEN TORGIUSON SØLVSKAR i bygdeboka? | Haugland, Aanen Torjuson (I4727)
|
| 862 |
Han kjøpte bruket for kr 12000 fra Ole Larson Smedsland, som flytta til Skien som emissær. | Vormelid, Olav (I5316)
|
| 863 |
Han kjøpte denne på auksjon i 1834 | Heivoll, Søren Jensen (I12617)
|
| 864 |
Han kjøpte det fra skiftet etter sin svigerfar, Jon Larsen Åmland, som hadde eid det i 16 år. | Mjåland-Kjetilstad, Morten Olson (I1195)
|
| 865 |
Han kjøpte et praktfullt hus/herregård i Store Elvegade 5/6 Mandal av Mathias Knutzen i 1822. Denne fikk senere navnet Andorsengården, og huser i dag Mandal bymuseum.
| Andorsen, Gulow Tollison (I8031)
|
| 866 |
Han kjøpte Lnr. 134a på Kylland for 300 spd i 1827. Han satt der i 25 år, og i 1852 makeskiftet han bruket med Torgie Ånenson Flottorp Øvre. 6 ksk av Flottorp (bnr. 7 Steinvodden) - og han måtte betale 180 spd i mellomlegg.
Han solgte bruket igjen i 1855. I FT 1875 bor han hos sin datter Gunhild på Sveindal V. - og er nå føderådsmann.
Da hans datter Anna gifter seg i 1856 skriver hun seg for Anna Hansdtr. Sveindal, så sannsynligvis bodde Hans på Sveindal etter at han slogte på Flottorp? | Kylland, Hans Hansson (I8933)
|
| 867 |
Han laget bl.a. Den lille bronse-folen i Markens, som alltid var blankpolert av alle barnerumpene som hadde sittet på den. | Bast, Ørnulf Bjarne (I7212)
|
| 868 |
Han laget mane kart over sørlige deler av Hedmark, som nå er tilgjengelige på nett, sammen med en biografisk omtale: https://dokumenteneforteller.no/2017/01/16/karttegner/ | Juell, Hans Lemmich (I11415)
|
| 869 |
Han losjerer nå pussig nok hos Thorn Reymert, som senere ble svigerfar til hans nevø Gustav Christian Pedersen, sønn av broren Gustav Pedersen.
Tilfeldig?
Thorns datter, Elisabeth Reymert, er ennå ikke født.
| Pedersen, Theodor (I8037)
|
| 870 |
Han lot aldri høre fra seg etter at han reiste i 1894 | Vatne Øvre, Karl Ståleson (I12741)
|
| 871 |
Han makeskiftet seg til Leland i 1827.
I 1827 flytte Knud Salveson Øydne Ytre til Smedsland. Han og Ole Olson Smedsland makeskifte gardar.
9. OLE OLSON SMEDSLAND sel så i 1828 garden til OMMUND OLSON RØYNESDAL. Truleg Røynesdal i Konsmo.
19 apr 1830 melder han "flytting" til Øvrebøe sogn, sammen med sønnen Ole Olsen Smedsland | Smedsland, Ole Olson (I2128)
|
| 872 |
Han må ha vært en velholden mann?
Da de flyttet til Gjølme, 3km vest fr Orkanger, er han oppført i folketellingen for 1865 som selveier, med 1 1/2 (?) hest, 28 kyr og 40 sauer, 6 svin, 4 tønner bygg, 21 med havre og 21 med poteter! | Retsel, Ole Olsen Sørstuggu (I357)
|
| 873 |
Han måtte betale kr 20.000 for garden, som visstnok var en veldig høy pris! | Smedsland, Ole Olson (I1)
|
| 874 |
Han måtte flykte fra England.
Han var en rik mann, og eide gods både i Selbu og Nordland. HAn skal også ha vært den første fra Trondheim som solgte trelast til England. | Hammond, Thomas Edwardson (I19448)
|
| 875 |
Han måtte gå spissrotgang under militær-tenesta, som straff for noko han hadde gjort. Og så fekk han ein knekk ved det, fortalde dei.
Han døde bare 26 år gammel.
| Telhaug, Simon (I32)
|
| 876 |
Han og kona fikk/kjøpte i 1878 skjøte på et stykke av Helland, kalt Hagen, verdt 2 ort og 4 skilling. I 1888 solgte han igjen, til enka Guri Villumsdtr Omsland.
Villum og familien flytta da til Gamlejordet på Røyrås, og bodde der til sønnen Ola fikk seg gård på Djupesland. Da flyttet han med dit.
| Røyraas, Villum Tollagsson (I9295)
|
| 877 |
Han overtok bankiervirksomheten etter faren (Andresens bank -> Nordea) | Andresen, Nicolay August (I11379)
|
| 878 |
Han overtok det etter sin søster Signe. | Kvåle, Simon Ommundson (I2012)
|
| 879 |
Han overtok farens kjøpmannsvirksomheter. Drev bl.a. Tiedemanns tobakksfabrikk. | Andresen, Johan Henrik (I11380)
|
| 880 |
Han overtok garden etter Iver, og er i 1712 oppførd som odelsmann. Ole må ha vore ein rolegare kar enn faren og betre til å stella seg økonomisk. Ole og Berthe gjer opp sitt bu i 1737. Då eig Ole 1 hud i Leland + lausøyre, 27 rd. Inga gjeld. | Leland, Ole Iversen (I3420)
|
| 881 |
Han overtok gården etter eldstesøster Randi som døde av tuberkolose. | Kittelstad, Torkjell Tallaksen (I10053)
|
| 882 |
Han publiserte, sammen med sin onkel Albert Christian Dass sin grandonkel Petter Dass' verk "Nordlands trompet" | Sommer, Hans Morten Mortensen (I19622)
|
| 883 |
Han reiste til sjøs. Rømde frå båten i San Diego.
Ingen høyrde frå han meir. | Sveindal, Karl Johan (I8945)
|
| 884 |
Han reiste til USA i ung alder, men om det finnes etterkommere, og når han døde, vites ikke. Han hadde noe kontakt med søsteren Jørgine. | Sveindal, Ole August (I8940)
|
| 885 |
Han sat med bruket [på Kvåle] i nokre år, men dei flytte i 1743 til Isungstad under Hesland, Halse. I 1748 selde han bruket for 300 rdl til søstera og svogeren Jon Sigmundson Kvåle. | Kvåle, Torjus Olson (I3389)
|
| 886 |
Han skal ha reist til Amerika - aleine? | Kampen i Møkleby, Lars Larsen (I9479)
|
| 887 |
Han skal ha vært den som dannet roten i Mandalsgrenen av Dedekam-slekta | Dedekam, Tønnes Andersen (I9612)
|
| 888 |
Han skal ha vært født på havet et eller annet sted i 1828 (?)
På vei fra Europa til Australia kanskje? | Normand, Charles (I18980)
|
| 889 |
Han skal ha vært soldat i den amerikanske hær under første verdenskrig, i Frankrike. Kom aldri i kamp, så vidt jeg vet. | Smeland, Ånund Larsson (I4080)
|
| 890 |
Han solgte det i 1877 og flyttet til Åmland. | Mjåland - Åmland, Per Johnson (I2444)
|
| 891 |
Han startet snekkerverkstedet i Lunden sammen med brorsønnen Andreas Bjørulfsson. | Handeland, Olav Olson (I5379)
|
| 892 |
Han var den som publiserte sin berømte farfars, Petter Dass', verk "Nordlands trompet" i 1763 i København | Dass, Albert Christian Anderssøn (I19433)
|
| 893 |
Han var en av de som ble drept i terrorangrepet på Statoils anlegg i In Amena i Algerie. | Bech, Tore (I9290)
|
| 894 |
Han var en av de ytterst få som ble skilt på den tiden. | Refsnes, Ole Torgiusson (I17497)
|
| 895 |
Han var en norsk kjøpmann og bankier. Han la grunnlaget for Andresens Bank, som etter mange sammenslåinger nå heter Nordea.
Andresen innvandra til Norge i 1801. Han blei kompanjong i kjøpmann G. F. Hagemanns firma, inntil han i 1809 sjøl blei handelsborger og etablerte egen forretning. Han utvida stadig virksomheten. I 1820 eide han et såpekokeri på Hammersborg, og i 1831 blei han medeier i en gipsornamentfabrikk på Tjuvholmen, en fabrikk som etter hvert også produserte takstein og teglstein. I samband med ei rekke større konkurser i Christiania i 1819-20 fikk Andresen muligheten til å kjøpe seg inn i skip og prøve seg som reder.
I forbindelse med kjøpmannsvirksomheten var det gunstig å drive diskontering av veksler for å finansiere handel. Dette var utgangspunktet for Andresens virke som bankier, noe som i løpet av de to neste generasjonene førte til etablering av Andresens Bank.
Andresen blei valgt til fast stortingsrepresentant i 1824, og han var vararepresentant (suppleant) i 1818, 1821, 1833, 1836 og 1839. Han satt i Christiania bystyre fra 1837 til 1843. Han var ridder av den svenske Vasaordenen.
Andresen og kona Engel Johanne Christiane Reichborn fikk 11 barn; åtte av disse vokste opp. Alle de seks sønnene fikk framtredende posisjoner. | Andresen, Nicolai (I11370)
|
| 896 |
Han var fadder for to av broren Sørens mange barn i Mandal? | Smedsland, Torkild Pederson (I1212)
|
| 897 |
Han var først gift med Solveig Bruhn fra København. De hadde 3 barn (fra 1917-1921)
Ulf Bernhard var en av stfiterne for den Private Bokseklubb i Olso, som ble opprettet i 1923.
Se : http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Private_Bokseklub | Berbom, Ulf Bernhard Herdal (I9916)
|
| 898 |
Han var gift annet steds.. | Familie F187
|
| 899 |
Han var gift med en annen, men fikk likevel 3 barn med Brita Hansdtr Raunøy.. | Familie F1396
|
| 900 |
Han var gårdbruker og politiker (Sp). Han var stortingsmann i to perioder, og miljøvernminster i Korvald-regeringen 1972-73. | Haugeland, Trygve (I11587)
|
| 901 |
Han var i Amerika og jobbet da FT ble gjort.. | Haugeland, Reinert Tobiassen (I11583)
|
| 902 |
Han var i USA en periode. | Høiland, Hans Gabrielson (I11618)
|
| 903 |
Han var ikkje gift. Han var ikkje D faren d blei han gjord umyndig i 1885. Mora levde i 10 etter faren, og ho og Jon budde saman i den gamle «i»Mjålandsstova.«/i» | Mjåland, John Olsen (I4738)
|
| 904 |
Han var inWWI - første verdenskrig. | Håland, Paul Theodore Olson (I9187)
|
| 905 |
Han var og over til USA seinere, og gifta seg der. Kom så hjem igjen. | Lindefjeld, Oskar (I10876)
|
| 906 |
Han var Senator og Rådsherre i Bremen, Tyskland | Winckel, Johan (I7418)
|
| 907 |
Han var såkalt 'husmann med jord'. | Håland, Ommund Olsen (I2370)
|
| 908 |
Han var tvilling med Harald Lohne | Lohne, Kjell (I6184)
|
| 909 |
Han var ungkar da han døde, bare 28 år gammel. Men av en eller annen grunn bodde han da på Åsland. Hans mor solgte jo Kylland bnr 4 i 1898, men vet vi hvor de da flyttet? | Kylland, Martin Olson (I1267)
|
| 910 |
Han var utskiftingsformann og stortingsmann. Flyttet til Høllen. | Holmesland, Peder Johan Pedersen (I11050)
|
| 911 |
Handelsbetjent og ungkarl | Pedersen, Peder Sørensen (I8035)
|
| 912 |
Hannas forlover var onkelen, Nils Jørgensen (daglønner)
Hermans forlover var Olai Mikkelsen (bror?) | Familie F3868
|
| 913 |
Hans døpenavn er Didrik Magnus Hendrik, men han går under flere forskjellige navn, mer eller mindre tysk-klingende. | Wohlert, Didrik Magnus Hendrik (I391)
|
| 914 |
Hans far het Niculas (Claus) Torolfssøn Friss og var fra ca. 1550 var sogneprest i Undal, sør i Audnedal. Peder fikk trolig sin utdannelse i Stavanger under rektor Jakob Matssøn. Sin prestegjerning begynte han allerede som 20-åring, som kapellan under faren. Da denne døde 1566 overtok Peder stillingen som sogneprest, og ble allerede samme år innsatt som prost i Lista prosti.
Biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første visitas i 1572, og han knyttet ham allerede 1575 til stiftets geistlige styrelse ved å gjøre ham til kannik i Stavanger og noen år senere til kapitelets viseformann (erkediakon).
«b»Streng luthersk prest«/b»
Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og luthersk. Han sørget for å utrydde restene etter katolske kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt tiende.
Han deltok med biskopen på herredagen i Skien (juli 1576), hvor tienden for Stavanger len ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i Nedenes fogderi, og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren 1592 til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.
Bøndene på Lista var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.
Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.
Også almuen var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en bondelensmann.
Forøvrig nøt Peder Claussøn stor tillit hos bøndene, og han var alltid hjelpsom og tjenestevillig. Ofte stilte han seg på deres side.
Lensherren Peder Grubbe var i 1604 klaget inn til herredagen i Bergen av listerbøndene, og han mente det var Peder Claussøn som hadde hisset bøndene mot ham. Grubbe hevnet seg på Claussøn ved å stevne ham også til herredagen, og han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsførsel. Men ved herredagens dom 9. juli 1604 ble Peder Claussøn dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreiding, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.
Da stiftet i 1605 fikk ny biskop, Laurids Scavenius, utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede 1591 hadde vært kapitelets fullmektig ved Christian IV's hylding i Oslo, var også til stede ved hertug Christians hylding i Oslo 1610. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.
«b»Verker«/b»
Peder Claussøn har fått sitt litterære navn som topograf og sagaoversetter. Han var ikke universitetsutdannet og var aldri utenfor Norge, men hans skoledannelse ser ikke ut til å ha vært dårlig. I kraft av sin stilling kom han i kontakt med mange lærde og opplyste mennesker. Det har vakt hans interesse for Norges geografi, historie og gamle språk.
Den lærde lagmannen i Agder, Jon Simonsen, ser ut til å ha vært hans lærer i gammelnorsk, særlig lovspråket. Men også andre lagmenn eller geistlige ser ut til å ha hjulpet ham, blant annet til å låne eldre håndskrifter, særlig Kongesagaene, Kongespeilet og de gamle lovhåndskrifter.
Av utenlandske forfattere har særlig Olaus Magnus' og Arngrim Jonssons tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av Island fra (1580). Deretter fulgte korte opptegnelser om Færøyene (1592) og om Grønland (1596). I 1599 fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i 1632 under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse».[2]
Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i 1633. Det var i 1599 han fikk en oppfordring fra stattholderen Axel Gyldenstjerne som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av Snorre Sturlasons kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie (1202-1263). Men når det gjaldt kong Sverres historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, bergenske oversettelsen.
På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i 1600 oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop Scavenius. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse (1609), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til Norriges Beskrivelse (1613).
Hans småskrifter «Om Tienden» og «Enfoldig Forklaring over Fader vor» (gått tapt) viser at han også var virksom som geistlig forfatter.
Ingen av Peder Claussøns skrifter ble trykt i hans levetid. De ble spredt ved avskriving som ble gitt som gaver. Utgivelsene kom lenge etter hans død. Omkring 1630 hadde en følgende Stavanger-biskop, Wegner, sendt Peder Claussøns «Beskrivelse over Norge og omliggende Øer» til kansleren Christian Friis, som overlot eksemplaret til Ole Worm. Han sørget da for at en utgave av boken ble trykt (1632).
Omtrent samtidig ble et eksemplar av sagaoversettelsen «Norske Kongers Chronica» sendt til København, og Worm påtok seg å utgi denne også. Omkring 1650 fikk Worm tak i Peder Claussøns naturhistoriske opptegnelser, som ble benyttet i Worms senere arbeider fra 1654-54. Etter Worms død ble håndskriftet forært til Thomas Bartholin, som tenkte på å oversette det til latin og utgi det, men dette ble hindret av brannen i hans bibliotek (1670).
En avskrift av Peder Claussøns naturhistorie og topografiske arbeider kom til Skåne til Ove Gjedde, og ble senere gitt til W. J. Coyet. Manuskriptene ble i (1710) innlemmet i det store kongelige biblioteket, hvor de lå ubenyttet og skjult. Men i 1876 ble de oppdaget av Gustav Storm og senere lagt til grunn for hans utgivelse av Peder Claussøns skrifter.
Peder Claussøns skrifter i Worms utgaver ble for lang tid hovedskriftene om Norges geografi og historie. «Beskrivelsen» ble mønster og forbilde for en rekke lignende arbeider, den ble oversatt til tysk og latin, og dens etterretninger inngikk i de geografiske håndbøker og de hollandske atlaser.
«Norske Kongers Chronica» sørget for at Snorre Sturlason ble ansett som en historisk forfatter. Norge fikk en sammenhengende og lesverdig fremstilling av sin historie, fra oldtid og middelalder. Peder Claussøn fikk tilnavnet «Undalinus» eller «Petrus Claudii».
Selv etter at de originale håndskriftene var dratt frem av Torfæus og Peringskiöld, har Peder Claussøns sagaoversettelser bevart sin rang som kildeskrift for et enkelt tidsrom (1202-17), i det han her gjengir en senere tapt, fullstendig original.
| Friis, Peder Clausson (I3369)
|
| 915 |
Hans far Knud Salveson delte bruket i to like deler | Smedsland, Ole Knudson (I2136)
|
| 916 |
Hans far Knud Salveson delte bruket i to like deler. Søren fikk brnr 4 (der oppe), og Ole Knudson br.nr.5 (der nede).
Han solgte det igjen til LarsTollisen i 1871 | Smedsland, Søren Knudson (I2135)
|
| 917 |
Hans far var gift med en annen kvinne, og hans mor var ugift. | Larsen, Ragnold Berner (I11807)
|
| 918 |
Hans kone må ha arvet endel jord på Leland fra sin far Aslach Leland?
Landkommisjonen i 1661 har så desse opplysningane: «Leland - 3 huder. Torgius Øffre Aagedall ejer 1 hud som hans sønn Iffuer bruger. Laurids øffre Ågedall ejer ½ hud som hans sønn Knud bruger. Gunnar Sørensen ejer og bruger 7½ ksk. leier aff Anders Gletne 7 ½ ksk., Guri Torgiusdtr. ejer och bruger ½ hud, och lejer aff Anders Gletne 5 ksk. En liden fleumqvern, temmelig ege- och furreschoff, och goed brendefang. » | Gletne, Anders Soneson (I5475)
|
| 919 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lindefjeld, M. (I10879)
|
| 920 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Tveit, O.T. (I664)
|
| 921 |
Helge Valand stemnte Jon Sigmundsen Kvåle på sommartinget i 1743 for ein åker som han hadde bytta med Ola Torkelson Kvåle. Helge påstod at Jon måtte leggja åkeren tilbake og svare kostnadene. På hausttinget blei det opplyst at partane "indbyrdes var bleven forligt".
På hausttinget i 1743 var det også oppe ei sak lensmann Ånen Torkelsen hadde reist mot Jon Kvåle for eit slagsmål med Asgjerd Torkelsdotter. Vitnet Mikkel Gunnarson Kvåle forklarte at "ved nestleden Michelsmis tider" då han sat for stolpebudøra si på store Kvåle, såg han til lille Kvåle og blei var at Jon og Asgjerd "vare u=Eens og i ord sammen" - men kva dei diskuterte kunne han ikkje høyra. Straks etter såg Mikkel at Jon tok Asgjerd "og slog hende mod Jorden hvor de holdte tumult og alarm". I det same kom kona til Jon og heldt han att.
Neste vitne, Ånen Steinarson Kvåle store, kunne forklara det same som Mikkel, men kunne legga til at Asgjerd hadde sagt til Jon mens dei krangla "at hånd havde løyet fra hånd var fød". Søren Gunnarson Kvåle skulle og vitna, men kunne ikkje avleggja eid då han enno ikkje hadde "gaaet til Herrens Bord". Han var nok ikkje blitt konfirmert enno, og hadde såleis ikkje vore til nattverd slik skikken var. Søren vitna i store trekk som dei to føregåande, men kunne leggja til at då Jon hadde slått Asgjerd til jorda, såg Søren at foten til Jon "gikk til og fra Qvinden ligesom hånd spendte hende".
Ola Torkelson og Lars Torsteinson Birkeland vitna for Birgitte Gunnarsdotter Kvåle store. Ho hadde sett at Jon hadde tatt Asgjerd i skuldrene og kasta henne til jorda, og etter ho hadde reist seg "spendte hånd hende saa hun faldt Næsegrues".
Retten slo fast at Jon hadde hatt kvinna Asgjerd Kvåle til jorda, men ho hadde visstnok egla han opp på førehand. Han måtte bøta 9 lodd sølv for dette, og til lensmannen 1 ½ rdl i kostnader for prosessen. Lensmannen hadde også reist sak mot Jon for eit slagsmål med Elling Nerstøl, men denne saka skulle venta til seinare. | Kvåle, Jon Sigmundsson (I50)
|
| 922 |
Hennes andre mann Eivind Blehr var en av de sentrale ministre i Quislings NS-regjering under krigen.
Se http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Blehr/utdypning | Brun, Ingrid (I7207)
|
| 923 |
Hennes far er oppgitt aom 'arbeider Peder Iversen | Familie F2790
|
| 924 |
Henrik hadde vært kapellan på Jelsa i Ryfylke før han kom til Søgne. I 1681 ble han kapellan hos sin bror og fikk løfte om å bli hans etterfølger som sogneprest. Da broren omsider døde, var Henrik nær 66 år gammel. Han ble sittende som sogneprest i 14 år. Det fortelles at Henrik de siste årene var så skrøpelig at han måtte støttes inn i kirka.
På sitt sykeleie ba Henrik Reimer om at sønnen Markus Henriksen skulle få slippe fri fra militærtjene- sten. Markus hadde i 1713 tjenestegjort i 4 år under krigen med Sverige. Søstera Sille Marie hadde blitt enke ute på Trysnes. Derfor ba presten innstendig om at sønnen skulle komme hjem og hjelpe familien i ei vanskelig tid. Markus Henriksen kom hjem og slo seg ned som los og gjestgiver i Ny-Hellesund (se Monsøya, bruk nr. 46).
Den neste sognepresten i Søgne ble Torn Sørensen Schive, | Reimer, Henrik Markussen (I6818)
|
| 925 |
Henrik på butikken | Sveindal Austre, Henrik Gunnar Hansson (I3788)
|
| 926 |
Her drev han også landhandel. | Omsland, Syvert Salveson (I3301)
|
| 927 |
Her er en kakeoppskrift fra Anny:
Fru Fuhrs krydderkake
2 kopper vann
2 kopper sukker
1 kopp smeltet smør
250 gram rosiner
1 ss. kanel
1 ts nellik
1 ts. allehånde
Bland alt i en gryte, småkokes i 10 minutter og avkjøles helt.
1 lettpisket egg
4 kopper hvetemel
1 bs natron
Bland i egget og sikt på mel med natron. Stekes i avlang form ved 175 grader i ca. 1 time | Damman, Anny Tomally (I6780)
|
| 928 |
Her er en leksikonartikkel om ham:
http://snl.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning | Angell, Lorentz Mortensen (I9170)
|
| 929 |
Heter Johan Toresen Hovsøren en periode
Heter Heter Johan Toresen Aune da han dør i 1848, 64 år gammel. | Reiten, Johan Toresen (I8692)
|
| 930 |
hjemmedøpt | Leland, Reier Knudson (I9885)
|
| 931 |
Hjemmedøpt | Hegland, Magdalena Rasmusdtr (I10731)
|
| 932 |
Ho dreiv garden saman med broren Lars. Men når Lars var i Amerika, dreiv ho aleine. I 13 år (føre og under andre verdskrigen) leigde ho bort garden til Sofie og Olaf Stordal.
Johanna var på mange måtar eit menneske utanom det vanlege, og då i positiv lei. Ho var kulturinteressert og nasjonal i all si ferd. I fleire år var ho for- mann/kvinne i bondekvinnelaget i Åseral.
Ei stund prøvde Johanna seg som lærarvikar, endå ho ikkje hadde noka
lærarutdanning. Men i ungdommen hadde ho gått «Amtsskolen» for John Seland og ein folkehøgskole på Jæren. Det var i hennes tid at bondekvinnelaget begynte med årvisse «kyrkjegardsdagar», då dei planta og stelte på gravene. | Mjåland, Johanna Olsdtr (I1252)
|
| 933 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Smeland, L. (I11026)
|
| 934 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lindefjeld, M. (I10881)
|
| 935 |
Hos Bent O. Kleveland, sannsynligvis en bror av deres mor Gunnhild Olsdtr Kleveland. Begge foreldrene var døde. | Mjåland, Johanna Olsdtr (I1252)
|
| 936 |
Hos Bent O. Kleveland, sannsynligvis en bror av deres mor Gunnhild Olsdtr Kleveland. Begge foreldrene var døde. | Mjåland, Lars Olson (I1253)
|
| 937 |
hos broren Abraham Pedersen | Smedsland, Anna Sophie Pedersdtr (I2512)
|
| 938 |
Hos sin tante Johanne Iversdtr Smedsland | Smedsland, Anne Marie Pedersdtr (I2510)
|
| 939 |
Hos sin tante Johanne Iversdtr Smedsland | Smedsland, Theodor Pedersen (I8663)
|
| 940 |
Hos snekkermester Peder Schanche i Jumfruegt 6. | Moe, Ole Pedersen (I6173)
|
| 941 |
Hos Stenvor O. Løvsland, sannsynligvis en bror av deres mor Gunnhild Olsdtr Kleveland. Begge foreldrene var døde. | Mjåland, Olav Olson (I1251)
|
| 942 |
Hos sønnen Ole Gundersen Sundet (Homestad) | Sundet, Targier Skodrisdtr (I7771)
|
| 943 |
Hovedmanntal 1769: «Torkel og hustru Jeddu, Peder og hustru Berte, Søren og hustru Ana Christina. Alle fattige jordbrugende.» | Nerstøl Ytre, Gislaug Ellingsdtr (I1373)
|
| 944 |
Hovedmanntal 1769: «Torkel og hustru Jeddu, Peder og hustru Berte, Søren og hustru Ana Christina. Alle fattige jordbrugende.» | Ågedal, Torkel Pederson (I3077)
|
| 945 |
http://www.borchsenius.no/slekt/de%20eldste.pdf
Apoteker i Lüneburg (Hannover) 1625, i Viborg 1630, og senere i Aalborg. Antagelig stammer slekten Borchsenius fra Bork sogn i Ribe stift, Jylland, og har navn etter det (Borch senius - den gamle Borch); etter familietradisjon skal imidlertid apotekeren være født i Lüneburg. Han ble gift, sannsynligvis i Danmark, med Else (Ulse) Pedersdatter og døde i Viborg i 1656. 4 barn. Fra «De Danske Apotekers Historie» bind 1,(note 1) hitsettes følgende opplysninger om ham: Fikk 25/7-1630 bevilling til å holde apotek og vinkjeller i Viborg. Fikk 23/6-1632 bevilget tollfri innførsel av de materialia som til apoteket gjøres fornødent, men skulle svare toll av urter, speseri og allehånde grove varer. Borchsenius synes å ha fått apoteket i god gang, om enn han ikke ble forskånet for vanskeligheter. Den 8/7-1650 innga han fra København en ansøkning til Kongen, hvori han forteller om hvorledes han under svenske fiendtlige innfall (1644-45) har lidt stor skade på grunn av streng innkvartering og annen fiendtlig overlast. Likeledes var der i de tider inntil denne dag gjort ham mektig innpass i hans privilegier av innbyggerne i Viborg. Da han nå vil la sitt «apotek renovere og ganske igjen reformere» og ikke kan gjøre det uten stor bekostning, ber han om at Kongen vil stadfeste hans gamle privilegier og tillike bevilge at alle andre kremmere i byen straks skal avskaffe de urter og speserier og andre varer hvormed de gjør ham skade og avbrekk. Enn videre ber han om å bli meddelt den nåde som andre apotekere så vel i København som andre steder i riket var meddelt, at når de ved døden avgår, skal den apoteker som kommer etter dem, være forpliktet til å kjøpe apoteket, «paa det min fattige Hustru og Børn efter min dødelige Afgang maatte nyde af Apoteket, hvorudi dog staar mestendels min Velfærd». Lensmannen på Hald, Frands Pogwisch, attesterte egenhendig på ansøkningen at supplikantens angivelser var riktige, likesom han fikk støtte av legen Jacob Janus, som anbefalte hans ansøkning i et brev til riksråd Otto Krag, dat. 30/6-1650. Den 10/7 s.å. konfirmerte Frederik III. privilegiet, i alle dets ord, klausuler og punkter. Vel 2 år senere, etter at apoteket var visitert av medikus i Randers Ægidius Jensen og medikus i Aalborg Niels Bendtsen, fikk Borchsenius 3/12-1652 ytterligere bevilling til «fremdeles at nyde Apoteket i Viborg». Borchsenius skjenket Viborg domkirke 3 store fløyelspunger til kollektpenger, hver pung besatt med en liten sølvbjelle. Formodentlig er det til gulvet over hans grav i domkirken at det 5/8-1689 ble kjøpt 200 mursten, da hans grav den gang ble fylt igjen, fordi arvingene ikke ville holde den ved like. Den 7/10 s.å. solgtes graven til overkjøpmann Just Arctander for 30 sldl. Borchsenius bodde i St. Hans gate i en gård som eiedes dels av Viborg hospital og dels av domkirken. Kirkens prioritet i gården var på 400 sldl., hvorav apotekeren årlig skulle betale 12 sldl. i rente; i årene 1643-50 finnes denne inntekt også i domkirkens regnskaber, men fra dette år og til hans død ble den ikke betalt. Gården var etter den tid stadig et dårlig aktivum og stod i flere år helt ledig. Den 21/10-1693 fikk direktørene for Viborg hospital kgl. tillatelse til å selge den og andre hospitalet tilhørende øde gårder ved auksjon, og den solgtes for 230 sld | Borchsenius, Johannes (I7396)
|
| 946 |
http://www.nb.no/nbsok/nb/dde44dd3dc9e6e7c5e81968d2212fc46?index=48#5 | Kilde (S351)
|
| 947 |
Hun ble oppgitt som uægte, og ble sannsynligvis derfor ikke oppført andre steder enn i Fødselstiftelsens bøker? Ektefødte barn skulle også føres inn i foreldrenes menigheters kirkebøker.
Hun ble uansett født et år før foreldrene giftet seg. Hennes mor var da enke, mens faren var ungkar. | Wohlert, Christine Sophie Malene (I190)
|
| 948 |
Hun bodde fra tenårene og opp sammen med sin søster, Bertha, på Smedsland. De bodde hos sin onkel Olav Vormeli, som selv hadde to døtre som var litt eldre, Klara og Selma. Han hadde også hatt 2 døtre til, som døde som barn.
Kari og Bertha ble foreldreløse da begge foreldrene døde av tuberkolose, først moren i -38 og så faren i -42. | Vormelid, Kari Osmundsdtr (I5362)
|
| 949 |
Hun bodde i USA i mange år, men kom tilbake (når?).
Døde etter krigen?
Fra bygdeboka:
Om V. Sveindal br.nr 1
10. OLA Å. VERDAL som fekk auksjonsskjøte i bua etter Anna Sveindal 19-12 1925 for 19.800 kr. Ola gav so den 9-11 1929 skj. til:
11. BERTHA T. SMEDSLAND. Ho betalte 16.200 kr. Eigedomen gjekk så med testamente frå Bertha over til broren:
12. JOHN T. SMEDSLAND. Han fekk skj. 24-4 1948 for 12.000 kr. I bua etter han heiter det at eigedomen så gjekk til:
13. OLA og GJERTRUD SMEDSLAND, og då Gjertrud var død fekk broren heile eigedomen. | Smedsland, Berte Tobiasdtr (I2147)
|
| 950 |
Hun bor i 1910 hos Ole Iversen på Smedsland, og er oppført som pleiedatter. Hennes mor døde på høsten samme året, så det var nok bare en overgangsperiode?
Ole Iversen var enkemann, men datteren Anna (Anna faster) bodde der, og var nok en god hjelp for å ta seg av lille Kristi, som bare var 4 år da hun ble morløs. | Butveit, Kristi Larsdtr (I10940)
|
| 951 |
Hun bor sammen med sine svigerforeldre på Sommerro, Oddernes | Emely (I9114)
|
| 952 |
Hun drev gården, men døde allerede i 1900 av tuberkolose. | Kittelstad, Randi Tallaksdtr (I10054)
|
| 953 |
Hun døde mest sannsynligvis som liten. Hennes far Ivar Pedersen bodde i 1801 på Nerstøl, og var da enkemann. Der er det ingen Berte, eller andre barn nevnt. | Smedsland, Berte Ivarsdtr (I1184)
|
| 954 |
Hun døde som fattiglem | Skeie, Gunvor Olsdtr (I5161)
|
| 955 |
Hun døde som fattiglem, 80 år gammel. | Vikesdal, Siri Asbjørnsdtr (I11529)
|
| 956 |
Hun døde ugift som fattiglem på Botnan (sannsynligvis austre Botnan). | Smedsland, Catrine Sørensdtr (I2522)
|
| 957 |
Hun er da enke etter skibsfører Fredrik Pedersen | Andorsen, Virginie Caroline (I8045)
|
| 958 |
Hun er da enke, og har 4 myndige barn, hvorav 2 var fraværende. | Anne Thomasdtr (I10960)
|
| 959 |
Hun er enke i 1865 | Hanssen, Karen Dorthea Olsen (I6333)
|
| 960 |
Hun er i 1865 33 år gammel og ugift, og arbeider som sypike. | Hagen, Birthe Pedersdtr (I8095)
|
| 961 |
Hun er ikke nevnt i dødsfallprotokollen etter sin far i 1925. Kan hun allerede være død? Eller var det fordi hun ikke var myndig?
Hun døde i 1923 | Pedersen, Ingrid Marie (I8682)
|
| 962 |
Hun er ikke nevnt i folketellingen for 1801, i motsetning til sine eldre hjemmeboende søsken. | Charisius, Octavia (I21272)
|
| 963 |
Hun er nå enke og fattiglem. | Smedsland, Asberg Pedersdtr (I2511)
|
| 964 |
Hun flytter tilbake til Oslo rett etter mannens død i 1898.
I 1900 bor hun i Osterhausgt 29 sammen med 4 ugifte barn. Eldste jente, Katrine Theodora, er kanskje gift?
I 1910 har de flytte over gata, til Jess Carlsens gt 2.
Der bor Marie A. Knudsen med 3 ugifte, voksne barn. Nå har også Olaf M.(artin) dukket opp igjen. Sammen med Anna Margrethe og Reidar Theodor.
Iflg dødsfallprotokollen så døde hun hjemme i Jess Carlsens gt 2 i Oslo.
Det står også at hun etterlater seg 6 myndige barn:
"4 her, 1 paa Lysaker og 1 paa Hønefos. Eiede intet".
De "4 her" må være de 3 som bor i samme hus + Knud som bodde i Trondhjemsveien 3 i 1910 - men som nå i 1923 har flyttet til Osterhausgaten 13?
| Petersen, Marie Amalie (I9888)
|
| 965 |
Hun gikk under navnet 'Lisa på Hauen' | Ubostad, Elisabeth Ånensdtr (I4204)
|
| 966 |
Hun hadde i 1910 vært bosatt i Amerika i over et år så hun emigrerte sannsynligvis dit, og døde i Amerika? | Smedsland, Ranni Larsdtr (I2499)
|
| 967 |
Hun har nå vært enke i 12 år. Det oppgis i folketellingen 1900 at hun driver gjærforretning. | Klosterhaugen, Karen Gurine (I6332)
|
| 968 |
Hun har oppholdt seg i Amerika i over 1 år. | Smedsland, Ranni Larsdtr (I2499)
|
| 969 |
Hun heter nå Høines til etternavn, men bor fortsatt på Titran (?) | Titran, Tora Mathilde (I11809)
|
| 970 |
Hun kalles nå Martha Aanensdatter, fra Fjutlands Prgj. - men det må være riktig person... | Torsland, Marit Ånundsdtr (I9376)
|
| 971 |
Hun oppgis å være jomfru | Familie F3883
|
| 972 |
Hun reiste med Inmanlinjen, i selskap med Helene Torkilsdtr (f.1868), også fra Grindheim (eller Ginheim S. som det står i listene) | Smedsland, Anna Olsdtr (I2144)
|
| 973 |
Hun ser ut til å ha vært ugift i 1925, ved farens død. | Pedersen, Gunhilde Andrea (I8675)
|
| 974 |
Hun skal ha vært litt sykelig, og døde ugift og barnløs. | Flottorp Øvre, Ingeborg Paulsdtr (I11485)
|
| 975 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skeie, K. (I10514)
|
| 976 |
Hun tok sitt eget liv ved å kaste seg i Nidelven. Ble tross dette begravet i Domkirken. | Sommerschield, Elizabeth Henrichsdtr (I19449)
|
| 977 |
Hun var bare 15, men foreldreløs. Bodde/arbeidet hos Ole Tobias Olsson Handeland og Berte Aanensdtr. | Handeland, Anna Olsdtr (I5361)
|
| 978 |
Hun var den tredje dateren med navnet Anna.
Den første, Anna d.e. døde som baby.
Den andre, Anna d.y. overtok bruket etterhvert.
Og den tredje, som bare er oppgitt som Anna, gifter seg med enkemannen etter sin avdøde eldre søster Maern/Mari. - til Hobbesland. | Bryggesåk øvre, Anna Auensdtr (I10085)
|
| 979 |
Hun var fra Treet, som var en plass under Årek, hvor hun var gift to ganger tidligere. | Årek, Eli Sveinsdtr (I9387)
|
| 980 |
Hun var gift med en Hansen i Arendal. ?
Men ved farens død i 1925 står hun fortsatt oppført med navnet Pedersen.
Det kan jo være feil gravstein, men navnet Petrea Ellevine er jo meget uvanlig, ville jeg tro? Og fødselsåret passer også.
Gravlagt på Spanskestykket:
Felt F, rad s, gravnr 01 | Pedersen, Petrea Ellevine (I8673)
|
| 981 |
Hun var Norges nest-eldste person i flere år, og ble 110 år gammel. | Nøkland, Jenny Ommundsdtr (I10860)
|
| 982 |
Hun var såkalt uækte barn. Moren var gift, men fikk Jenny med en annen mann mens ektemannen var i Amerika. Merkelig nok er hun i folketellinga oppgitt som Jenny Olsdtr, og ikke Jenny Johansdtr som man skulle tro. Hennes far het Johan Olsen. | Kampstuen, Jenny Johansdtr (I9478)
|
| 983 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Vormelid, B.M. (I5364)
|
| 984 |
Hvor de døde midvinters 1840 både han og kona Sidsel. | Kollungtveit, Ståle Olson (I3807)
|
| 985 |
Hvor de døde midvinters 1840 både hun og mannen, Ståle. | Kittelstad, Sidsel Olsdtr (I3809)
|
| 986 |
Hvor nå det er hen... | Wohlert, Magnus Ernst Christian Fredrick (I206)
|
| 987 |
Hvorfor ikke allerede fra 1819? | Familie F12
|
| 988 |
Høgedal terrasse
Felt F
rad b
gravnr 12 | Karlsson, Karl Abraham (I9100)
|
| 989 |
Høgedal terrasse
Felt F
rad b
gravnr 14 | Pedersen, Anna Sofia (I8676)
|
| 990 |
Høgedal terrasse:
Felt F
rad b
gravnr 14 | Karlsen, Gustav Arvid (I9090)
|
| 991 |
Høversland: Bnr. 6 og 7 - EIKERAPEN:
Han fekk bygselsetel på ¾ hud krongods 1720. Han kjøpte dette bruket 1728 då heile garden blei løyst frå krona. Då lånte han 60 rd. av Gunleiv Olson Lauvsland mot pant i garden. | Espeland, Torjus Stianson (I2243)
|
| 992 |
Høyst sannsynlig var hun da "satt bort" til slekt, da hennes far døde en mnd før konfirmasjonen, og moren bare få mnd senere. | Kierulf, Anne Catrine Olsdtr (I2124)
|
| 993 |
I 1875 budde Tobias med huslyden på Verdal vestre, der tre av borna er fødde. Dei
budde i Tilhaugen då Kari blei født i 1878. Sonen Torkel blei født på Kvåle.
Mora, Torborg, var kjent som ei svært flink syerske. Daniel Koren skriv i «Omkring
Lindesnes» (1914): «det at lægge en stak var ogsaa en hel kunst. Derfor var syersker
som var særlig flinke til dette arbeide, søkt over mange bygder. Eiken var kjendt for
sine flinke syersker. Herfra var ogsaa den sidste av de mer ansete, om hvem traditio-
nen fortæller, Torborg Kvaale. Hun var en mester og hentedes langveis, især naar det
gjaldt at lægge en brudestak.»
Ved skiftet etter Tobias som då hadde tatt etternamnet Kvåle, fekk enkja grunnboks-
heimel til bruket.
Arvingane skøytte over bruket i 1936 til medarving «b»Torkel Kvåle«/b» | Familie F15
|
| 994 |
I 1631 var Jørgen nemnt på Tveiten. Sonen Sigmund vitna i ei rettssak at han var født på Tveiten. Det er truleg at huslyden budde der ei tid. Frå 1631 var Jørgen nemnt som skattytar på Skeie søndre i klassen for ødegaardsmenn. Jørgen betalte koppskatt for seg, kona, ein son og ei tenestejente på Skeie i 1645. Han fekk 1646/47 bot for han skar Sven Østerhus.
Etter ei skatteliste frå 1644, åtte Jørgen 1 hud og 3 ½ eng i garden. I 1645 var Jørgen ført opp med 1 hud, og Tomas og Ola Larssøner Ertseid. Sør-Audnedal hadde 1/3 hud saman. Den siste halve huda åtte «Kronen». Frå 1647-1661 hadde Jørgen 1 ½ hud i Skeie søndre. Jørgen bygsla den halve huda som «Kronen» åtte frå 1639-1646. På skiftet etter Jørgen Sigmundson frå 1651 fall det 4 ksk på brorlotten og 2 ksk på søsterlotten. Arvingane etter Jørgen fekk 1651/52 bot fordi skiftet ikkje blei halde innan fastsett tid. Frå 1650-1652 brukte Torborg halve garden. Ho er truleg enkja etter Jørgen. Kjetil og Peder sat samstundes med den andre halvparten. Frå 1658/59 var garden delt mellom dei tre eldste sønene. | Tveiten, Jørgen Sigmundson (I7563)
|
| 995 |
I 1645 svarte Gjøa koppskatt for seg og ei dotter. | Gjøa (I3459)
|
| 996 |
I 1697 gjorde Jørgen forlik med Ånen Gunleivson Haddeland og broren Ola Gunleivson Gardøl om at dei årleg skulle ha ½ tønne korn i leige for 4 ksk i Kvåle. Jørgen selde nokre jordstykke i 1699 til Sigmund Steinarson Kvåle for 38 rdl.
På skiftet etter Jørgen i 1706 kom det m a fram at han hadde pant i 4 ksk i Kvåle. Det var lausøyre for mest 16 rdl til deling mellom arvingane. Av bruket på 17 ½ ksk var 3 ksk pantsett til Ulrik Jonasson Undal for 18 rdl. Torstein Ellingson Stulien hadde pant i 8 ksk for 60 rdl. For rentene skulle Torstein årleg ha 12 nottung såkorn og føde til fire sauer. 6 ½ ksk blei delt mellom enkja og borna. Bruket til Jørgen utgjorde i alt truleg 1 hud 1 ½ ksk. Sonen tok over. | Familie F1260
|
| 997 |
I 1737 den 27. juli var lensmann Nils Christensen i Konsmo og lagrettemennene Aanon Thoreson Hjemlestad og Mikel Olson Kråkeland på Stedjan for å ordna ein strid millom Ole Osufson og Ole Bjørnson i Breilid om Stedjemyra. Breilid-bonden hevde at Stedje-bonden hadde teke større rydning i myra enn han hadde lov til. Mennene fann at Stedjan ikkje åtte heile Storemyr vestanfor garden, og dømde slik at partane skulle hava etter deira «lod og anpart», og let Ole Bjørnson få - «den saakaldet gamle oprøddede slaatte, kaldet Ile». Her sette dei steinar og fastsatte at dersom nokon påanka semja, skulle han betala 6 rd. i bøter - «hvilket partene med haandslag stadfestede». | Stedjan, Ole Osufson (I5024)
|
| 998 |
I 1772 hadde Ole to saker med brannane. Den eine galdt eigedomsretten til eit skogstykke frå «Entrebekken» og heimover mot «Selandsjordet ». Stykket blei delt. Andre saka galdt lastevegen frå Leland til Lakstad- skotet ved Mandalselva. (Sjå under «Krokan»).
I 1793 har Ole Madson sak mot Marcus Kiddelson som budde på «Øvre Leland». Saka galdt ½«i» «/i»hud. Marcus budde der. Dette må truleg vera Lisle-Leland. Ole vann saka, han hadde odelsrett. Marcus måtte flytta frå. | Leland, Ole Madsson (I3427)
|
| 999 |
I 1791 makeskifta Ommund bruket mot eitt bruk på Blåka ytre frå svogeren. | Familie F1345
|
| 1000 |
I 1798 ville Hans og Kari halda skifte. Ved registreringa då blei garden
verdsett til 72 rd. Men skifteoppgjeret drog ut, og 2 år seinare blei det
halde ny takst på bruket, avdi det då skulle vera 4 vurderingsmenn i
staden for 2 ved slik takst. Verdet på garden auka då til 500 rd. Denne
høge prisen fortel oss både om verdemink.av riksdalaren og om at det no
skulle vera slutt med dei låge odelstakstane på gardane.
Skiftet blei avslutta hausten 1802. Dei gamle tok då av 2½ ksk. til fol-
logstrygd og dertil 4 kyr, 6 sauer og 4 geiter. Til deling mellom borna var
det då att 203 rd. | Familie F2744
|
