# |
Notater |
Linket til |
601 |
Enke i 1773, ved morens skifte | Øydne Ytre, Barbara Jonsdtr (I6923)
|
602 |
Enke i 1900, etter en Langfeldt | Hansen, Randine (I21541)
|
603 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wohlert, H. (I1429)
|
604 |
Er enke ved folketellingen 1801 | Anne Mortensdtr (I4479)
|
605 |
Er enkemann i 1865 | Vatne Østre, Erik Christenson (I5416)
|
606 |
Er i 1865 enke, og bor i Høllen | Tangvall, Rachel Giertsdtr (I6098)
|
607 |
Er igjen i arbeid som bødker | Skjoldnes, Hans Tobias Svendsen (I3003)
|
608 |
Er nå føderådskone | Refsnes, Gjertrud Olsdtr (I19280)
|
609 |
Er nå føderådskone hos sin datter Marie | Ågedal, Ingeborg Olsdtr (I5170)
|
610 |
Er nå føderådsmann | Smedsland, Ole Knudson (I2136)
|
611 |
Er nå føderådsmann hos sin datter Marie.
Står at han er født i 1854, men dette må være feil, da alt annet stemmer her. | Smedsland, Lars Pederson (I3315)
|
612 |
Er oppgitt som gift, men ingen mann nevnt..
Han må nok hete Lars, da hun har to Larsdøtre-barn..
I folketelling for 1910 står det at mannen dro til Amerika for lang tid siden! | Nybuvangen, Eline Larsdtr (I17709)
|
613 |
etter Annas far Ole Johnson Mindrebø | Sveindal Austre, Ole Sørenson (I3753)
|
614 |
Etter at Eiken blei eigen kommune i 1916, var Anstein den første valde ordføraren i ein toårsperiode. Han var også ordførar i åra 1922-1925.
I 1925 blei det oppført nytt driftsbygg på bnr 3. Anstein overførte bnr 4 Eiken utan tinglyst skøyte til sonen Pål. | Eiken øvre, Anstein Pålson (I11513)
|
615 |
Etter at faren døde slet de kraftig økonomisk. De fikk bl.a. penger fra Fattigkasse som støtte ved konfirmasjonen hennes: kr 3 ? | Jørgensen, Hanna Frantsine (I20318)
|
616 |
Etter Johns død fekk son hans, Osmund, garden. Men han døde ugift i 1771. Ved skiftet etter han møtte det fleire åsdøler med Anders Gunnuson i brodden. Dei påstod dei var arvingar, og då skrivaren spurde um det ikkje var fleire som hadde arverett, svara dei nei, endå dei godt visste at Osmunds bestemor Susanna Pedersdotter, enno var i live. Dei delde so arven. Garden som vart lyst til auksjon, kjøpte Anders Gunnuson for 1600 rdl.
Dette var sjølvsagt heilt ulovleg, og Anders Gunnoson fekk då ogso straks etter skiftet var slutt 2 stemningar: Susanna Pedersdotter som var eine arving kravde nytt skifte, og Torkeld Johnson, eldste son til John Torkeldson og Randi, stemde på garden som han meinte han hadde odelsrett til og difor kunde Tøysa inn for 400 rdl., som han var sett i ved skiftet etter John Sørenson i 1760.
Anders Gunnuson som skyna det bar galt avstad prøvde so eit nytt fantestykke: Han fekk «forført og forledet» Susanna til å skriva under ei «Contract» som gjekk ut på at arven etter Osmund Johnson skulde delast likt millom Susanna på den eine sida og han og dei andre arvingane på den andre.
Det er truleg sant det Susanna som no var svært gamal seinare segjer, at ho «ikke forstoed eller vidste hvortil denne Contract Sigtede». Då ho fekk greida på det gjekk ho difor ifrå heile avtalen og kravde dom i saki. Ved domen som fall i Christiansands Laugting 1776 vart det fyrste skifte «tilsidesat og henvist til nydt Skifte og Deling». Men sjølvsagt anka Anders Aasland saki inn for Kristiansands baugrett.
Torkel tapte si sak i underretten. Men ogso han anka til laugretten. Medan saki gjekk der, gjorde han og Susanna ei avtale um at han skulde få dei 2 huder i Sveindal for 400 rdl. på det vilkor at han la ut pengar til saki hennar med Anders Aasland.
I laugretten tapte Anders Aasland båe sakene:
Det skulde nytt skifte som underretten hadde sagt, og Torkel Sveindal skulde ha garden
Straks etter at desse domane var sagde gjorde Susanna, Torkel og Anders Aasland ei skriftleg semja um at no skulde all strid millom dei vera slutt. Anders skulde i eit og alt retta seg etter domane, og Susanna og Torkel skulde som vederlag for dei utlegg han hadde hatt betala 100 rdl., dersom han ikkje braut forliket.
Men det gjorde han. Då tidi kom vilde han ikkje gjeva frå seg garden, men sette inn leigefolk som um han var den rette eigaren. Det vart då sjølvsagt ei ny sak som Andres tapte med glans både i underretten og laugretten, og Torkel fekk garden.
Men Anders gav seg endå ikkje. Han anka sak! inn for «Oberhoffretten» og klaga yver at Torkel på «en lovstridig og næsten voldsom maade haver udkastet hans Leilendinger» uten å ha betalt det Anders hadde tilgode. I «Oberhoffretten» gjekk det reint galt. Han tapte saki og måtte i «Kost og Tæring» betala 30 rdl. til Torkel Johnson.
Etter endå ei sak som gjekk både i underretten og laugretten fekk Anders dei 100 rdl. han etter semja skulde ha av Susanna og Torkel, då det ikkje var sagt tydeleg nok at han skulde tapa desse pengane dersom han braut forliket.
Torkel Johnson blei ei svært rik mann. Han var ikkje gift og døde i 1829 , 84 år gamal. | Sveindal, Osmund Johnson (I3151)
|
617 |
etter Knud Larson. Hans mor, Anna Staalesdtr Kollungtveit, hadde giftet seg med Notto Tollefson Sveindal A. etter at hennes første mann, Ole Knudson K. var død.
Han makeskiftet med Knud Larson Nerstøl mot en del av Kollungtveit. Han fikk 10 eng. i Sveindal A. og Fugletveit, mot 8 3/4 eng. i K., hvor det var bedre bonitet på jorden. | Kollungtveit, Knud Olson (I3802)
|
618 |
etter sin bestefar Thore Olson. | Sveindal Austre, Thore Larsson (I3735)
|
619 |
etter sin far Ole Joensen | Sveindal, Thore Olson (I4532)
|
620 |
etter sin fetter Ivar Abrehamson Sveindal for 73.900 kr. | Sveindal, Kjell Arnold Olson (I3709)
|
621 |
etter sin kones fetter Thore Larson | Øydne Øvre, Ole Sørenson (I4763)
|
622 |
Etter sin morfar Tor Olavsson. Sammen med sin bror Gunnulv. | Nordgard-Espeli, Salve Olavsson (I5271)
|
623 |
Etter sin morfar Tor Olavsson. Sammen med sin bror Salve | Espelid, Gunnulv Olavsson (Nordgard) (I2209)
|
624 |
etter sine foreldre for 400 spd. | Sveindal Austre, Søren Olson (I3737)
|
625 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Smith, A. (I9348)
|
626 |
F. 1/6-1707 i Sal, døpt 15/6 s.å , død 13/6-1763 i Nes , Hallingdal. Fra sitt 7. år oppholdt han seg hos major Fredrik Sehested, til han i 1724 kom på «den øverste Post udi Mester-lectien» i Viborg skole under rektor, magister Nicolaus Schive. Han ble 1726 deponert til Universitetet i Kbh. med godt testimonium, tok ex. philos. (haud ill.) i 1727 og baccalaurgraden i 1728, etter noen ganger å ha disputert offentlig for «de Julers Stipendium som han nød 1727 -1729»; han bodde på Regensen og spiste på klosteret. I nov. 1728 fikk han post hos provsten i Thisted, Aalborg stift, hvor han preket 2 ganger om uken, men hadde fremdeles sitt stipendium i Kbh. Sogneprest Hans Frisach i Lom, Norge, valgte ham i 1731 til huslærer, og han underviste og studerte teologi til han i 1734 tok embetseksamen i Kbh. I 1735 ble han personellkapellan hos sogneprest Andreas Munch i Vågå og ordinertes 4/10 s.å. av biskop Peder Hersleb i Akershus. I anledning av den påtenkte, men oppgitte innrykking i Sverige fikk han ansettelse som feltprest 13/9-1743, men fortsatte samtidig som kapellan i Vågå, inntil han 1/7-1745 ble utnevnt til sogneprest i Luster i Sogn. Han ble 11/10-1754 sogneprest i Nes, Gol, Hemsedal og Flå. Jens B. og hans bror Matthis (jfr. nedenfor) var formodentlig de første Borchsenius'er som kom til Norge. Gift 29/2-1736 i Vågå med Anna Munch, f. 28/5-1704 i Dallerup, Jylland, død 8/9-1793 på Christianslund i Aurdal hos sin datter og svigersønn kaptein Selmer. Anna M. var datter av Andreas Sigvardsen Munch (f. 8/3-1669 i Lesja, død 2/8-1737 i Christiania), prest i Dallerup fra 1698 og sogneprest i Vågå fra 1722, og hustru Else Cathrine Eggertsdatter Stockfleth (død 7/8-1757 i Vågå, 85 år gammel). Se Norsk slektshistorisk Tidsskrift bind XIII s. 149 flg. om Jens B. og hans hustru og deres etterkommere | Borchsenius, Jens Johansen (I5965)
|
627 |
Faddere var:
Børuf Knudsen
Anders Paulsen
Osuf Torjusen
Lisabeth Sørensdtr
Susanna Larsdtr Haaland | Håland, Ole Olson (I4874)
|
628 |
Faddere var:
Jens Mikalsen Egvaag
Henrik Hansen Egvaag
Anders Samuelsen Skjoldnes
Helene Mortensdtr Egvaag
Benedikte Severine Andersdtr Jølle - søster av moren?
| Samuelsen, Syvert Mikal (I17490)
|
629 |
Faddere var:
Mek. arb. Georg Ellingsen og h. Marie.
Foreldrene
Gbr.søn Olav Smedsland | Petersen, Olaf Arne (I1297)
|
630 |
Faddere var:
Torjei Torjeisen Ljosland (morfaren)
Ole Olsen Pytten
Aanen Olsen Pytten
Siri Torjeisdtr Ljosland
Berthe Olsdtr Pytten | Ljosland, Olav Aslaksen (I10495)
|
631 |
Faddere. Frk Alfrida Barexstein, møbelsnekker Hans Hansen, foreldrene | Karlsson, Karl Abraham (I9100)
|
632 |
FAddere:
Ingeniør Georg Ditlefsen
Kaptein Gunnar Tofteland
Styrmann Reinhardt
Fru Anna Ditlefsen
Frk Agda Føreid | Ditlefsen, Karen Bodil (I5938)
|
633 |
Faddere:
Lars Stendahl, Søgne
Ferdinand Langfeldt, Kr. sand
Gunnar Tofteland
Helene Rasmussen Føreid
Mathilde Ditlefsen Lunde | Ditlefsen, Kirsten Helena (I6065)
|
634 |
Faddere:
? ? Møller
Ole Salvesen
Joachim Kier. (?)
Madame Andorsen
Jomf. Gurine Andorsen
alle fra Mandal
Søren herer nå:
Søren Pedersen Mandal | Pedersen, Theodor (I8037)
|
635 |
Faddere:
Aanen Aanensen fra Egen
Tolli Torkelson fra Stensland af Ousta sogn
Siri Haaskuldsdtr fra Mydland
Jens Staalesen fra Daland
Abel Jensdtr Daland | Daland, Peder Berthelsen (I7738)
|
636 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Karlsson, I.E. (I9098)
|
637 |
Faddere:
Fredrik Ditlefsen Lunde
Herlof Andersen Høllen
Kristoffer Føreid
Inga Ditlefsen Lunde
Julie Føreid | Ditlefsen, Else Maria (I6067)
|
638 |
Faddere:
Fru E. C. Heierdahl
Madam Ødegaard
Jomfru Juell
Ritmæster Thesen
Handlsfulmægtig Heierdahl
Peder Lemmik Juell | Juell, Niels Helmer Adolf (I5951)
|
639 |
Faddere:
Gabriel Salvesen
Bernt Skjoldnes
Wilhelm ibid (Skjoldnes)
H. Ollu (?) Abrahamsdtr
J. Bergitte Sørensdtr Egvaag | Skjoldnes, Samuel Svendsen (I17494)
|
640 |
Faddere:
Grdbr. Rasmus Kristensen Føreid
Kjøbmnd(?) Ole Rasmussen (Grimstad)
kapt. Guttom Andreassen Sangvik (??)
Kone Marie Rasmussen Føreid
Pige Marie Rasmusdtr. Føreid
| Føreid, Sigrid Rasmussen (I6017)
|
641 |
Faddere:
Kbmd Gjert Gjertsen
Fogd(?) og Toldsagfører(?) Scheel
Kbmd Blom
Student(?) Ditlef Jæger(?) i Mandal
Frederikke Andorsen
og Jfr Marie Pedersen af Mandal (datteren?) | Pedersen, Frederick Gottlieb (I8044)
|
642 |
Faddere:
kbmnd Tønnes Reimert
Theodor Pedersen
Emil Inga**
Einar Isaksen
fru Agnes Kraft
og Thorn Reimert i Mandal. | Reymert, Elisabeth (I8337)
|
643 |
Faddere:
Kirsten Rasmussen Føreid
Georg Ditlefsen Høllen
barnets far
Elsie Kristensen Høllen
Ragna Rasmussen Høllen | Ditlefsen, Signe Margrete (I6066)
|
644 |
Faddere:
Kone Hanna Eriksen
Kone Kate Kozyrinski
Skomaker Thron Eriksen
lærer Arnt Sivertsen
kunstdreier Thorvald Eriksen
| Nilsen, Albert Johan Eriksen (I182)
|
645 |
Faddere:
Kreidal (?)
Ole Løvdal
S Guluvsen
Gulu Andorsen
Madame Gulusen
Antonetthe Torkilsen Malmøe | Pedersen, Marie Fridriche Sørensdtr (I8036)
|
646 |
Faddere:
Landh. Karel Hansen (Høllen)
Kontorist Karl Johan Kristensen (Stausland?)
Lærer(?) Theodor Kristensen
Enke Kristine Reinert(?)
Pige Elisabeth Kristensen (Kr.sand) | Ditlefsen, Frits Magnus (I6016)
|
647 |
Faddere:
Moderen,
Kone Hansine Rasmussen,
Faderen,
skrædder Oluf Rasmussen
tjener Jacob Nilsen
| Nilsen, Berly (I215)
|
648 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gullhav, T. (I9099)
|
649 |
Faddere:
Niels Borge
Marius Borge
Anders Houge (Borge?)
Aase Rødland
Brithe Iversdtr Rødland
| Borge, Johannes Johannessen (I313)
|
650 |
Faddere:
Ole Danielsen Rugland
John Bentsen(?) Rosseland
John (Tobias?) ??sen vestre Haaland
Ingeborg Olsdatter Rosseland
Anne Sofie Pedersdatter f.t. Sodeland (?) (storesøsteren)
Arbeider Peder Iversen Smedsland (1821)
Inger Larsdatter (1826)
Brandsdal i Grinnem hvor barnet oppgies at være født. | Smedsland, Anne Elisabeth Pedersdtr (I8666)
|
651 |
Faddere:
Ragnhild Jørgensen, Tv.
Gunda Jørgensen, d.o.
Carl Andersen, d.o.
Helman Andersen, skomager?? Landås | Pedersen, Peder Ingolf (I8669)
|
652 |
Faddere:
Rejer Evensen Fiddje
Daniel Evensen
Gunder Torkildsen ibo
Siri Nielsdtr ibo
Randi Jørgensdtr Løvdal | Fidje, Siri Olsdtr (I6099)
|
653 |
Faddere:
Salve, Iver, Tollag, Anna og Barbro - alle Sveindal. | Sveindal Austre, Søren Olson (I3737)
|
654 |
Faddere:
Snekker Ellef Ellefsen
frk Inga Pedersen (fortsatt ugift tante)
foreldrene | Carlsen, Elsa Cecilie (I9097)
|
655 |
Faddere:
Sognepræst ?? Fabricius i Mandal
Kbmd Christen Blom på Malmø
Kbmd Andreas Svendsen i Mandal
Handelsbetjent Torkel Pedersen (broren?)
.. noe uleselig ..
Marie Pedersen (?) | Pedersen, Julie Sørensdtr (I8043)
|
656 |
Faddere:
Stian Pedersen Støle
Astri Rejersdtr Støle
Aanen Aanens fra Egen
Anne Aanensdtr fra Egen
Olu Aanensdtr fra Egen | Dalland, Astri Berthelsdtr (I7739)
|
657 |
Faddere:
Svend Leire
Willum Sangvig
Niels Sangvig
Kirstine Leire
Frederikke Sangvig
| Sangvig, Vilhelm Andreassen (I6085)
|
658 |
Faddere:
Søren, Ole, Jedlou(?) Torgjusdtr., Jertru Olsdtr, Berthe Svendsdtr Smedsland | Smedsland, Anne Marie Pedersdtr (I2510)
|
659 |
Faddere:
Tolli Andorsen
Sr Løvdal
Niels Salvesen
Madam Andorsen
Gurine Andorsen
| Pedersen, Peder Sørensen (I8035)
|
660 |
FAddere:
Torgie Olson Dalland
Anne Rejersdtr Støle
Knud Salvesen Mydland
Ragnil Aanensdtr fra Egen
Oluf Aanensdtr fra Egen | Dalland, Torbør Berthelsdtr (I7740)
|
661 |
Faddere:
Urmaker Christian Bendiksen
g. Anna Bendiksen, bokholder
Wilhelm Jørgensen, ug Borghild Hellevig | Nilsen, Egil (I42)
|
662 |
Faddere:
«tab»Mad. Mallene Maria & Hans Kierulfs
Monsr. Christen Olsen Wiborg
Monsr. Morten Kierulf
Mad. Ursula Cathrine von der Burg
Jomfru Anna Cathrina Kierulf | Kierulf, Anne Catrine Olsdtr (I2124)
|
663 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Pedersen, P.M. (I9102)
|
664 |
Faddere: Snekker Gustav Karlsen (onkel) Høiveien
Billetør Olaf Erling Pedersen (onkel) Damgaten
Frk Gundine Osuldsen
barnets mor
| Hansen, Lars Christian Birger (I9106)
|
665 |
Fadderne var:
fru Hanne Eriksen
typograf Oluf Hansen
maskinist Johan Nilsen | Nilsen, Margit Sofie (I214)
|
666 |
Familien bodde først i Mandal, deretter noen år på Leire, som svogeren Svend Andersen eide. Samme bruk som Hans Tag Hanse senere eide.
Deretter flyttet de til Høllen. | Familie F1894
|
667 |
Familien bodde på Store Opshus i Valle sogn da han ble født/døpt i 1797.
I 1801 på Våge øvre i Spangereid sogn. | Våge øvre, Bernt Christian Ariansen (I7750)
|
668 |
Familien er ført under Blåka ytre. Dei fekk fem born på Kvåle. | Familie F1348
|
669 |
Familien Søren/Jorand Telhaug forpaktet br.nr. 5 av ham fra 1911-1917.
| Kollungtveit, Knut Olson (I7706)
|
670 |
Far til Søren Jonasson var komen frå Ubostad.
Faren heitte Jonas Larson Ubostad. Han var gift med Susanna Johnsdtr. Sveindal.
Far hennar heitte John Sørenson, og oldefar hans var Bjellandspresten Søren Schive.
«i»Søren var litt av ein ertekrok. Han var stundom litt for ihuga til å erta opp folk. To av gutane hans, Ole og Tobias, blei seglskutekapteinar. Søren fekk ofte pakkar frå dei, med utanlandsk kjeks, drops m. m. Dette samla han på og gøymde og spandera av det av og til. Det var han som rengde husmannsplassnamnet «Lelandsskardet» til «Rumpeskardet».«/i» | Botnan Vestre, Søren Jonasson (I3121)
|
671 |
Faren forpaktet ulike gårder rundt omkring i EIken. Da hun ble født oppgis det i kirkeboka at de bodde på Ødegaard. Dette er et lite bruk på heia nordvest for Øvre Vatne og Hobbesland. | Handeland, Anna Olsdtr (I5361)
|
672 |
Fearnley var elev ved Den kongelige Tegneskole i Christiania i 1819-21.[1] Etter å ha vunnet en premie reiste han til København og ble skrevet inn ved Kunstakademiet i 1821. Her var han elev av C.W. Eckersberg frem til han reiste til Stockholm for å studere ved Kungliga Akademien för de fria konsterna under Carl Johan Fahlcrantz. I 1828 reiste han til Dresden hvor han var Dahls elev.
Sommeren 1826 reiste I.C. Dahl gjennom Norge og i Sogn møtte han Fearnley som ble hans elev.[3] Både Fearnley og Dahl brukte «Slindebirken» som motiv etter denne reisen.[4] Noen år tidligere hadde Johannes Flintoe gjort samme reise og brukt samme motiv. Welhavens dikt «Det fredede Træ» handler også om Slindebjørka.
Fearnley var på flere studiereiser i Norge i 1824 og 1826, i 1832 Italia, 1835 Paris og 1836 London, 1838 gjennom Tyskland og Sveits til Norge. | Fearnley, Thomas (I22000)
|
673 |
Felt 19
Rad 2
Gravnr 19-1 | Knudsen, Katrine Theodora (I9895)
|
674 |
Felt 19
Rad 2
Gravnr 19-4 | Holm, Brynild (I9914)
|
675 |
fikk borgerbrev for å drive handel | Sæd, Petra Ingebor Olsdtr (I3865)
|
676 |
Fikk da skjøte fra sin mor Ranni. | Sveindal, Iver Tollefson (I3307)
|
677 |
Fikk tinglyst skjøte på gården etter sin mor Kari Olsdtr Bransdal. Var da allerede nær 60 år gammel.. | Bransdal, Fredrik Torkelsson (I5497)
|
678 |
Fikk tinglyst skjøte på gården etter sin mor Kari Olsdtr Bransdal. Var da allerede nær 60 år gammel.. | Familie F2930
|
679 |
Flytta til bnr. 8 på Torsland | Pytten, Torstein Olavsson (I10519)
|
680 |
Flytta til Fiskland, 'Der ute'. | Øyulvstad, Osmund Svennson (I8433)
|
681 |
Flytter til Kvåle store. | Familie F1289
|
682 |
Flyttet med hele familien. Men de tre barna fra første ekteskap ble værende i Åseral. | Torsland, Mads Fredrikson (I5324)
|
683 |
Flyttet til Bjørkenes og Mandal | Smeland, Bolette Salvesdtr (I9763)
|
684 |
Flyttet til Bjørkenes og Mandal.
Måtte dra fra Bjørkeneset pga økonomiske problemer. Bruket der solgt tilbake til faren og Søren Jaabæk.
I Mandal drev de losjihus i Øvrebyen, og huset der skal visstnok gå under navnet Bjørkeneset fremdeles (da Holums bygdebok ble skrevet ihvertfal..) | Nøding Øvre, Erik Andreas Tollisen (I9762)
|
685 |
Flyttet til bnr. 1 på Torsland | Pytten, Olav Olavson (I10518)
|
686 |
Flyttet til Daland i Spangereid, hvor han ble gfit med Gjertrud Oddsdtr. Daland.
Han skiftet også navn fra Bertor til Bertel. | Smedsland, Bertor Pederson (I1369)
|
687 |
Flyttet til Konsmo. | Apåsæ, Thore Jørgenson (I7762)
|
688 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Smeland, A.I. (I11027)
|
689 |
Flyttet til Ubostad fra Sveindal.
Abraham var lærar i heimbygda og ordførar i mange år. Han bygde husa som står nå på br.nr 3 "Der nede" på Ubostad. | Sveindal, Abraham Iverson (I1180)
|
690 |
Flyttet til Vegusdal - har etterslekt der? | Smeland, Åsulf Olsson (I9373)
|
691 |
Flyttet til Åsen i Evje | Ljosland, Nere Jonson (I10631)
|
692 |
Folkerettsjurist, godseier og NS-politiker. Foreldre: Overrettssakfører, senere statsminister Otto Albert Blehr (1847-1927) og Randi Marie Nilsen (1851-1928; se Randi Blehr). Gift 1) 1914 med Signe Aschehoug (1894-1925), datter av forlagsbokhandler Hieronymus Aschehoug (1846-1902) og Anna Hermine Steenbuch; 2) 1926 med Ingrid von Hanno f. Brun (15.5.1898-1976), datter av tannlege Johan Brun (1864-1941) og Helga Marie Natvig (1874-1959), ekteskapet oppløst 1928; 3) 1937 med Mait Oreman (29.10.1910-), datter av Carl Oreman (1878-1932) og Brita Trygg (1874-1954).
Eivind Blehr var en av de sentrale ministere i Vidkun Quislings regjering 1942-44. | Blehr, Eivind (I7209)
|
693 |
Folketelling | Jørgensen, Anna Eriksdtr (I8667)
|
694 |
Folketelling | Jørgensen, Erik (I9065)
|
695 |
Folketelling 1900:
Sygni satt i 1900 som eier (og beboer) av et hus på Solheim Nordre i Aarstad herad. Der innlosjerte hun 3 familier i tillegg til seg selv, så huset må ha vært ganske stort.. | Rambjørg, Sygni Hansdtr (I842)
|
696 |
Folketellinga 1910 | Haugland, Jens (I4662)
|
697 |
for 400 spd fra Gunnar Tollakson Kvåle | Foss, Ånen Toresen (I255)
|
698 |
For enka møtte faren, Jens Simonson Ask. | Haugland, Torjus Aanenson (I4705)
|
699 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bjerland, S.T. (I1321)
|
700 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holmås, H. (I1518)
|
701 |
For til Holland iflg bygdeboka for Bjelland | Smedsland, Peder Thomasson (I3371)
|
702 |
For å jobbe. Han reiste med ALLAN.LIV. | Haugeland, Reinert Tobiassen (I11583)
|
703 |
For å søke hyre som maskinist.
| Sæd, Peder Mathias Olson (I3864)
|
704 |
fordi han «forløb legeren ved Svinnesund» | Flottorp Ytre, Sigmund Steinarson (I74)
|
705 |
Foreldre er oppført som boende på Sangvik i 1884, ved dåpen.
| Føreid, Sigrid Rasmussen (I6017)
|
706 |
Foreldri hennar var Torgrim Aasufson Haavorstad og Anna Olsdotter, fødd 1787.
I 1813 var Torgrim soldat og låg i Kristiansand. Men då so ufreden ed Sverige kom på i 1814, måtte han austyver til grensa. Fyrr han reiste dertil vilde kona hans, Anna, ta avskil med han. Men koss skulde ho koma til Kristiansand? Jau, medbestemor på ryggen gjekk ho den lange vegen millom Verdal og Kristiansand både fram og attende.
Torgrim fall ikkje i krigen. Men han blei sjuk og døde på Moss. Sjukdomen fekk han av å leggja seg ned og drikka i ei kjelda. Det var nokon som advara han. «Vatnet i denne kjelda er so kalt det er speleg,» sa dei. «Å,» svara han, «me hev kalde kjeldor på Verdal au.» | Håverstad, Torgrim Aasulfson (I3203)
|
707 |
Forlovere ved bryllupet var:
Ole Iversen Smedsland og Iver Davidssen Sveindal.
| Familie F821
|
708 |
Forlovere:
Brudens fader
Edvard Theodor Eriksen Mandal | Familie F2681
|
709 |
Forlovere:
G. Giertsen
M. C. Knutzon
| Familie F2588
|
710 |
Forlovere:
Kirkesanger Willumsen og Svend Salvesen Skjoldnes (hans far)
| Familie F1300
|
711 |
Forlovere:
Kjøbmand Evensen
Løytn. Storm(?) Torgersen | Familie F1811
|
712 |
Forlovere:
Knud Gunlefsen Haaland (f Øydne Øvre)
Gunder Iversen Sveindal (Svindahl) (bror av Asborg Ivarsdtr Sveindal A.)
| Familie F1465
|
713 |
Forlovere:
Peder Berthelsen (broren)
Aanon Pedersen fra Egen | Familie F2487
|
714 |
Forlovere:
Søren Knudson Aasland og Ole Olsen Nordgarden. | Familie F720
|
715 |
Forlovere: Aanen S (T?) Refsnes og Gundef S Øidne | Familie F3797
|
716 |
Forlovere: Gunnar Iversen Sveindal, Ole Larsen Butveit | Familie F1473
|
717 |
Forlovere: John Brunnesdal og Torgie Sveindal | Familie F1095
|
718 |
Forlovere: Torgius Fugletveit og Gunder Sveindal (bror av Ole) | Familie F1449
|
719 |
Forloverne var:
Bjøro Torgieson Håland
Torgie Endreson Håland
| Familie F2435
|
720 |
Forsørges av sin sønn. | Flottorp Øvre, Randi Mortensdtr (I1208)
|
721 |
Forsørget av sin søstersønn Olav Sørenson | Flottorp Øvre, Helga Mortensdtr (I5037)
|
722 |
Forsørget sin mor Randi og hennes søster Helge Mortensdtr | Mjåland, Olav Sørenson (I176)
|
723 |
Fortsatt ugift. | Bransdal, Abraham Larson (I2045)
|
724 |
Fra 1920 | Moe, Johan Brun (I6109)
|
725 |
Fra Andreas Telhaugs: Slektsrøter (1982):
Mormor mi - Mari Ljosland - fortalde om ei av konene - som var gift inn i Brunslekta på Ljosland - at det hende at ho kom i trætte med ein eller annan på Brun-sida. Når då bylgjene gjekk høgt og temperaturen var komen på kokepunktet - ropte ho: "Peter Brun - Peter Brun - Brun - Brun - Brun! ". - Då rekna ho med at dei hadde ikkje noko dei skulla ha sagt. Dei "visste" kva som var åt med Peter Brun. Han var ein lausunge. At den lausungen var kongeleg, hjelpte ikkje. Det var ei skam.
Korleis ei slik segn kunne bli til, får ein ei aning om når ein les: - I Oddernes gardshistorie side 625 står det:
«i»"Kong Kristian V solgte 1«sup»te«/sup» oktober 1668 Oddernes kongsgård til oberstløytnant Peter Brun, komandant på Fredriksholm. Gårdens skyld var 16 huder. Inventaret fulgte med i handelen og Brun fikk også intektene av husmenn og strandsittere. Prisen var 150 rd (kan gjerne vere at det var 1 500 rd. ), og det var Ulrik Fredrik Gyldenløve, som formidlet salget. - Grunnen til salget var nok at kongen trengte penger etter alle krigene som var førte. Brun hadde kanskje lånt kongen penger og så fått gården som vederlag. " Sitat slutt.
«/i»Ulrik Fredrik Gyldenløve var son til Fredrik III med Margrete Papen, altså kongsson. Han var også statholder i Noreg frå 1664 til 1699. - Det var såleis høve til å bruke fantasien.
Det var også kontakt millom Peter Brun og kongehuset på annan måte. Son til Peter Brun i andre ekteskapet hans - Hans Jacob Brun - skreiv også reisejournalen for generalløytnant Chr. Gyldenløve på hans inspeksjonsreise i Noreg 1695.
Rett eller galt, røyndom eller folkedikting, segn eller soge
- la segna leve.
Peter Brun blei veikhelsa og kunne ikkje greide å styre garden attåt offiserstenesta, så han måtte selje den til futen Jacob Paulsen Riis; som fekk "skjøte" på han 8. august 1674. - Riis fekk pengevanskar og måtte selje garden, som då kom attende til styremaktene.
| Brun, Peter (I2734)
|
726 |
Fra Brandsdal 1635: "Etter Olluff kjem OSU i skattelista som øydegardsmann på gd. og frå 1635 TORGIE BRYNNISDAL. Han hadde stukke til ein Olluff Suencheson og laut for det bøta 3 dl. "
Dette burde styrke beviset for at Olluff Smittland var sønn av Suennche? | Smittland, Oluff (I1347)
|
727 |
fra foreldrene Knud og Bergit. | Sveindal Austre, Jon Knudson (I3797)
|
728 |
fra Gunder Tønneson Ubostad | Røynesdal, Søren Torkildsen (I10738)
|
729 |
Fra Jon Ellingson Nerstøl for 799 rdl. | Kvåle, Simon Jonson (I46)
|
730 |
Fra Kristiansand, med NAL. | Telhaug, Bertha Johnsdtr (I82)
|
731 |
Fra Mads Olson Leland | Øydne Ytre, Knud Salveson d. y. (I2134)
|
732 |
Fra Meldal. | Retsel, Ole Olsen Sørstuggu (I8722)
|
733 |
fra Norge? Eller Danmark? | Grubbe Moller, Anna Cecilia (I22826)
|
734 |
fra sin bror Ole Knudson, som var syk - og ga seg i folloug til Knud. Han betalte 1130 spd. for bruket, som var på 1 1/2 hud.
Lnr. 86, ble delt i 1862 | Sveindal Austre, Knud Knudsen (I3793)
|
735 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sveindal Austre, T.H. (I3789)
|
736 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hobbesland, A. (I165)
|
737 |
fra sin svigermor Ranni Olsdtr.
Lnr. 86, ble delt i 1862 til lnr. 86b el. br.nr. 8 | Øydne Øvre, John Gunleifson (I4787)
|
738 |
Fra wiki:
Haugland ble utdannet jurist i 1936, han var advokat i Kristiansand fra 1943 og høyesterettsadvokat fra 1951. Han var legasjonssekretær i Stockholm i siste del av andre verdenskrig.
Haugland tilhørte Arbeiderpartiets venstreside, og var tidlig ute med å ta opp til debatt overvåkingen på politisk grunnlag som fant sted på 1950-tallet. Størst oppsikt vakte Haugland med memoarboken Dagbok frå Kongens Råd (1986), hvor han offentliggjorde private dagboksnotater fra tiden som minister, og blant annet avslørte at rykter om kong Olav Vs privatliv var tatt opp på regjeringsnivå.
Haugland ønsket å modernisere grunnloven til et mer moderne norsk, men nådde ikke fram med sitt syn. Han var også talsmann for en mer rettferdig valgordning med utjevningsmandater, dette ble innført i 1989, 16 år etter at Haugland hadde forlatt Stortinget. Han var også talsmann for en sammenslåing av de to Agder-fylkene. Haugland var imot norsk medlemskap i EF. Han kjempet sammen med Arne Treholt og Jens Evensen mot militærjuntaen i Hellas. | Haugland, Jens (I4662)
|
739 |
Fredrik fekk sk p bruket v 1781. Av panteb ser vi at han hadde gjeld på bruket sitt. Og i 1806 var han i saa stor gjeld at han selde 6 ksk. av bruket til eldste sonen for 400 rd. Det bruket Ånund kjøpte fekk seinare «i»bnr. 3 «/i»med skyld 1,92 mark.
«b»«i»Bruket delt 1806
«/b»«/i»Det bruket Fredrik sat att med, var 3 ksk. Seinare fekk det «i»bnr. 1 «/i»med skyld 1,05 mark. Fredrik sat no med dette bruket fram til 1829 då kona hans døydde. På skiftet etter henne same året overdrog han bruket til yngste sonen Mads og gav seg i follog til han. Men da folloget var ordna, blei det ikkje noko att til deling mellom barna.
Fredrik var kyrkjesongar i i mange Han var og l i folkeskolen. I 1830 gifte han seg att med enka Ingrid Fredriksdtr. Ljosland. Han var d 75 og ho var 50. | Smedsland, Fredrik Sørenson (I2121)
|
740 |
Fredrik Schultz var født i København. Han ble skipper og slo seg ned i Høllen. I 1761 fikk han borgerskap i Kristiansand.
Av en rettsak i 1785 framgår det at Fredrik Schultz drev med salg av øl og brennevin i Høllen. Det var ulovlig men myndighetene henla en anmeldelse av forholdet. Schultz bodde standsmessig. Huset ble i 1788 beskrevet som en 2-etasjes tømmerbygning med ei stue, kammers og kjøkken i første etasje. Ovenpå var det 3 værelser. Huset hadde 2 kakkelovner og en rikholdig møblering med bl.a. «et ekeskatoll med skap over», 2 speiler med forgylte rammer, «et blått rundt spisebord med 2 vinger», et tebord og 2 «Ryslæders» (rødt lær av kalveskinn) lene- stoler. På soverommet sto det bl.a. et skatoll innlagt med valnøttre.
Også i klesveien kunne Schultz vise sin verdighet. Han fulgte tidens moter med silkestrømper, sorte silkebukser og silkevest samt hvitt halstørkle av silke. Til å variere med hadde han en «ansiktsfarvet kjole» med silkefor og brodert vest. Fredrik Schultz har nok vakt oppsikt blant de vanlige bøndene i Søgne med det antrekket!
Velstanden førte ikke bare goder med seg. På sine gamle dager fryktet Fredrik Schultz at barna skulle bli uenige om arven. Derfor bestemte han at alle eiendelene skulle selges på offentlig auksjon etter hans død. Så skulle pengene deles mellom arvinger. Ettersom dattera Anne Catrine hadde vært «en tro husholderske for ham i 5 år», skulle hun ha 50 daler ekstra. Totalt var det 940 daler som skulle fordeles. | Schultz, Fredrik Christian (I6400)
|
741 |
Frivillig skifte - før de var døde. | Smedsland, Ole Madson (I2108)
|
742 |
Frivillig skifte - før de var døde. | Randi Thorufsdtr (I4160)
|
743 |
FS sier han døde 30 aug 1566.
Det må være feil dato! | Clausen, Cornelius (I18419)
|
744 |
Født 13 februar 1618. Død 3 august 1674 på Bærum Jernverk. Begravet i Tanum kirke. Johan var fullmektig på Eidsvoll Jernverk. Her ble 8 av hans 13 barn født. Hans sjef og venn var Gabriel Marcelis. Johan må ha hatt en høy stjerne hos Marcelis for ved et skjøte av 20 februar 1664 overdrog denne sine eiendommer og privilegier i Bærum til Johan, hans tidligere fullmektig. Man kjenner ikke til de betingelser som var mellom dem som førte til at han overtok alle de verdifulle eiendommene. Johan bodde og arbeidet her i 10 år til sin død 1674. | Krefting, Johan Hermansen (I7410)
|
745 |
Født i 1691 ? | Gunstveit, Berte Jensdtr (I2240)
|
746 |
Født i Bircheland prestegjæld. | Tveterås, Malene Knudsdtr Brynnildsen (I314)
|
747 |
Født i Grimstad? | Kiledal, Ane Kristensdtr (I22729)
|
748 |
Født i Nassau-regionen i Hesse, Tyskland (i Freyburg?) i 1560-årene. Gift med Beche von Reimarshusen, ble militær kaptein. I 1596 startet Kong Christian IV of Denmark, etter å ha arvet tronen, med å bygge opp en skipsindustri. | von Hadeln, Lorentz (I20073)
|
749 |
Født på brnr 1 | Kvingedal, Botilla Bertelsdtr (I3531)
|
750 |
Født som uekte?
Ingen opplysninger om mor/far i hverken Domkirkens Ministerial eller klokkerbok. Står Fødselsstiftelsen dog.. | Jensen, Kristofa Berntine (I11738)
|
751 |
Før de døde | Berthe (I3423)
|
752 |
Før han døde | Leland, Ole Iversen (I3420)
|
753 |
Førte bl.a. galeasen "Fortuna". | Toftenes, Ditlef Pedersen (I6174)
|
754 |
g. m. lærar Knut Tveit. Til Vågsbygd i Kristiansand (sjå elles bnr. 1 på Tveit). | Åmland, Asborg Johnsdtr (I8468)
|
755 |
g. m. Olav Svensson Lj. Til bnr. 5, ættled 9 | Ljosland, Elisabeth Olavsdtr (I5792)
|
756 |
g.nr. 23 | Sveindal Austre, Søren Hansson (I3787)
|
757 |
Ga 5000 kr for skjøte fra sin mor, Barbro. | Smedsland, Ole Larsen (I2496)
|
758 |
GAHR ÅNONSON H., som var den eldste av sønene etter Ånon og Torborg, blei g. m. «i»Siri Madztdtr., «/i»som var dotter til Madtz Smedsland. Det var dsk. e. Gahr i 1681. Fastegodset var då 7 2/8 eng. i Håland som ved skiftet blei lagt ut til kravsmennene så nær som 2 eng., som enka og dei 3 sønene fekk. Siri flytte seinare til Smedsland, men i 1712 er ho nemt som «forarmet» skattytar på Håland. Kvar sønene hennar blei av veit vi ikkje. | Familie F1215
|
759 |
Ganske usikre dato? | Bø, Edis (I2311)
|
760 |
gardsgut på Kvåle i 1664. | Kvåle, Mads Tollakson (I3387)
|
761 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skeie, G. (I512)
|
762 |
Gift i USA | Vårdal, Fredrik Abrahamson (I8148)
|
763 |
Gift i USA | Smeland, Kari Larsdtr (I8292)
|
764 |
Gift i USA | Smeland, Jens Larson (I8294)
|
765 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lindefjeld, K. (I5630)
|
766 |
gift Johan Valand fra Øydne Y. Sønn Karsten | Holte, Martha Thornsdtr (I8777)
|
767 |
Gifter seg til Sveindal | Åsland, Ingeborg Aasmundsdtr (I5199)
|
768 |
Giftet de seg i Korskirken? | Familie F79
|
769 |
Giftet seg borgerlig hos Byfogden i Arendal | Familie F2909
|
770 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2753
|
771 |
Gjennom brev til faren går det fram at ho budde i New York, var gift og hadde to døtrer. | Sveindal, Jørgine Olevine (I8941)
|
772 |
Gnr 26 Bruksnr 4 | Håland, Barbro Olsdtr (I2497)
|
773 |
gnr 26/6 Hestebakken | Smedsland, Ole Olson (I2139)
|
774 |
gnr. 23 br.nr. 3 | Sveindal, Iver Davidson d. e. (I1176)
|
775 |
Graven merket med et hvitt kors.
Ingen dato oppgitt i DIS-databasen
Spanskestykket
Felt F
Rad s
GNr 03 | Hansen, Lars Christian Birger (I9106)
|
776 |
Gravminnet hans er fredet | Vatne Øvre, Tollak Ståleson (I12747)
|
777 |
Gravnr: 16.008.11.006«tab»Vestre Aker kirkegård | Knudsen, Reidar Theodor Amandus (I9892)
|
778 |
Gravnr: 16.008.11.006«tab»Vestre Aker kirkegård | Helgesen, Dagmar (I9905)
|
779 |
Gravnr: 16.008.11.006«tab»Vestre Aker kirkegård | Knudsen, Grethe (I9906)
|
780 |
Gravnr: 16.008.11.006«tab»Vestre Aker kirkegård | Steffensen, Barthold Chr. (I9920)
|
781 |
Gravnr: 17.019.02.019«tab»Ullern kirkegård | Holm, Katrine (I9915)
|
782 |
Gravnr: 20.071.01.014«tab»Vestre gravlund | Knudsen, Hans (I9907)
|
783 |
Gravnr: 20.071.01.014«tab»Vestre gravlund | Knudsen, Bjørg (I9921)
|
784 |
Gravnr: 20.087.05.034 | Knudsen, Knud Theodor (I9891)
|
785 |
Gravnr: 20.087.05.034 | Thorsen, Olga (I9908)
|
786 |
Gravnr: 20.087.05.034«tab»Vestre gravlund
Knud T Knudsen
24.04.1883 - 22.10.1966
Gravlagt: 04.11.1966
Olga Knudsen
19.05.1893 - 05.11.1979
Gravlagt: 13.06.1980
Else Reidun Knudsen
26.11.1930 - 05.12.1993
Gravlagt: 06.05.1994
Knut Reidar Knudsen
16.05.1918 - 06.12.1995
Gravlagt: 24.05.1996
Hjørdis Engen
02.12.1922 - 22.10.2010
Gravlagt: 22.11.2010 | Knudsen, Knud Reidar (I9909)
|
787 |
Gravstein
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2439776 | Grummedal, Yngvar (I6327)
|
788 |
GUNDER IVERSON fekk det største bruket etter faren i 1817, men d. ugift alt 22-3 1839, 46 år gml. Arvingar blei då brørne Tollef og David Iversøner Smedsland, søstrene Asborg og Anna, sønene etter broren Ole Iverson Butveit (4 stk.) og etter Gunnild (Gunder Larson Ås). Jordgodset blei lagt ut til Knud Olson Butveit, som var eldste son til broren Ole Iverson, og 12 ½ år gamal. | Sveindal, Gunder Ivarson (I1202)
|
789 |
Gundlef fekk i 1732 skj. på 12 ½ eng. i gd. frå Knud Olson, Ole Torgiuson Quale, Kittel Jørgenson Wårdal og Elling Johnson Nederstøl, truleg svograne hans alle. | Øydne Øvre, Gundleif Olson (I5028)
|
790 |
Gundlef hadde i ungdomen vore soldat i Vesterlenske Regiment, og då han hadde tent kongen «ærlig og tro» i 12 år fekk han fri hærtenesta. | Øydne Øvre, Gundleif Olson (I5028)
|
791 |
Gunleiv omkom i et snøskred i Rudlendskaret i april 1851. Sønnen Ola Andreas ble gravlagt samme dagen | Rudlende, Gunleiv Olsson (I2372)
|
792 |
Gunleiv tok etternamnet Vold, sjå under Vik auste. | Flottorp Øvre, Gunleiv Reierson (I3412)
|
793 |
Gunlev var ein føregangsmann, og fekk i 1850-åra dette vitnemålet av agronom Lindkvist: «i»«Gundlev Sørensen, Øvre Øydne, haver arbeidet med omtanke og overordentlig flid paa sin gaard «/i»-. «i»Han har tillige en stor og vel skjøttet have med æble- og pæretræer, samt bærbuske, sd at han til enkelte tider har kundet sælge indtil 10 td. æbler.»
«/i»Gundlev selde bruket i 1855 til sonen Søren for 200 spd. + føderåd. | Øydne Øvre, Gunlef Sørenson (I4776)
|
794 |
Gunnar busette seg i British Columbia, Canada. Han dreiv m a med laksefiske i Alaska. Etter oppnådd pensjonsalder hadde han nesten årleg ein tur til Eiken.
Gunnar arva bnr 7 Skeie nordre og bnr 2 Kleppe etter testamente frå Line Gurine Skeie. Bjorlien, bruket på Kleppe, selde han i 2002 til Olav J. Hauge, Tveiten. Bruket på Skjekkeland blei i 2010 selt til
Klippen, f 1971. | Skeie, Gunnar Olsen (I10510)
|
795 |
Gunnar selde og sette seg ned som skomakar på Sandnes. Sjå der under handverkarar.
24/2 1872 skøyte frå Jørgen Jørgenson «på d.b. som er hjemlet ved hevd til sønnen Gunnar Jørgen og Monsine Bertine Monsdtr. for kår av femårig verdi 156 Spdl. | Kalhovda, Gunnar Jørgensen (I802)
|
796 |
Guttorm kom fra Gjervoldstad i Greipstad. Han og Helene Gurine hadde bodd en tid i Kristiansand før de slo seg ned på Kjelland. De bygde seg hus på gården. Men så døde Helene. Guttorm solgte eiendommen i 1848 til Aanen Jakobsen Kjelland (se bruk nr 1). Men Guttorm fikk fortsette å bo på gården.
I 1860-årene bygde han seg nytt hus og ble da regnet som husmann. | Gjervoldstad-Kjelland, Guttorm Andersen (I6087)
|
797 |
Gyro bygde opp Ljosland turistheim rett etter krigen, og dreiv den i 14 år. | Ljosland, Gyro Ånundsdtr (I12087)
|
798 |
Gård 420a. | Retsel, Ole Olsen Sørstuggu (I357)
|
799 |
Hadde da lnr. 84., eller lnr. 84a. | Sveindal Austre, Søren Sørenson (I3751)
|
800 |
Hadde eget verksted | Frøysti, Jacob Andreas Jensen (I21337)
|