# |
Notater |
Linket til |
1001 |
I 1801 er han oppgitt som værende "utenlands". Var han sjømann? | Rugland, Simon Simonsen (I10955)
|
1002 |
I 1874 blei tinglese ein obligasjon frå John Sørenson Leland til Søren Johnson Seland. Han fekk etter denne bruksrett til slåtta «Tvokjønn» i 200 år.
I 1878 selde John Sørenson «Ringækra» til Torkel Johnson Ågedal.
Same året blei det tilførd Lelandsbruket noko av Lisle-Leland, truleg slåtter på Sørheia (Eljedalen og Venamyr). John Sørenson Leland var ein stillfarande, djupt religiøs mann. Han blei ofte bruka som bonde i gravferder. | Leland, John Sørenson (I3111)
|
1003 |
I 1875 (FT) bor han ikke lenger hjemme hos faren.
Han reiste visstnok til Amerika, iflg bygdeboka.
Kan dette ha vært allerede før 1875?
Han var da 24 år gammel. | Trygsland, Salve Syvertsen (I9070)
|
1004 |
I 1887 fikk hun tilskudd fra Fattigvesenet i Bergen for datteren Hannes konfirmasjon.
Hun ble begravet for fattigvesenets regning i 1888, så det gikk tydeligvis ikke så bra for dem - ihvertfall ikke etter at Sjur døde. Men det er jo underlig at de med så mange barn ikke hadde noen til å hjelpe til? | Grung, Larsine Cathrine (I20220)
|
1005 |
I 1891 er hun bosatt som pleiedatter hos Rasmus Johan og Martha Sophie Bruland (han fra Sunnfjord - samme sted som hennes mor?) | Sæd, Mathisa Else Gertine Olsdtr (I350)
|
1006 |
I 1891 er Karoline (oldemor) oppført i folketellingen som syerske, med samme adresse som sin kommende ektemann og svigermor, Wilhelmine Georgine D. Quirch, som drev 'Syetablissement'. Det er da åpenbart hvordan Karoline og Wilhelm August Jeremias møttes ;)
De ble da også gift 20 nov 1892. | Kaaresen, Karoline Mathilde (I192)
|
1007 |
I 1891 er Karoline (oldemor) oppført i folketellingen som syerske, med samme adresse som sin kommende ektemann og svigermor, Wilhelmine Georgine D. Quirch, som drev 'Syetablissement'. Det er da åpenbart hvordan Karoline og Wilhelm August Jeremias møttes ;)
De ble da også gift 20 nov 1892. | Familie F83
|
1008 |
I 1917 bygde Severin sagbruk og mølle på Leire. Det var i samme hus. Sagbruket var i første etasje, møllebruket Leire i andre. Det ble drevet av 2 elektriske motorer på 25 hestekrefter. Kapasiteten i mølla var på 300 kilo i timen. I et eget hus var det korntørke, den ble oppvarmet av sag- flis fra sagbruket.
Ettersom anlegget ble bygd under Første Verdenskrig, ble det svært kostbart. Anleggskapitalen var på hele 45.000 kroner. I 1928 ble det opplyst til Statens Kornfor- retning at Leire Mølle hadde malt 25 tonn hvete, 10 tonn rug, 5 tonn bygg og 60 tonn havre i 1926, tilsammen 100 tonn korn i løpet av dette året. Det hadde innbrakt 3250 kroner. Av det gikk 1000 kroner i lønn til fast arbeids- hjelp. Når renter og avdrag på lån var betalt, var det ikke så mye igjen av fortjenesten.
Anlegget ble i 1939 overtatt av sønnen Hans Tag Han- sen. Under krigen klarte han å omgå tyskernes bestem- melser slik at Søgnefolk fortsatt kunne male kornet sitt på Leire Mølle. Arbeidet måtte da skje om natta for ikke å bli oppdaget. Etter krigen ble Leire Mølle lagt ned. I stedet ble det da mer aktivitet på sagbruket.
Under krigen drev Hans Tag Hansen også mottaks-stasjon for roefrø. Bønder kunne levere frø til rensing. Hans Tag hadde maskiner som renset og tørket frøene. I våre dager skjærer den nye motorveien gjennom de sentrale delene av Leiregården. Det har ødelagt mye av det gamle gårdsbildet. Den gamle bebyggelsen er blitt delt i to helt atskilte deler. | Hansen, Hans Tag (I446)
|
1009 |
I alt hadde Torkel og Anna 9 born. Tri blei døvstumme og millom dei Guri som høgtida 90 års-dagen 21-10 1964 på Homme i Øvrebø og fekk vitjing av ein medarbeidar i Fædrelandsvennen som skildra henne som ein «gledesspreder og sann kristen». Heile hennar liv hadde vore «en forkynnelse som måtte gripe enhver som kom inn under den» | Familie F2614
|
1010 |
i Bjelland & Grindheim sparebank | Seland, Søren Johnson (I3213)
|
1011 |
I bygdeboka står det at hun døde i 1807, og ble begravet 24 okt 1807.
Dette stemmer ikke. Det ble riktignok begravet en Anna Knudsdatter Sveindal den dagen, men hun var 17 år gammel iflg kirkeboka.
Det var sannsynligvis datter til Inger Torkildsdtr fra hennes første ekteskap. I 1801 gift med Thor Jonassen på Sveindal A. | Sveindal Austre, Anna Knudsdtr (I3689)
|
1012 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2793
|
1013 |
I deres hushold på Skjoldnæs i 1865 bor det også en føderådskone, Ane Hansdatter, som er 79 år gammel, og som er oppgitt å være 'hendes stemoder'.
Den eneste andre kvinnen der er Severine Olsdatter, som her er oppgitt å være fra Vanse, mens andre mener hun kom fra Vigmostad?
Uansett så dør hun ung, og Samuel Svendsen gifter seg på ny med Kristiane Elisabeth, og får enda et barn som døpes Syvert Mikal Samuelsen. Heller ikke han blir skikkelig voksen før han dør på Tahiti av gul feber, bare 23 år gammel. Men han rakk så vidt å føre slekta videre | Familie F942
|
1014 |
i Egvaag | Skjoldnes, Hans Tobias Svendsen (I3003)
|
1015 |
I Eikens bygdebøker står det både 1721 (s. 264) og 1725 (s. 389) | Ågedal, Torkel Pederson (I3077)
|
1016 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Telhaug, I. (I85)
|
1017 |
i faderens forretning. | Moe, Ottar Arne (I9111)
|
1018 |
i flg jordeboka. Det var 3 huder. | Håland, Endre Kiddelson (I5058)
|
1019 |
I folketelling for 1865 står fødedato som 1816 | Skjoldnes, Samuel Svendsen (I17494)
|
1020 |
I folketelling for 1910 står det at mannen dro til Amerika for lang tid siden! | Nybuvangen, Eline Larsdtr (I17709)
|
1021 |
I første manntalslista for Åseral frå 1610 er Åsulf Mjåland nemnd som kroneog leiglendingsbonde på Mjåland. Andre enn han er ikkje nemnde på denne garden heilt fram til 1626. Men då kom og Stein Mjåland med.
Etter herredagsdommen i Skien 1613 måtte Åsulf bøta 7 rd. i straffeskatt. Av lausøyren hans blei det då teke med ei utekvern for 6 rd., 2 tjeld og denne buskapen: 1 ku, 2 kalvar, 5 sauer, 5 geiter og 1 gris. Det er som ein ser liten buskap til ein gård på 2 huder. Men Åsulf må ha ått ei glup kvern, for den vanlege taksten på utekvernene då var 2 rd.
Ei endå større bot enn straffeskatten måtte han ut med seinare.
I lensrekneskapen 1629/30 står det at Åsulf saman med Knut Mørk, Rolf Egså, Svenn Hamkoll og Odd Abusdal har betalt ei bot på 46¼ rd. «for ulovlig befeiling imod loven». Frå 1636 finn ein ikkje Åsulf lenger i skattelistene. | Mjåland, Åsulf (I5830)
|
1022 |
I Gamle Akers menighet.
| Familie F1812
|
1023 |
I Huitfeldtsgt 34 | Smedsland, Elisabeth Olsdtr (I2143)
|
1024 |
I Huitfeldtsgt 34 | Haugsvang, Peder Olsen (I9181)
|
1025 |
I Indremisjonen:
https://nbl.snl.no/Hans_Edvard_Wisløff | Wisløff, Hans Edvard (I11395)
|
1026 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2793
|
1027 |
I klasse 1B - på det som vel kaltes Middelskolen (?) | Nilsen, Egil (I42)
|
1028 |
I klasse 1C. Egil Nilsen ble skrevet inn i klasse 1B samme dato, så de gikk i parallel-klasser. | Holmås, Waldemar Johannes (I1388)
|
1029 |
I mange år | Sveindal, Abraham Iverson (I1180)
|
1030 |
i Maridalsveien 82 | Nord, Martin Edvard (I9559)
|
1031 |
I Rosfjord tellingskrets | Grummedal, Ole Andreas Olsen (I9414)
|
1032 |
I Rosfjord tellingskrets | Lene, Pauline Katinka Pedersdtr (I9415)
|
1033 |
I Rosfjord tellingskrets | Grummedal, Ole Tobiassen (I9419)
|
1034 |
I Rosfjord tellingskrets | Grummedal, Oskar Olsen (I9421)
|
1035 |
I Rosfjord tellingskrets | Grummedal, Peder Olsen (I9422)
|
1036 |
I Rosfjord tellingskrets | Grummedal, Karl Olsen (I9423)
|
1037 |
I Sangvig og Hellesund skolekrets. | Heivoll, Søren Jensen (I12617)
|
1038 |
I skifte p Handeland 1741 kalla Torkildsen F Truleg budde han ved Grimstad. | Eikerapen, Torstein Torkjellsson (I5831)
|
1039 |
i Tovdal, Finsland, og som amtskulestyrar | Seland, John Sørensen (I3220)
|
1040 |
i Uranienborg menighet | Foss, Christian August Steenfeldt (I9979)
|
1041 |
i Uranienborg menighet | Røren, Alfhild (I9983)
|
1042 |
i Uranienborg menighet | Foss, Unni Margrethe Steenfeldt (I9984)
|
1043 |
i Uranienborg menighet | Foss, Eva Wenche Steenfeldt (I9985)
|
1044 |
IFFUER KNUDSON, f. 1604, og son til nr. 1, var ein av dei tri bøndene på gd. omt. 1644.
Iffuer var lagrettemann og i 1641 eigar av 17 ½ ksk. som han og sonen Ole brukte saman. | Øydne Øvre, Iffuer Knudson (I5069)
|
1045 |
iflg bygdeboka | Haugland, Jens Torjuson (I4669)
|
1046 |
Iflg bygdeboka for Grindheim hadde de ingen barn, så bruket på Kollungtveit gikk over til søsknene til Knut, Torgie, Ingerid og Randi. | Familie F1143
|
1047 |
iflg deptm. bev. 8/2-1933 | Familie F29
|
1048 |
iflg Egils data. Men det er mange år etter at barna ble født! | Marita Andersdtr (I2304)
|
1049 |
Iflg folketelling | Høie, Bjarne (I4673)
|
1050 |
Iflg folketelling | Høie, Johan Mathias (I4974)
|
1051 |
Iflg folketelling | Bispeladegaard, Kathrine Larsdtr (I4975)
|
1052 |
Iflg folketelling | Høie, Lars Thorulf (I4976)
|
1053 |
Iflg folketelling 1910 | Høie, Bjarne (I4673)
|
1054 |
Iflg Åseralboka | Smedsland, Ole Fredrikson (I2117)
|
1055 |
Ikke gift | Familie F4040
|
1056 |
Ikke nevnt i frivillig skifte etter mannen, i 1719. Må da være død? | Josal, Anna Knutsdtr (I2924)
|
1057 |
Imma var postbud på Kollungtveit postkontor, og hun freste rundt på Tempo-lett-mopeden sin, med ryggsekk. Veldig hyggelig og blid dame som alltid skravlet masse da hun kom med posten til oss på hytta på Smedsland. Vi barna skjønte nesten ingen ting, for Imma var født med åpen gane(?), så det krevde litt å skjønne hva hun sa.
| Sveindal Vestre, Ingeborg Johnsdtr (I8781)
|
1058 |
Inga Tomine Pedersen var ved farens død i 1925 gift med en Gulhav
Hun var fadder for sin niese Elsa Cecilie Carlsen 6 jun 1920 i Arendal
Gravlagt på Arendal kirkegård:
Teig Høgedal terrasse
Felt R
Rad a
Grav 01
| Pedersen, Inga Tomine (I8677)
|
1059 |
Inga Tomine Pedersen var ved farens død i 1925 gift med en Gulhov
Gravlagt på Arendal kirkegård:
Teig Høgedal terrasse
Felt R
Rad a
Grav 01
| Gullhav, Nils Dagkvist Martin (I9091)
|
1060 |
Ingen barn | Lauen øvre, Anna Oline Tobiasdtr (I2410)
|
1061 |
Ingen egne barn, men stemor til sin søster Elisabeths barn. Anna ble gift med sin søsters enkemann. | Smedsland, Anna Olsdtr (I1294)
|
1062 |
Ingerid var på Sveindal og hadde den halve garden til ikring 1840. Då fekk sonesonen hennar, Søren Larson, garden, og då flutte ho til Hårtveit. Der døde ho den 10. april 1855, 86 år gamal.
Søren Larson, den siste av ætti som sat på Sveindal, gjekk det ut for. Han kunde ikkje stå fyre garden og måtte selja han. Den nye eigaren heitte Ola Børufson Eikild. Han var på Sveindal 7-8 år og selde til Reier Johnson i 1855. | Hårtveit, Ingerid Larsdtr (I3174)
|
1063 |
Ingerid var på Sveindal og hadde den halve garden til ikring 1840. Då fekk sonesonen hennar, Søren Larson, garden, og då flutte ho til Hårtveit. Der døde ho den 10. april 1855, 86 år gamal.
Søren Larson, den siste av ætti som sat på Sveindal, gjekk det ut for. Han kunde ikkje stå fyre garden og måtte selja han. Den nye eigaren heitte Ola Børufson Eikild. Han var på Sveindal 7-8 år og selde til Reier Johnson i 1855. | Sveindal Vestre, Søren Larsson (I3195)
|
1064 |
IVAR ABREHAMSON, son etter Abreham og Serine, tok bruket etter faren i 1958. Ivar d. ugift og søstera Ingebjør d. ung. Han var sterkt interessert i garden, ætta og bygda, og var m. a. formann for Sveindal bygdemuseum. | Sveindal, Ivar Abrehamson (I3325)
|
1065 |
Ivar flytte tilbake til Smedsland att kring 1809 og må ha selt halvdelen av bruket til svogeren Knut. Men i nokre år før den tid, budde svigerinna og familien på bruket. | Smedsland, Iver Pederson II (I1182)
|
1066 |
Iver blei g«b». «/b»med «i»Gundvord Paufuelsdtr. «/i»Dei fekk straff avdi dei hadde levd saman som ektefolk før dei blei gifte, han dobbelt så stor pengestraff som henne, men dei slapp skriftemål. | Familie F1373
|
1067 |
IVER OLSON, ein son etter Ole Iverson Håland og Randi Gahrsdtr., kjøpte saman med broren Tollef 17 eng. i A. Sv. i 1746. Seljarar var Torkel Gunderson Broche av Torridal prestegjeld og Asber Olsdtr., enka e. Rasmus Sohneson Neset. Iver skulle betala for åsæteretten og Tollef for løysningsretten, og det blei i alt 255 rd., og så skulle kvar ha 8 ½ eng. Av pengane fekk Ansteen Wiig som var g. m. vermor til Torkel Broche (Torborg Tostensdtr.) 113 rd. | Håland, Iver Olson (I5046)
|
1068 |
Iver synest å ha vore ein mangslungen fyr som la seg bort i mangt og mykje. Ingen Lelandsmann har namnet sitt i rettsprotokollane så mange gonger som Iffuer. Det kan vera tvistemål om eigedomsrett, det kan vera slagsmål, eller pengekrav han er meld for.
Han synest ha hatt eigedom også på Viblemo i Konsmo og Bjerland i Bjelland. Han blir gong på gong kalla til ting for skuldig skatt eller gjeld. Åra kring 1660 synest ha vore ei sers vanskeleg økonomisk tid. Kjøpmann Claus Ledt frå Mandal hadde då kalla inn mange bjelldøler og grindøler for gjeld. Kjøpmannen hadde då tilgode 60 rd. berre i Leland. Av dei var Iver skuldig vel 13 rd. Ein gong fekk Iver og Salve Ågedal bot for nokre «hugg og heffueslag di gaff hverandre». I 1674 fekk Iver bot avdi han hadde skadd Bjørru Flottorp i andletet med ein kniv i eit brudlaup i Hornnes, og i 1681 slog han Gisle Nerstøl med eit stykke tre, medan Gisle slog Iver med «en skål udi hans hoved». Båe fekk bot. Det synest å ha gått dårleg økonomisk for Iver. Ved krigsstyrmanntal i 1712 er han oppførd som fatig. | Leland, Iver Torgiusson (I3421)
|
1069 |
Jacobs menighet | Lange, Bjarne Johannes (I11976)
|
1070 |
Jacobs menighet | Lange, Sven Aladin Antanasius (I11978)
|
1071 |
Jacobs menighet | Lange, Emilie Karoline (I11979)
|
1072 |
Jacobs menighet | Lange, Ragnhild Kristine (I11980)
|
1073 |
Jacobs menighet | Lange, Birger Olai (I11981)
|
1074 |
Jacobs menighet | Lange, Sven Elfin (I11982)
|
1075 |
Jacobs menighet | Lange, Thorstein William (I11983)
|
1076 |
Jacobs menighet | Lange, Elisabeth Eugenie (I11984)
|
1077 |
Jacobs menighet | Lange, Elionore Marie (I11985)
|
1078 |
Jacobs menighet | Lange, Nils Martin Erafael (I11986)
|
1079 |
Jacobs menighet | Lange, Peder Kristian (I11987)
|
1080 |
Jens oppgis å være enkemann ved bryllupet med Ranni Nilsdtr i 1873.
Ranni oppgis å bo på Urdal.
Brudgommens far: Torjus Haugland
Brudens far: Nils Urdal
Forlovere: Thomas Jacobsen Homme
og Per Tomassen Roland | Familie F1157
|
1081 |
Jobber fortsatt som tjenestepige - og er ugift | Hagen, Kristi Pedersdtr (I8093)
|
1082 |
Jobber som tjener hos Edward og Susan B Lowe. | Smedsland, Berte Tobiasdtr (I2147)
|
1083 |
Jobber som tjenestepige på "Egeland i Bygden" 332/334 | Hanna Ellingsdtr (I12061)
|
1084 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brun, J.M. (I7166)
|
1085 |
Jobbet mye i nord, blant "finnene" i Finnmark | Kiledal, Jens Olson (I2536)
|
1086 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lindefjeld, A. (I10878)
|
1087 |
Jobbet på ullvarefabrikk ved Stavanger, og så på Bondeheimen i Flekkefjord. Seinere på Sjøllingstad ullvare ved Mandal. Dro også til Brasil. | Lindefjeld, Konstanse (I10877)
|
1088 |
Jobbet som fiskehandler der. | Kalhovda, Ola Jørgensen (I800)
|
1089 |
Jobbet som fiskehandler der. | Familie F351
|
1090 |
Jobbet som gårdbruker og skomaker | Dynestøl, Anders Osufsen (I4177)
|
1091 |
Jobbet som tjenestedreng der. | Smedsland, Iver Pedersen (I8661)
|
1092 |
Jobbet som tjenestepike | Risøen, Siri Toresdtr (I7962)
|
1093 |
Johan flyttet til Skånevik som farger. | Berntsen, Johan Mikal (I923)
|
1094 |
Johan Henrik Andresen var den første av en rekke bærere av dette navn som forbindes med så vel tobakk som allsidig samfunnsengasjement. Ved sitt kjøp av J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1849 la han grunnlaget for det som mot slutten av 1900-tallet skulle bli ett av Norges største industriforetak. | Andresen, Johan Henrik (I11380)
|
1095 |
Johannes var i unge år sjømann, og kom til St.Croix i Karibien, hvor han jobbet som forvalter for handelskompaniet 'Trouppes'. St. Croix var en dansk/norsk øy i Dansk Vestindia-gruppen (nå Virgin islands), og ble i 1916 solgt til USA. Det var også to andre dansk/norske øyer der, St. Thomas og St. John.
Disse øyene dannet det ene hjørnet i Danmark/Norges slavehandel-triangel, hvor bl.a. Tordenskjold var med som matros, og hvor Ludvig Holberg investerte sine penger. De seilte med slaver fra Ghana/Afrika til Jomfruøyene, og derfra til Europa med sukker og andre 'kolonialvarer', og så til Afrika igjen med klær, våpen etc.
En meget lønnsom geskjeft, som ikke tok slutt før i 1803. Så man må kanskje anta at Johannes' rikdom kom for en stor del fra slavehandel-virksomhet i Vest-India..
| Nerstøl, Johannes Knudsson (I2388)
|
1096 |
John blei trulova att i jola 1758 med AASE LARSDTR., ei dotter til
Lars Davidson og Asborg Olsdtr., Austre Sveindal. Det blei og stelt til
brudlaup, men før det var utlyst blei han brått sjuk og døydde og gravlagt
same dagen som brudlaupet skulle ha vore. Aase var med barn som ho
fødde 1. joledag året etter, og kalla han «i»John.
«/i»Ho blei seinare g. m. Sigurd Gahrson Øydne.
— Skifte e. John Sørenson var 1760. | Familie F1092
|
1097 |
John blei trulova att i jola 1758 med AASE LARSDTR., ei dotter til
Lars Davidson og Asborg Olsdtr., Austre Sveindal. Det blei og stelt til
brudlaup, men før det var utlyst blei han brått sjuk og døydde og gravlagt
same dagen som brudlaupet skulle ha vore. Aase var med barn som ho
fødde 1. joledag året etter, og kalla han «i»John. «/i»Ho blei seinare g. m. | Sveindal, John Johnson (I3153)
|
1098 |
JOHN REIERSON var son etter lensmann Reier Ågedal og sat med 1 hud i gd. Han var kyrkjeverjar i Bj. og vanka ofte i prestegarden hjå sokneprest Schive. Eit år var han og Reier Midbø til prosten på Øye i Kvinesdal og gjorde opp rekneskapen for Bj. kyrkje. Han og broren Willum Foss hadde lånt og øydelagt ein hest på ein ridetur til Bj. kyrkje, og for det betalte dei 4 rd. John møtte i retten for broren John Abelsæ og det vart det ikkje protestera imot, men då John ville ha broren, lensmann Peder Reierson, til å ordna ei lita gjeldssak på tinget, blei han pålagt å møta personleg. John var ein av dei få i Bj. som hadde tenestegjente. Ho hadde 2 dl. i årleg løn og betalte 1 ort, 8 skil. i skatt. So vidt ein kan sjå var heile Ågedal i eiga på fire brør: Peder, Torkil, Thore og Jon, som samla betala 10 dl. i skatt. Det var dsk. e. John i 1718. | Ågedal Ytre, John Reierson (I5438)
|
1099 |
John selde i 1853 halve gd. til eldste sonen, Torkild Johnson, for 800 spd. Det blei l.nr. 82b. Tvo år før hadde tvo av sønene hans, Fredrik og John, reist til Amerika. Dei stod seg godt, så det var ikkje fatigdomen som dreiv dei ut. Den eine sa før han drog: «Æg he nok å liva a, men æg lyt gå. Æg vi' gå.» Begge brørne kom bort på sjøen. | Sveindal Vestre, Fredrik Johnson (I3159)
|
1100 |
Jon Sigmundson Kvåle hadde ei dotter med Randi Tollaksdotter Kvåle f 1722: Signe 1739-1777 g Ommund Anenson, til Konsmo. Jon blei dømt for dette leiermålet i 1740. | Kvåle, Signe Jonsdtr (I55)
|
1101 |
Jon Ellingson var oppnemnt og tente som lagrettemann i 1705. Han betalte i 1711 skoskatt for seg, kona, eitt barn og ei tenestejente. I 1700 kjøpte han 7 ½ ksk i Nerstøl for 52 rdl frå søskena, men i 1701 budde han i Stulien. I 1708 då Jon overtok halve Nerstøl ytre, gjorde Mads Olson krav om å få eigedomsretten tilbake. I 1708 inngjekk Jon kontrakt med broren Trond Ellingson Stulien slik at Trond skulle få ei ½ hud i Nerstøl ytre og Jon ha Stulien. | Nerstøl, Jon Ellingson (I5089)
|
1102 |
Jon hadde vore vest eller uti bygda, og der hadde han kome på fylla. Som smågut høyrde eg ein gong naboen vår, Andreas Joansson, fortelje til mormor at på heimvegen hadde Jon vore innom i eit hus på Kvåle og lånt ei halv flaske brennevin.
Han ville ha den til Torber - hadde han sagt. Ho var alltid så i ulag og sutren, når han hadde drukke. Han kom heim, og kva som då gjekk føre seg, er noko uvisst.
Torber døydde 4 - fire - dagar etterpå, og i kyrkjeboka står i "merknader": "Død etter 4 dager at have lagt målløs, og det fantes hul på hennes hoved og blod på veggen, er hendes mand mistenkt for at have bevirket hendes død. Konen fantes målløs efterat manden der beskjenket var kommet hjem, hadde vært alene med hende. "
Saka kom for retten, og etter fleire forhør fekk Jon denne dommen:
«i»"Thi kjendes for ret:
Tiltalte Jon Simonsen Tilhaugen b for ved uden overlog at have tilf sin kone med hvem han i samliv s mishandling at hun derav d at hensettes i strafarbeid i 7 - syv - samt betale de av denne sag f omkostninger, hvorunder 36 - trettiseks - specier i salarium til referenten i hovedsagen, prokurator Barth, og 6 - seks - species til referenten ved det i Joderen og Dalane opptagne tingsvedne, prokurator Thambe - at fulbyrdes ved foranstaltning under adferd efter loven. "
«/i»Jfr. justisprotokol nr. 12, side 169 og Lyngda[l] Domsbog for 1839- 1856 - 3. Rettsprotokoller pag. 464 og 465.
| Kvåle, Jon Simonson (I30)
|
1103 |
Jon kom fra Steinsland i Hægebostad, var senere en tid husmann på Skeie for så å kjøpe Telhaug, også kalt Tilhaug og Fjeldhaugen. (Slektsrøter)
I 1851 fikk Jon 7 års straffarbeid for å ha drept sin kone, Torber. Hun døde 6. desember i 1851. Det heter i kirkeboken under merknader: Død efter 4 Dager at have lagt målløs, og det fantes Hul paa hendes Hoved og Blod paa Veggen.."(Slektsrøter s. 5) Han ble dømt for uten overlegg å ha drept sin kone ved å ha mishandlet henne. | Kvåle, Jon Simonson (I30)
|
1104 |
Jon Sigmundson Kvåle hadde ei dotter med Randi Tollaksdotter Kvåle f 1722: Signe 1739-1777 g Ommund Anenson, til Konsmo. Jon blei dømt for dette leiermålet i 1740. | Familie F33
|
1105 |
Jon var ein drivande kar og tok til med krøterhandel. Det var i ei tid då prisane på krøter uventa gjekk mykje opp frå våren til hausten. Han hadde kjøpt inn om våren - truleg mest haustbære kyr. Han tente noko reint uhorveleg mykje berre på ein sumar. - Ein annan mann, som også prøvde seg på same handelen, tente så mykje at han blei redd og slutta med handelen. Men det gjorde ikkje Jon. Han heldt på med å handle og tente seg etter tilhøva rik.
Då så Nordre Skeie, gnr. 74, bnr. 9-10, skulle seljast på auksjon, måtte han opp og fekk tilslaget på sitt bod. Han var den einaste av dei som var tilstades som kunne ta ut av lommeboka og leggje på bordet den summen som skulle til. - Far har skreve til Elisabet Nilsen, f. Smedsland at det var 800 rd. Til meg har han fortalt - så vidt eg hugsar - at det var 4000 rd. Jon fekk garden og betalte han kontant, men Mass Skeie tok sidan garden frå han på odel. Då Mass flytte frå bygda, fekk son hans, Tosten, garden. Men han blei sjuk. Då han låg for døden, sa han til far, som såg innom han, at far skulde få kjøpe garden, sidan Mass hadde teke den frå Jon på odel. Han ville ha 8000 rd _ kr 32 000, -. Men far våga seg ikkje til å kjøpe. Det var for høgt spel. - Men Ola på Trottebaken kjøpte garden til den prisen, selde det meste av skogen på eit visst mål og fekk så mykje for den at han kunne betale kjøpesumen med ein gong, og så sat han att med garden - gjeldfri.
Ei tid har Jon vore husmann på Skeie. Det går fram av Kb. Då den andre son hans, Andreas, var til dåpen, blir han kalla husmann. Men om det var før eller etter han åtte Nordre Skeie, skal vere usagt. Men han har set seg om etter noko større og høvelegare, som kom han til å kjøpe Tilhauen eller Fjeldhaugen, som staden og blei nemnd. - Der var lagleg å drive krøterhandel, samle drifta - dersom han ville ligge i heie med krøter om sumaren. Og der var det greidt å skilje - som dei sa - om hausten. Og så kunne han reise austover med haustbere kyre og samstundes ta med slakt til byen.
Det var eit fritt og friskt liv i heia, men hardbale og farefullt. - Han måtte ofte jage bjørnen, som kom og ville ha seg eit godt måltid kjøt i drifta. Ein gong han hadde bjørnen på gjesting, jaga han den. Bjørnen rømde. Jon sette da ein ung gut, som han hadde med seg, til å jage bjørnen vidare. Men det gjekk ikkje. Bjørnen vyrde ikkje guten, stansa og sette seg på huk - vend mot guten, som ikkje våga seg til å gå på. Så måtte Jon ta opp forfyljinga. Han rende til med stauren lyft som til slag, skråla og skreik, skjende og kalla bjørnen. Då drog bjørnen seg unda, snudde seg og hyfste avstad. Jon prøvde eit par gonger å la guten overta forfylgjinga, men det gjekk ikkje. Og så måtte Jon jage bjørnen så langt at dei kunne vone å vere fri han for ei tid. | Kvåle, Jon Simonson (I30)
|
1106 |
Jordbrugsarbeider | Smedsland, Ole Larsen (I2496)
|
1107 |
Jordeboka forteller at Aslach Lelandt eide hele garden Leland - 3 huder. | Leland, Aslach (I5477)
|
1108 |
Juuls Teglværk, Dæleneng med samtlige huse.
Fossveien i Gamle Akers menighet. | Juell, Hans Lemmich (I5945)
|
1109 |
Karakter: 'God kundskap' | Smedsland, Søren Pedersson (I2515)
|
1110 |
Karakter: 'Maadelig kundskap' | Smedsland, Kari Pedersdtr (I2514)
|
1111 |
Kari fekk eit barn i 1892 som døydde straks. Faren var Hans Olson Verdal 1859-1932.
Kari g II 1901 Erik Reierson Iveland, Konsmo 1856-1940, til Iveland. | Byremo, Kari Johnsdtr (I8127)
|
1112 |
KIDDEL ENDRESON H. åtte i 1645 1 hud og i 1651 1 1/2 «i» «/i»hud eller halve Håland. Han var ved ft. 1664, 76 år, og på dsk. e. han i 1679 levde enka «i»Guri «/i»og borna: «i»Endre, Elling, Ingebør, Guri, Inger «/i»og «i»Ranni.«/i» | Håland, Kiddel Endreson (I5062)
|
1113 |
KIDDEL HAALAND var i 1591 med og valde utsendingar på Vats ting til Christian IV.'s hylling i Oslo.
Han betalte festningsskatten frå 1594-1604. | Håland, Kiddel (I5059)
|
1114 |
Kirkebok for Grindheim | Kilde (S68)
|
1115 |
Kirkebøkene brant i 1792, men hun er nevnt i 1762 iflg Åseral bygdebok, s 315-5B og s 316-6a og 6b | Ljosland, Marta Larsdtr P. (I2647)
|
1116 |
Kjent for sine kjøleskap og sitt Christiania Ismagazin | Nord, Martin Edvard (I9559)
|
1117 |
Kjent som en dyktig treskærer | Ljosland, Sigvald Tobias Ånundson (I10503)
|
1118 |
Kjent som en dyktig treskærer | Ljosland, Johannes Ånundsson (I12088)
|
1119 |
Kjøpmann i Oslo og medeier i Fosseholm Gods. | Neumann, Jørgen Paulsen (I7406)
|
1120 |
Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660-1705) og Sara Hammond (1672-1716). Ugift.
Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.
Se ellers https://nbl.snl.no/Thomas_Angell | Angell, Thomas Albertsen (I10456)
|
1121 |
Kjøpte bruk der. | Familie F1330
|
1122 |
Kjøpte bruket LNr 258 fra Ånen Olson Hobbesland (hans bror?) | Hobbesland, Simon Olsen (I10074)
|
1123 |
Kjøpte dette fra Torkel Johnson Ågedal for 800 kr. | Smedsland, Ole Olson (I2139)
|
1124 |
Kjøpte for kr 14000 fra Berthe Johnsdotter (f Bjerland), enka etter Iver Davidson Smedsland | Bransdal, Olav Torkelson (I4880)
|
1125 |
Known as Gunder Sorenson in Canada, where he ended his life. | Mjåland, Gunnar Sørenson (I1199)
|
1126 |
Knud was granted furlough (ie. leave) from his military command on 4 Oct 1656 in order to travel to Saxony (now Germany) to make arrangements for his wife's inheritance. Her father had died some years earlier, and her mother was perhaps ailing at that time | von Hadeln, Knud (I5999)
|
1127 |
KNUD ØDNE var i 1591 med og valde utsendingar frå Vats tinglag til Kristian IV's hylling i Oslo 8. juni s. å. og er fram til 1618 oppført som odelsbonde. Han betalte festningsskatten for heile gd. | Ødne, Knud (I5070)
|
1128 |
Knut kjøpte kring 1802 eit bruk i Tilhaugen av Ånen Torjeson Tilhaugen. I 1804 blei dette selt til broren Sigmon Jonson Kvåle 1758-1838.
Denne Ånen het opprinnelig Ånen Torjeson Botnan austre d.y. og var 3x tippoldefar. De flyttet til Flottorp Øvre. | Kvåle, Simon Jonson (I46)
|
1129 |
Knut kjøpte kring 1802 eit bruk i Tilhaugen av Ånen Torjeson Tilhaugen. I 1804 blei dette selt til broren Simon Jonson Kvåle 1758-1838.
Denne Ånen het opprinnelig Ånen Torjeson Botnan austre d.y. | Kvåle, Knud Jonson (I61)
|
1130 |
Knut reiste til Amerika. Han døde der, men en fikk aldri oppsport ham. | Telhaug, Knut Johnson (I78)
|
1131 |
Knut Skreddar.
Visstnok født i København.
Åserals rikeste mann. | Mørk, Knut Nilsson (I2850)
|
1132 |
Kom fra Øvre Homme i Bjelland | Homme Øvre, Ole Svendson (I8425)
|
1133 |
Kom til Finsland | Ubostad, Ranni Torjusdtr (I4197)
|
1134 |
Kom til Foss | Kollungtveit, Ole Knudson (I7707)
|
1135 |
Kom til Stedjan i Grindheim (v. Byremo?) | Kollungtveit, Kristi Knudsdtr (I7712)
|
1136 |
Kommentarer og rettelser til listen sendes til
Adresse: «tab»Gudrun Meyer«tab»
«tab»«tab»Åsas vei 8
«tab»«tab»4633 Kristiansand
E-post:«tab»«tab»«u»gmeyer@online.no«/u»
Telefon:«tab»90180867 | Kilde (S41)
|
1137 |
Kona, Jenny Severine, kom etter i 1927. Men de kom begge tilbake senere. | Lindefjeld, Anders Olsen (I10861)
|
1138 |
Konfirmert 22 okt 1843 | Flottorp Øvre, Tobias Tollefson (I8070)
|
1139 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Torsland, A.L. (I8298)
|
1140 |
Kven som var far til Peter Brun, veit me heller ikkje noko visst om. - Det har vore nemndt ein generalintendant i Stralsund. Han skulle heite Nicolai Brun. Men historikarane seier at det har ikkje vore nokon general i Stralsund med dett namnet. - Andre held fram at det var ein fransk adelsmann, som høyrde til hugenottane, og difor måtte røme frå Frankrike for skuld trua. Men historikarane meiner at dette også er galt.
Attåt dette gjekk det ei segn om at Peter Brun skulle vere kongeson, ein som kongen hadde med ei frille.
| Brun, NN (I2009)
|
1141 |
Kven var så Peter Brun? 1/5 1646 møter me han som kaptein ved Bahus nasjonal inf. reg. Ved freden i Roskilde 1658 måtte Danmark-Noreg gi frå seg Bohus län, Halland og Blekinge til Sverige, og med det sjølsagt også festningen Bahus.
Brun kunne ha fått halde fram som offiser ved festningen, men ville ikkje gå i svensk teneste.
| Brun, Peter (I2734)
|
1142 |
l.nr. 82b, 1 hud | Sveindal Vestre, Torkild Johnson (I3158)
|
1143 |
L.nr. 85b, eller br.nr.4 - 'Løyning' | Sveindal, Ivar Abrehamson (I3325)
|
1144 |
Larine Magrete Jørensen | Jørgensen, Margrethe Larsine Sjursdtr (I20319)
|
1145 |
Lars gjekk på underoffiserskolen i Kristian-sand då unionen med Sverige blei oppløyst i 1905. Han var med og reiv sund unionsflagget som høyrde skolen til, og då det blei forhøyr, tok han det fulle ansvar for sin part. Av den grunn blei han utvist frå skolen. (Kirsebom var lærar på skolen og unionsmann.)
Seinare var Lars ei tid på Odderøya, men då broren Olav døydde, slutta han i det militære og tok over garden på Mjåland. Men alt i 1908 reiste han til Amerika. Der fekk han tuberkulose og kom heim att i 1911. Saman med systera Johanna dreiv han så garden heilt fram til 1928. Endå ein gong reiste han til USA, og då blei han verande der heilt til 1966. Då kom han heim att for godt, men han var sjuk og døydde same året.
Lars var kjend for å ha like god songrøyst som faren og bestefaren. | Mjåland, Lars Olson (I1253)
|
1146 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Reiersdal, L.M. (I8302)
|
1147 |
Lars Nordland. Masfjordboki. Band I. | Kilde (S97)
|
1148 |
Lars Sørenson kjøpte heile vestre Sveindal som då var 3 huder av Gunnuv Aasland den 14. oktober 1686 for 450 riksdaler. Skøyta er tinglesi 10. desember same år.
I 1716 selde Lars til son sin Søren 1 hud av garden for 120 riksdaler. Skøyta vart tinglesi den 15. april 1717
Etter tilhøvi i den tidi må Lars og Karen ha vore rikare enn dei fleste i desse bygdene. Sonen Søren og 6 av døtterne vart gift fyrr 1733, og ved giftarmålet hadde kvar av dei fenge: 1. «Brøllupsudflydning» 15 rdl. 2. «Føre penge» 20 rdl. og 3. «Hjemme følge».
Til «hjemme følge» som vart taksera i 16 rdl. 2 ort 20 skill. høyrde 5 kyr, 10 «Fænner» (sauer) og ein heil del sengklæde.
Det hadde vore kostbart å gifta burt borni. Men likevel åtte Lars gården og hadde endå pengar på renta.
Det var mykje kretur på garden: 1 hest, 11 kyr og kvigor, 18 sauer og lam og 14 geiter og kje. Prisane var ikkje store: hesten stod i 5 rdl. og den beste kui i 2 rdl. 2 ort. Ein sau eller ei geit kunde ein få for 1 ort 8 skill. og eit lam eller kje for 8 skill
Lars var i 1733 ein gamal mann, og det ser ut til det var meiningi hans å gjeve frå seg garden med det fyrste. Men Jonas skulde ikkje ha 2 huder. Sonen og sonesonen, John Sørenson, skulde ha ¼ hud kvar.
Når Jonas fekk garden skulde han gjeva far sin «Fødselværd», d. v. s. skaffa han alt han trong det bilet han livde, og når han var død kosta ei «Jorde ærd» lik den det var til Karen, «hvilket foruden færd» lik den det var til Karen, «hvilket foruden Malt og ½ Ancher Dansk Brendevin».
Etter det ein kann skyna var Lars ikkje bare ein rik, men ogso ein klok og fredeleg mann | Sveindal Vestre, Lars Sørensen (I2634)
|
1149 |
Lars Thomasson lånte i 1856 250 spd. Søren Olson Mjåland i Åseral,
mot pant i Evenstad. I 1869 var det execution hos Lars Thomasson,
der Søren Olson Mjåland blei utlagt: «1 kakkelovn, 7 spd., 1 brøahelle, 5
gjeder og 1 skore 3 spd., 1 slipesten, 1 udekvern med tilbehør 3 spd., 1
smiested med slægge, hammer og tang 4 spd., 3 kjør 34 spd., 1 qvie 3 spd.,
1 kalv 1 spd., 1 hest 8 spd., 10 gjeder 15 spd., 4 kid. 1 spd. 72 skil., 7 får
9 spd., 1 ploug og 1 harv 4 spd, 2 øxer og 1 jernstaur 2 spd., 1 kjærre 1
spd., 1 hestesele 1 spd., 1 husklokke 1 spd., 1 spidsslæde 2 spd., 2 tepper 1
spd., 60 skil., 2 hovedpuder 1 spd., 1 vævstol 1 spd., avl. og grøde indeværende
år på debitors gård Evenstad.»
Den 7. nov. 1870 sel Lars Thomasson bruket sitt, l.nr. 201b og 202,
Evenstad til
17. SØREN OLSON MJÅLAND, skj. 21/11 1870 for 600 spd. Søren
leigde bort gd. til smed Torkil Thorkildson, g. m. Guri Olsdotter. | Mjåland, Søren Olson (I174)
|
1150 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bentsen, Ø.Ø. (I9215)
|
1151 |
LEs om ham her: https://nbl.snl.no/Eyolf_Soot | Soot, Eyolf (I12658)
|
1152 |
Les om ham her: https://nbl.snl.no/Harald_Stormoen | Stormoen, Harald (I12660)
|
1153 |
Les om henne her: https://nbl.snl.no/Botten_Soot | Soot, Ingeborg Bergit (I12659)
|
1154 |
Les om henne her: https://nbl.snl.no/Guri_Stormoen | Stormoen, Guri (I12661)
|
1155 |
Les om henne her: https://nbl.snl.no/Inga_Bjørnson
| Bjørnson, Inga (I12657)
|
1156 |
Lisle-Knut | Austegard, Knut Knutsson (I2848)
|
1157 |
Lister sorenskriveri, Skifteprotokoll 36c-d , 1792-1829 s.375 | Trygsland, Ole Reierson (I7723)
|
1158 |
Litt spesielle titeler i kirkeboka ved vielsen:
brur«tab»Dydzierede og Gudelskende Jomfr.«tab»Sophia Magdalene Kierulf
brudgom«tab»Velærværdige og Vellærde H., adjungerende og Succederende Sogne-Præst til Biellands Præste-Gield i Christiansands Stift«tab»Søren Schive
Søren IV ble aldri sogneprest i Bjelland, men døde visstnok etter et fylleslagsmål, bare 33 år gammel... | Familie F6110
|
1159 |
Litt underlige koblinger her. Hun var vår 4x tippoldemor.
Hun var først gift med vår 4x tippoldefar, Steffen Monsson fra Store Matre i Masfjorden.
Etter at hun ble enke i 1790 ble hun så gift på nytt med Søren Larson Kalhovda - og han var vår 3x tippoldefar Nils Larson Kalhovdas bror. Han var 21 og hun 55, så det var 34 års aldersforskjell også! | Familie F3357
|
1160 |
Litt usikker på datoen, men det var i mai 1896 (brannskadet kirkebok) | Familie F4052
|
1161 |
Litt usikkert om det er rett person, men fødselsåret stemmer | Knudsen, Anna Margrete (I9896)
|
1162 |
Litt usikkert om hun kom fra Røyland eller ikke? | Røyland, Marta Olsdtr (I11917)
|
1163 |
Lnr 106 i 1865.
gnr/bnr 54/11 Damman i 1910 | Damman, Ole Danielson (I3300)
|
1164 |
LNR 217 EIKEN ØVRE, skyld 1 hud ca 1617, 1 hud 2/3/4 ksk 1720 og 1 1/2 hud 1647. | Tveiten, Sigmund Asgautson (I7567)
|
1165 |
LNR 217 EIKEN ØVRE, skyld 1 hud ca 1617, 1 hud 2/3/4 ksk 1720 og 1 1/2 hud 1647. | Tveiten, Ånen Sigmundson (I7569)
|
1166 |
LNR 226 og 227, skyld 1 hud 1 eng | Tveiten, Sigmund Asgautson (I7567)
|
1167 |
Lnr 504a | Hesjesveen, Edvard Olsen (I257)
|
1168 |
Lnr 504a | Ertmanndborg, Ole Larsen (I9456)
|
1169 |
Lnr 504a | Nybuvangen, Kari Larsdtr (I9457)
|
1170 |
Lnr 504a | Hesjesveen, Lars Olsen (I9458)
|
1171 |
Lnr 504a | Hesjesveen, Even Olsen (I9459)
|
1172 |
Lnr 504a | Hesjesveen, Lene Olsdtr (I9460)
|
1173 |
Lnr 504a | Hesjesveen, Lisa Olsdtr (I9461)
|
1174 |
Lnr 504a | Ertmanndborg, Lars Pedersen (I9462)
|
1175 |
Lnr 504a | Anna Gudbrandsdtr (I9463)
|
1176 |
Lnr 504a | Johanne Olsdtr (I9466)
|
1177 |
Losjerte hos Søren og Johanna Hagtvedt på Høivold, Kristiansand
gnr 43/135 | Smedsland, Olav Tobiasson (I2149)
|
1178 |
Magnus døydde etter ei sprengingsulykke på garden. Gudrun sat med bruket i mange
år før sonen Knut tok over i 1982 med tinglyst skøyte. Sonen Harald fekk festa ei
hyttetomt på Kallstøl. | Familie F3162
|
1179 |
Marit, kona til Lars, var dotter til Jens Gunnulfsson Forgard og kona Anna, f. Håvorstad (sjå bd. I, s. 105). Med henne kom ei grein av presteætta Schive til Smeland. Lars hadde kryssa Atlanterhavet 8 gonger mellom Noreg og USA. Dvs. at han hadde vore i Amerika 4 gonger i alt. Det var dårlege tider her heime den gong, og mange åsdølar drog over havet for å betra på økonomien.
I 1936 brann våningshuset ned til grunnen, men alt neste våren var det nye huset klart til innflytting. Det blei yngste dottera og hennes mann som kom til å overta bruket på Smeland. | Smeland, Lars Gabrielsen (I8289)
|
1180 |
Marit, som ofte brukte Marthe som navn, giftet seg og bodde på bnr. 4 på Store Birkeland i Bjerkreim. Hennes onkel Søren Fredrikson Torsland var husmann på samme gården.. Sammentreff? Neppe... | Torsland, Marit Ånundsdtr (I9376)
|
1181 |
Marte Jørgine Jørensen | Jørgensen, Marthe Jørgine Sjursdtr (I20316)
|
1182 |
MARTHE MARIA LEEGAARD, dpt.9.mars 1790 i Fredrikstad.
Konfirmert 21.april 1805. Fadder i 1807. | Leegaard, Marthe Marie (I7316)
|
1183 |
Martine er enke ved folketellingen i 1865. Hvor/hvordan Hans Olai Hansen døde er en gåte, med han er i alle fall død før 1865.
Deretter får hun datteren Christine Sophie Malene Wohlert sammen med Magnus Wohlert - allerede ett år før de blir gift. Hun er da allerede 42 år gammel, og har 7 barn fra første ekteskap. De gifter seg i 1870, og samme år blir så Didrich Heinrich født. | Borge, Martine Margrethe Johannesdtr (I207)
|
1184 |
Med adresse hos sin tante på Damman/Rugland | Smedsland, Theodor Pedersen (I8663)
|
1185 |
Med bakgrunn som underoffiser var Martin Edvard Nord en av de mange som deltok i oppbyggingen av industrivirksomheten rundt Akerselva i Christiania ved midten av 1800-tallet. Han var en pioner innen isskjæring og distribusjon av is til kjøling.
Nord ble født i Larvik, men da faren døde, giftet enken seg på ny og flyttet med barna til Svelvik. De økonomiske forholdene gjorde det nødvendig for Martin å gå tidlig ut i arbeidslivet. Etter å ha livnært seg som kontorist en tid vervet han seg 19 år gammel til tjeneste i Feltartilleriet. Etter fullført underoffisersutdanning 1838 begynte han tjeneste som sersjant. I 1840-årene etablerte han seg i Christiania, og 1846 søkte han - og fikk - avskjed fra tjenesten i militæret. Året etter avla han preliminæreksamen, som var en studieforberedende eksamen for kandidater uten examen artium.
Samme år som han avla sin sivile eksamen, 1847, startet Martin Edvard Nords forretningskarriere. Han ble bestyrer ved Nedre Vøyen mølle ved Beierbrua på Sagene. Nedre Vøyen var på den tid eid av general Christian Glad. Nord ble etter hvert kompanjong i firmaet, og i 1850-årene satt han som hovedaksjonær. Da Halvor Schou kjøpte møllen for å starte det som skulle bli Hjula Væverier, fikk Nord frigjort kapital til å starte ny virksomhet - som pioner innen isproduksjon.
1859 ble Nords Ismagazin etablert. Isskjæring og bruk av is til kjøling var på den tiden helt nytt. Isen ble først hentet fra Akerselva, inntil Nord i 1860-årene anla to dammer, samt islager, på sin store eiendom ved Maridalsveien i Iladalen. Ved den nederste av dammene ble det også anlagt en skøytebane, som på folkemunne gikk under navnet "Nordishavet". Isen ble skåret med store håndsager i blokker på ca. 50-60 cm og deretter oppbevart i sagflis (for å forsinke smeltingen) frem til den skulle brukes. Nord bygde raskt opp et nett av utsalgssteder i hovedstaden, og is ble levert til en pris av 4 skilling per stykke på snaue to kilo. Han fremstilte også isskap og iskasser, noe som bidrog til at ikke bare bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger, men etter hvert også en rekke private hjem, kunne ta i bruk is som middel til å bevare matvarene friske i lengre tid.
Nords forretning (som senere fikk navnet Christiania Ismagazin) ble landskjent, og de patenterte isskapene fikk i løpet av de nærmeste tiårene stor utbredelse både innenlands og i en rekke europeiske land, i første rekke Sverige og Danmark. For sin innsats for utbredelsen av iskjøling i Norge mottok Nord kong Oscar 2s belønningsmedalje for norsk håndverk, industri og husflid i sølv 1880.
Suksessen med isforretningen ble ført videre i M. E. Nords Mineralvandfabrik (med sin kjede av ispaviljonger), opprettet 1883, mens et teglverk som Nord anla i 1870-årene, ikke ble den samme gode forretningen. Han grunnla også en bransjeforening av isforretninger, og etter hans død ble ismagasinet ført videre av sønnen Paul Christian Nord, inntil det 1912 ble solgt til Christiania Kul- og Vedbolag. | Nord, Martin Edvard (I9559)
|
1186 |
Med Bergensfjord | Pytten, Olav Torjussen (I2738)
|
1187 |
med Cunard-linjen | Lindefjeld, Anders Olsen (I10861)
|
1188 |
Med Cunard-linjen. Reiste sammen med 4 unge menn fra Hornnes. Den ene kan ha vært hennes lillebror, Gunder Sørensen? Alle 5 reiste over "for at tjene mer". | Sutestad, Gunhilda Sørensdtr (I3920)
|
1189 |
Med Hvite stjerne fra Kristiansand. Bruker navnet Aasulf Øiufstad | Øyulvstad-Kylland, Åsulf Olson (I1265)
|
1190 |
Med Inmanlinjen - sammen med Anna Olsdtr Smedsland | Sveindal Vestre, Helena Torkelsdtr (I7700)
|
1191 |
Med karakteren 'Maadeligt' | Smedsland, Lars Pederson (I3315)
|
1192 |
Med Stavangerfjord | Haddeland, Anna Stensdtr (I10076)
|
1193 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haddeland, I. (I10082)
|
1194 |
med Stavangerfjord. | Haddeland, Amanda (I10081)
|
1195 |
med Thingvalla | Smedsland, Eilert Pedersen (I8664)
|
1196 |
med Thingvalla | Jørgensen, Anna Eriksdtr (I8667)
|
1197 |
med Thingvalla | Pedersen, Sylvia Jørgine Theodora (I8668)
|
1198 |
med Thingvalla | Pedersen, Peder Ingolf (I8669)
|
1199 |
med Thingvalla | Pedersen, Ragnhild Erika (I8670)
|
1200 |
Med Thingvalla fra Fr. Lie.
For 2 voksne og 6 barn kostet det kr 890.
De hadde også med seg kr 1500 ekstra. | Familie F1813
|