Kjelland, Helje Ommundsdtr

Helje giftet seg med Åros, Rasmus Fredriksen 1691, Søgne, Vest-Agder, Norge. Rasmus (sønn av Åros, Fredrik Rasmussen og Åros, Torbør Jørgensdtr) ble født 1663 , Åros, Søgne, Vest-Agder, Norge; døde 1736, Åros, Søgne, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Fredrik giftet seg med Ausviga, Barbara Nilsdtr. Barbara og døde. [Gruppeskjema]

Torbør giftet seg med Fladåsen, Ole Stenersen. Ole og døde. [Gruppeskjema]

Anne giftet seg med Tofteland, Ole Danielsen. Ole og døde. [Gruppeskjema]

Ommund giftet seg med Trysnes, Besille Villumsdtr 1736. Besille (datter av Brecklev-Trysnes, Villum Villumsen og Reimer, Sille Marie Henriksdtr) ble født 1716 , Trysnes, Søgne, Vest-Agder, Norge; døde 1797, Sangvik, Søgne, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Villum giftet seg med Leire, Ingeborg Andersdtr. Ingeborg (datter av Leire, Anders Svendsen og Dal, Anne Bjørnsdtr) ble født 1756 , Søgne, Vest-Agder, Norge; døde 1830, Sangvik, Søgne, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Notater:

Andreas var skipper liksom sin far. Det går en mengde historier om ham fra krigen mot England. På mange måter virker det som man har sett på Andreas som en lokal «Terje Vigen».

Peter Lunde forteller at Andreas en gang hadde et engelsk krigsskip etter seg nede ved danskekysten. Det så stygt ut, engelskmannen kom kloss innpå. Men så klarte ikke krigsskipet å stagvende. Andreas kom seg inn under ei festning og der turde ikke engelskmannen å følge etter. En annen gang kom Andreas fra Danmark med 60 tøn- ner rug, 30 fleskeskinker og 30 smørfjerdinger. Igjen kom det en engelskmann etter ham og Andreas måtte gi seg. Men før han overga skuta, slapp han roret slik at det ble slått istykker av sjøen. Engelskmannen mistet da interes- sen for skuta, den kunne j o ikke seile uten ror. De tok med seg smøret og skinkene men lot Andreas beholde både skuta og kornet. Spør om Andreas og mannskapet hans var lykkelige da de fikk karret seg inn til land med kornet etter en slik medfart!

En annen historie går ut på at Andreas ble tatt av engelskmennene mens han lå og kavet med en robåt halv- full av vann. Tollepinnene var røket og alt så svart ut. Engelskmennene syntes så synd på stakkaren at de lot ham være. Men knapt var krigsskipet ute av syne før Andreas fant fram et par ekstra tollepinner og fortsatte ferden mot land. Han hadde lurt de dumme engelskmen- nene enda en gang! Skal vi våge påstanden at noen av historiene kanskje er en tanke overdrevet? En mann kan da umulig ha blitt tatt av fienden så mange ganger og like- vel slippe unna på så mirakuløse vis? Til sist gikk det imidlertid galt også for Andreas. Han ble tatt av engelskmennene på en tur fra Danmark og ført inn til Leith. Men det var like før krigen sluttet og Andreas kom snart hjem igjen til Søgne.

Etter at Andreas døde, ble gårdsbruket hans delt mel- lom sønnene Vilhelm og Askild. Askild fikk bruk nr 64.

Andreas giftet seg med Toftenes, Maren Askjelsdtr. Maren ble født 1796 , Toftenes, Mandal, Norge; døde 1865, Sangvik, Søgne, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]