Nyheter: Velkommen til Smedslands-slekta på nett! Send meg gjerne 'rapporter' om hvordan det fungerer, og veldig gjerne oppdaterte og nye data også. Det kommer stadig nye til, og noen faller fra.
For å kunne se nålevende personer må du ha brukernavn og passord. Dette utdeles til slektninger - så bare ta kontakt (nederste menyen på venstre side).
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
Bilder
Dokumenter
Gravsteiner
Historier
Opptak
Videoer
Album
Alle media
Kirkegårder
Steder
Notater
Datoer og jubileer
Kalender
Rapporter
Kilder
Arkiver
DNA tester
Statistikk
Bytt Språk
Bokmerker
Ta kontakt

Notater


Treff 801 til 1,000 av 1,689

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Neste»

 #   Notater   Linket til 
801 Gravstein
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2439776 
Grummedal, Yngvar (I6327)
 
802 GUNDER IVERSON fekk det største bruket etter faren i 1817, men d. ugift alt 22-3 1839, 46 år gml. Arvingar blei då brørne Tollef og David Iversøner Smedsland, søstrene Asborg og Anna, sønene etter broren Ole Iverson Butveit (4 stk.) og etter Gunnild (Gunder Larson Ås). Jordgodset blei lagt ut til Knud Olson Butveit, som var eldste son til broren Ole Iverson, og 12 ½ år gamal. Sveindal, Gunder Ivarson (I1202)
 
803 Gundlef fekk i 1732 skj. på 12 ½ eng. i gd. frå Knud Olson, Ole Torgiuson Quale, Kittel Jørgenson Wårdal og Elling Johnson Nederstøl, truleg svograne hans alle. Øydne Øvre, Gundleif Olson (I5028)
 
804 Gundlef hadde i ungdomen vore soldat i Vesterlenske Regiment, og då han hadde tent kongen <ærlig og tro> i 12 år fekk han fri hærtenesta. Øydne Øvre, Gundleif Olson (I5028)
 
805 Gunleiv omkom i et snøskred i Rudlendskaret i april 1851. Sønnen Ola Andreas ble gravlagt samme dagen Rudlende, Gunleiv Olsson (I2372)
 
806 Gunleiv tok etternamnet Vold, sjå under Vik auste. Flottorp Øvre, Gunleiv Reierson (I3412)
 
807 Gunlev var ein føregangsmann, og fekk i 1850-åra dette vitnemålet av agronom Lindkvist: -. Han har tillige en stor og vel skjøttet have med æble- og pæretræer, samt bærbuske, sd at han til enkelte tider har kundet sælge indtil 10 td. æbler.>
Gundlev selde bruket i 1855 til sonen Søren for 200 spd. + føderåd. 
Øydne Øvre, Gunlef Sørenson (I4776)
 
808 Gunnar busette seg i British Columbia, Canada. Han dreiv m a med laksefiske i Alaska. Etter oppnådd pensjonsalder hadde han nesten årleg ein tur til Eiken.

Gunnar arva bnr 7 Skeie nordre og bnr 2 Kleppe etter testamente frå Line Gurine Skeie. Bjorlien, bruket på Kleppe, selde han i 2002 til Olav J. Hauge, Tveiten. Bruket på Skjekkeland blei i 2010 selt til

Klippen,  f 1971. 
Skeie, Gunnar Olsen (I10510)
 
809 Gunnar selde og sette seg ned som skomakar på Sandnes. Sjå der under handverkarar.

24/2 1872 skøyte frå Jørgen Jørgenson
Kalhovda, Gunnar Jørgensen (I802)
 
810 Guttorm kom fra Gjervoldstad i Greipstad. Han og Helene Gurine hadde bodd en tid i Kristiansand før de slo seg ned på Kjelland. De bygde seg hus på gården. Men så døde Helene. Guttorm solgte eiendommen i 1848 til Aanen Jakobsen Kjelland (se bruk nr 1). Men Guttorm fikk fortsette å bo på gården.
I 1860-årene bygde han seg nytt hus og ble da regnet som husmann. 
Gjervoldstad-Kjelland, Guttorm Andersen (I6087)
 
811 Gyro bygde opp Ljosland turistheim rett etter krigen, og dreiv den i 14 år. Ljosland, Gyro Ånundsdtr (I12087)
 
812 Gård 420a. Retsel, Ole Olsen Sørstuggu (I357)
 
813 Hadde da lnr. 84., eller lnr. 84a. Sveindal Austre, Søren Sørenson (I3751)
 
814 Hadde eget verksted Frøysti, Jacob Andreas Jensen (I21337)
 
815 Hadde eget verksted der. Handeland, Olav Olson (I5379)
 
816 Hadde hus i Kristiansand, hvor han bodde i mange år. Jobbet rundt omkring som kramkar. Øyulvstad, Torstein Svennson (I8907)
 
817 Hadde nok ingen barn.
Olene opprettet legat i Levanger i sin manns navn.
Se kilde for dødsdato. 
Familie F2305
 
818 Halvard var innrullert soldat da svenskene okkuperte Trøndelag i 1658-59. 2000 soldater ble utskrevet til svensk krigstjeneste. Halvparten av dem ble sendt sjøveien til Baltikum og ingen hørte noe fra dem siden.  Halvard Toresen Holtan rømte imidlertid fra tjenesten og berget livet. Ved manntallet i 1701 var han 71 år gammel. Halvard Toresen Holtan døde i 1705. Halvard Toresen Holtan hadde flere barn (som det kan leses om i A. Skrondals Orkdalsboka III, side 349-350). Holtan, Halvard Toresen (I8699)
 
819 Han arbeidet som snekker i New York fra 1890 til 1902. Grummedal, Ole Andreas Olsen (I9414)
 
820 Han befant seg da i Australia. Ved Seamens institute i Lyttelton, New Zealand, Australien, som det står. Pedersen, Peder Guttorm (I8678)
 
821 Han betalte 10 speciedaler. Smedsland, Iver Pederson II (I1182)
 
822 Han betalte 17 speciedaler. Smedsland, Ole Sørenson (I2120)
 
823 Han betalte 200 spd. Sveindal Austre, Ole Sørenson (I3747)
 
824 Han betalte 8 speciedaler. Smedsland, Peder Iverson II (I1209)
 
825 Han ble bare 3 dager gammel. Lyche, Jens Lange (I9519)
 
826 Han ble en gammel mann iflg. bygdeboka. Dødsåret er derfor ren gjetning.. Ågedal Ytre, Peder Reierson (I3184)
 
827 Han ble født dagen etter hans fars begravelse.

Ikke mange spor etter ham, men det er sannsynligvis han som dukker opp på Gjervik Indre i Hammer herred i folketellingene i både 1900 og 1910.
Han er da oppgitt som "fattiglem fra Bergen" i 1900.
Og 'utsat av fattigv. til forpleining' i 1910.

Var han syk på noen måte, eller psykisk/fysisk utviklingshemmet? Veldig tidlig å være fattiglem allerede i 20-års-alderen?

Han var nok psykisk utviklingshemmet?
Det står oppført at han var 'aandssvag'.

Han står ikke som avdød i kirkebøkene for Hamre prestegjeld fram til 1933, men han kan jo ha blitt flyttet?

I 1891 står han i fattigvesenets protokoller at han ble konfirmert i 1891.
Videre står det at han mottar kr 5 i understøttelse (pr mnd?), og at dette har vedvart siden 1887(?)
Og at det 8 apr 1891 ble anvendt kr 25 til undervisning (?) 
Jørgensen, Bernt Heinrich (I838)
 
828 Han ble født og døpt Ubostad, men flyttet så til Grindheim. Ubostad, Tobias Anderson (I8259)
 
829 Han ble hjemmedøpt av faderen Thomas Sørenson og Jens Haugland.
Dåpen ble så konfirmert i kirken. 
Haugland, Aanen Tomasson (I1244)
 
830 Han ble i en alder av 48 år innrullert i det amerikanske militæret. Haddeland, Tobias Andersen (I10151)
 
831 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Lindefjeld, A.J. (I10880)
 
832 Han blir ganske tidlig foreldreløs, men bor fremdeles på Omli i 1865, 23 år gammel. Seinere flytter han til Lyngdal. Omlie, Tobias Andersen (I6267)
 
833 Han bodde hos sin søster, Esther Wendel (f. Foss) Foss, Herman (I9555)
 
834 Han bor fortsatt hjemme, i en alder av 27 år. Søsknene Paul og Anna bor også fortsatt hjemme, men de er bare 20 og 18 år Haaland, Gustave Olson (I9184)
 
835 Han bor hos sin søster Rikka og familien, og sin far Arnt. Rønning, Einar (I11858)
 
836 Han bor i 1900 på Rosseland, som er like ved Rugland/Damman i Halse/Mandal. Smedsland, Lars Pederson (I3315)
 
837 Han bor nå hjemme hos sie foreldre - og er fortsatt ugift Aune, Johannes (I349)
 
838 Han bor og jobber fremdeles i New York. Var der i minst 3 år. Telhaug, Søren (I9)
 
839 Han byttet det til seg mot en gård på Byremo, fra Endre Larson Ubostad. Selv kom han opprinnelig fra Vollan (Voddan) i Bjerland. Ubostad, Tønnes Nilsson (I4355)
 
840 Han drev bankiervirksomheten sammen med Nicolay, broren. Andresen, Engelhart (I11381)
 
841 Han dro til Amerika i juni 1892, bare noen måneder før hans siste barn ble født. Der ble han værende i mange år, uten å gi livstegn fra seg. Men han kom tilbake til slutt og forentes med kona igjen - etter 37 år sies det, men det kan ikke stemme, da han døde i Bjelland 31 år etter at han dro til Amerika. Valand, Berthor Nilsen (I11863)
 
842 Han dukker her opp i naboleiligheten til moren og to søsken - nå har han både kone og to barn Knudsen, Reidar Theodor Amandus (I9892)
 
843 Han døde hos sin datter Anna Hennestad på Hægeland. Rudlende, Gunleiv Olsson (I2411)
 
844 Han døde i en togulykke i USA Skoland, Ola Simonson (I10106)
 
845 Han døde på sykehuset, står det i kirkeboka. Men ingen dødsårsak oppgitt. Wohlert, Magnus Ernst Christian Fredrick (I206)
 
846 Han eier og bor på Smedsland en periode.
Senere kjøper han bnr 5 på Håland (Øygarden), med sin andre kone, Guri Gundersdtr. 
Bransdal, Søren Johnsson (I2517)
 
847 Han emigrerer åpenbart til Amerika først i 88, og så reiser han over igjen i 1894. Han har en sønn, Tobias, som i 1900 er oppført som boende sammen med sine besteforeldre i Lyngdal. Hvor er kona? Omlie, Andreas Alvig Tobiassen (I11565)
 
848 Han emigrerte til Illinois USA, og jobbet som bankmann der? Var hjemme på besøk i 1925, og dro tilbake til USA 9 jun 1925.
Ugift i 1925, og hadde byttet til Conrad I. Kaaresen (?)
Samme som het Konrad A Kaaresen ved utreise fra Stavanger i 1928? 
Kaaresen, Konrad (I10596)
 
849 Han er fortsatt ugift, 33 år gammel. Da han gifter seg med Hanna er de begge enke/mann. Vassbø, Knud Johnsen (I12060)
 
850 Han er fraværende - dvs han er i Denver Colorado og jobber med å reparere jernbanevogner. Omlie, Jens Egelund Tobiassen (I11563)
 
851 Han er fremdeles ungkar i 1865 og bor i Vasbotnen (Botnan aust)
Døde sannsynligvis ugift og barnløs? 
Flottorp Øvre, John Tollefson (I8066)
 
852 Han er i 1865 enkemann. ?
Eller så er det han som døde 25 nov 1829? 
Pedersen, Theodor (I8037)
 
853 Han er ikke hjemme ved folketellinga - for han er i Amerika og jobber på sagbruk Meland, Ole Olsen (I5365)
 
854 Han er ikke nevnt i dødsfallprotokollen ved farens død i 1925. Kan det være fordi han ikke var myndig? Pedersen, Olav Erling (I8683)
 
855 Han er nå enkemann, og bor hos sin datter Rikka og familien, og sin ugifte sønn Einar. Rønning, Arnt (I11856)
 
856 Han er oppført med bopel på Hagen, Foss, men jobbet neppe som sjømann der oppe... Hagen, Tolli Pedersen (I8099)
 
857 Han er oppført som logerende fattigmand på Smedsland i 1865-tellingen!
Men har 6 kyr på båsen!?

De får to barn i Mandal, i 1868 og 1870. Siste barn i Grindheim var Eilert i 1866.
Har de flyttet til Mandal i 1867?

Ved Eilerts dåp i 1866 er han oppført som 'Inderst'.

Ved Annes dåp (hun døde samme dag i 1868) er bosted oppgitt som f.t. Holte.

Ved Anne Elisabeths dåp i 1870 oppgis bosted som Brandsdal.

Ved begge disse to sistes dåp oppgis yrke som arbeider.

--
Ser ut til at han bodde hos sin sønn Abraham de siste årene?
Døde i Barbu/Arendal, men jeg kan ikke finne noen gravplass-registrering for ham. 
Smedsland, Peder Iverson III (I1192)
 
858 Han er selveiende gårdbruker iflg folketellinga.
De bodde på plassen Ertmansborg, men ser ut til å ha brukt etternavnet fra nabogården Hesjesveen?
De har samme Lnr på Ertmandborg og Hesjesveen. 504a.

I 1865 hadde de 1 hest, 3 kuer og 12 sauer.
I 1875 hadde de 3 kuer, 6 sauer og 1 gris. 
Ertmanndborg, Ole Larsen (I9456)
 
859 Han er å finna i bøtelistene for og for Sveindal Austre, Søren (I3727)
 
860 Han fikk 1. april 1529 kall av hertug Christian som luthersk prest i Gram. Han skal være født i "Bæk, Mistrup Sogn" Gram, Niels Simonsen (I75)
 
861 Han fikk et barn utenfor ekteskap i 1835, med Ingeborg Olsdtr Lien. Gardøl, Ola Simonsen d.y. (I10702)
 
862 Han flyttet hit i flg bygdeboka for Grindheim, uten noe mer info... Refsnes, John Endresson (I4305)
 
863 Han flyttet til Fennefoss i Hornnes Ljosland, Olav Jonson (I10629)
 
864 Han forpaktet Syljubergsveen, men overtok så som eier Håkenstad nordre, Simen Pedersen (I9472)
 
865 Han ga opp boet pga "alderdom og svaghed", så han var ikke død før skiftet ble foretatt.
Salve Abosdal, Elis mann, nevnes flere steder der. 
Smedsland, Iver Toreson d.e. (I1352)
 
866 Han gjekk til sak mot borna etter Tollef Olson, og blei i 1763 tilkjent godset deira i A. Sveindal for 170 rd. I 1780 fekk Gunder vidare odelsbrev frå Ole Iverson Kolbjørnsvik i Øyestad på bruket etter far hans, Iver Olson for 140 rd. Gunder hadde såleis samla bruket att som Ole Larson hadde ått - 17 eng., og betalt 310 rd. Han blei gravl. 16-5 1802, 74 år gamal.

Tollef Olson var bror av første ektemann til kona, Iver Olson, og sønn av Ole Iversen Smedsland/Håland og Randi Gahrsdtr Håland. 
Sveindal, Gunder Davidson (I2271)
 
867 Han hadde bruket lnr. 205b på Haugland Haugland, Christen Olson (I4726)
 
868 Han hadde far sin i folloug, som døydde i 1830, 80 år gamal. Haugland, Torjus Aanenson (I4705)
 
869 Han har vore mange år i Amerika, men kom heim og tok over farsgarden Thorsland, Erling Arthur (I10533)
 
870 Han het opprinnelig Knud Salveson Øydne Ytre. I 1806 kjøper han gården Leland av Mads Olson Leland - bruket 'Der borte'. I 1827 makeskifter han Leland med Ole Olson Smedsland, og flytter dit.

10. KNUD SALVESON, g. m.  Catrine Olsdtr. Smedsland sat med halve gd. Smedsland, eller 1 ½ hud. Ole Sørenson Smedsland hadde mange born, men berre ein gut,  Ole, som odla gd. etter faren, men denne Ole selde fyrst frå ½ eller ½ hud av bruket, og makeskifta seg til Leeland for resten. Dermed gjekk bruket på S. ut or den gamle Oluff-ætta på mannssida, men blei likevel i ætta avdi Catrine, kona til Knud Salveson, var eldste dotter til Ole Sørenson. Knud Salveson delte bruket sitt i 1837 millom sønene sine: Søren, som fekk br.nr. 4 og Ole, fekk br.nr. 5. Dei skulle ha like mykje av alle slag, m. a. også husa der Ole Knudson , men derimot . Knud og kona Catrine fekk bruksrett til 3 eng. f. v. av kvart bruk. Knud d. 21/5 1857 som follougsmann, 85 år gml., og Catrine d. som follougskone 21/3 1853 ,71 år gml. 
Øydne Ytre, Knud Salveson d. y. (I2134)
 
871 Han het ved vielsen Røyraas til etternavn Røyraas, Torkel Villumsen (I9294)
 
872 Han jobber i 1933 med sine bror Theodor i Theodor Knudsen & Co i Ebbels gt 5 i Oslo.
Han dukker også opp i adressebøkene for Oslo helt fram til 1950, men er så vekk i 1955. 
Knudsen, Olaf Martin (I9894)
 
873 Han kalles AANEN TORGIUSON SØLVSKAR i bygdeboka? Haugland, Aanen Torjuson (I4727)
 
874 Han kjøpte bruket for kr 12000 fra Ole Larson Smedsland, som flytta til Skien som emissær. Vormeli, Olav (I5316)
 
875 Han kjøpte det fra skiftet etter sin svigerfar, Jon Larsen Åmland, som hadde eid det i 16 år. Mjåland-Kjetilstad, Morten Olson (I1195)
 
876 Han kjøpte et praktfullt hus/herregård i Store Elvegade 5/6 Mandal av Mathias Knutzen i 1822. Denne fikk senere navnet Andorsengården, og huser i dag Mandal bymuseum. Andorsen, Gulow Tollison (I8031)
 
877 Han kjøpte Lnr. 134a på Kylland for 300 spd i 1827. Han satt der i 25 år, og i 1852 makeskiftet han bruket med Torgie Ånenson Flottorp Øvre. 6 ksk av Flottorp (bnr. 7 Steinvodden) - og han måtte betale 180 spd i mellomlegg.
Han solgte bruket igjen i 1855. I FT 1875 bor han hos sin datter Gunhild på Sveindal V. - og er nå føderådsmann.
Da hans datter Anna gifter seg i 1856 skriver hun seg for Anna Hansdtr. Sveindal, så sannsynligvis bodde Hans på Sveindal etter at han slogte på Flottorp? 
Kylland, Hans Hansson (I8933)
 
878 Han laget bl.a. Den lille bronse-folen i Markens, som alltid var blankpolert av alle barnerumpene som hadde sittet på den. Bast, Ørnulf Bjarne (I7212)
 
879 Han losjerer nå pussig nok hos Thorn Reymert, som senere ble svigerfar til hans nevø Gustav Christian Pedersen, sønn av broren Gustav Pedersen.
Tilfeldig?
Thorns datter, Elisabeth Reymert, er ennå ikke født. 
Pedersen, Theodor (I8037)
 
880 Han makeskiftet seg til Leland i 1827.

I 1827 flytte Knud Salveson Øydne Ytre til Smedsland. Han og Ole Olson Smedsland makeskifte gardar.

9. OLE OLSON SMEDSLAND sel så i 1828 garden til OMMUND OLSON RØYNESDAL. Truleg Røynesdal i Konsmo.

19 apr 1830 melder han "flytting" til Øvrebøe sogn, sammen med sønnen Ole Olsen Smedsland 
Smedsland, Ole Olson (I2128)
 
881 Han må ha vært en velholden mann?
Da de flyttet til Gjølme, 3km vest fr Orkanger, er han oppført i folketellingen for 1865 som selveier, med 1 1/2 (?) hest, 28 kyr og 40 sauer, 6 svin, 4 tønner bygg, 21 med havre og 21 med poteter! 
Retsel, Ole Olsen Sørstuggu (I357)
 
882 Han måtte betale kr 20.000 for garden, som visstnok var en veldig høy pris! Smedsland, Ole Olson (I1)
 
883 Han måtte flykte fra England.
Han var en rik mann, og eide gods både i Selbu og Nordland. HAn skal også ha vært den første fra Trondheim som solgte trelast til England. 
Hammond, Thomas Edwardson (I19448)
 
884 Han måtte gå spissrotgang under militær-tenesta, som straff for noko han hadde gjort. Og så fekk han ein knekk ved det, fortalde dei.
Han døde bare 26 år gammel. 
Telhaug, Simon (I32)
 
885 Han og kona fikk/kjøpte i 1878 skjøte på et stykke av Helland, kalt Hagen, verdt 2 ort og 4 skilling. I 1888 solgte han igjen, til enka Guri Villumsdtr Omsland.
Villum og familien flytta da til Gamlejordet på Røyrås, og bodde der til sønnen Ola fikk seg gård på Djupesland. Da flyttet han med dit. 
Røyraas, Villum Tollagsson (I9295)
 
886 Han overtok bankiervirksomheten etter faren (Andresens bank -> Nordea) Andresen, Nicolay August (I11379)
 
887 Han overtok det etter sin søster Signe. Kvåle, Simon Ommundson (I2012)
 
888 Han overtok farens kjøpmannsvirksomheter. Drev bl.a. Tiedemanns tobakksfabrikk. Andresen, Johan Henrik (I11380)
 
889 Han overtok garden etter Iver, og er i 1712 oppførd som odelsmann. Ole må ha vore ein rolegare kar enn faren og betre til å stella seg økonomisk. Ole og Berthe gjer opp sitt bu i 1737. Då eig Ole 1 hud i Leland + lausøyre, 27 rd. Inga gjeld. Leland, Ole Iversen (I3420)
 
890 Han overtok gården etter eldstesøster Randi som døde av tuberkolose. Kittelstad, Torkjell Tallaksen (I10053)
 
891 Han publiserte, sammen med sin onkel Albert Christian Dass sin grandonkel Petter Dass' verk "Nordlands trompet" Sommer, Hans Morten Mortensen (I19622)
 
892 Han reiste til sjøs. Rømde frå båten i San Diego.
Ingen høyrde frå han meir. 
Sveindal, Karl Johan (I8945)
 
893 Han reiste til USA i ung alder, men om det finnes etterkommere, og når han døde, vites ikke. Han hadde noe kontakt med søsteren Jørgine. Sveindal, Ole August (I8940)
 
894 Han sat med bruket [på Kvåle] i nokre år, men dei flytte i 1743 til Isungstad under Hesland, Halse. I 1748 selde han bruket for 300 rdl til søstera og svogeren Jon Sigmundson Kvåle. Kvåle, Torjus Olson (I3389)
 
895 Han skal ha reist til Amerika - aleine? Kampen i Møkleby, Lars Larsen (I9479)
 
896 Han skal ha vært den som dannet roten i Mandalsgrenen av Dedekam-slekta Dedekam, Tønnes Andersen (I9612)
 
897 Han skal ha vært født på havet et eller annet sted i 1828 (?)
På vei fra Europa til Australia kanskje? 
Normand, Charles (I18980)
 
898 Han skal ha vært soldat i den amerikanske hær under første verdenskrig, i Frankrike. Kom aldri i kamp, så vidt jeg vet. Smeland, Ånund Larsson (I4080)
 
899 Han solgte det i 1877 og flyttet til Åmland. Mjåland - Åmland, Per Johnson (I2444)
 
900 Han startet snekkerverkstedet i Lunden sammen med brorsønnen Andreas Bjørulfsson. Handeland, Olav Olson (I5379)
 
901 Han var den som publiserte sin berømte farfars, Petter Dass', verk "Nordlands trompet" i 1763 i København Dass, Albert Christian Anderssøn (I19433)
 
902 Han var en av de som ble drept i terrorangrepet på Statoils anlegg i In Amena i Algerie. Bech, Tore (I9290)
 
903 Han var en av de ytterst få som ble skilt på den tiden. Refsnes, Ole Torgiusson (I17497)
 
904 Han var en norsk kjøpmann og bankier. Han la grunnlaget for Andresens Bank, som etter mange sammenslåinger nå heter Nordea.

Andresen innvandra til Norge i 1801. Han blei kompanjong i kjøpmann G. F. Hagemanns firma, inntil han i 1809 sjøl blei handelsborger og etablerte egen forretning. Han utvida stadig virksomheten. I 1820 eide han et såpekokeri på Hammersborg, og i 1831 blei han medeier i en gipsornamentfabrikk på Tjuvholmen, en fabrikk som etter hvert også produserte takstein og teglstein. I samband med ei rekke større konkurser i Christiania i 1819-20 fikk Andresen muligheten til å kjøpe seg inn i skip og prøve seg som reder.

I forbindelse med kjøpmannsvirksomheten var det gunstig å drive diskontering av veksler for å finansiere handel. Dette var utgangspunktet for Andresens virke som bankier, noe som i løpet av de to neste generasjonene førte til etablering av Andresens Bank.

Andresen blei valgt til fast stortingsrepresentant i 1824, og han var vararepresentant (suppleant) i 1818, 1821, 1833, 1836 og 1839. Han satt i Christiania bystyre fra 1837 til 1843. Han var ridder av den svenske Vasaordenen.

Andresen og kona Engel Johanne Christiane Reichborn fikk 11 barn; åtte av disse vokste opp. Alle de seks sønnene fikk framtredende posisjoner. 
Andresen, Nicolai (I11370)
 
905 Han var fadder for to av broren Sørens mange barn i Mandal? Smedsland, Torkild Pederson (I1212)
 
906 Han var først gift med Solveig Bruhn fra København. De hadde 3 barn (fra 1917-1921)

Ulf Bernhard var en av stfiterne for den Private Bokseklubb i Olso, som ble opprettet i 1923.
Se : http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Private_Bokseklub 
Berbom, Ulf Bernhard Herdal (I9916)
 
907 Han var gift annet steds.. Familie F187
 
908 Han var gift med en annen, men fikk likevel 3 barn med Brita Hansdtr Raunøy.. Familie F1396
 
909 Han var gårdbruker og politiker (Sp). Han var stortingsmann i to perioder, og miljøvernminster i Korvald-regeringen 1972-73. Haugeland, Trygve (I11587)
 
910 Han var i Amerika og jobbet da FT ble gjort.. Haugeland, Reinert Tobiassen (I11583)
 
911 Han var i USA en periode. Høiland, Hans Gabrielson (I11618)
 
912 Han var ikkje gift. Han var ikkje  D faren d blei han gjord umyndig i 1885. Mora levde i 10  etter faren, og ho og Jon budde saman i den gamle Mjålandsstova. Mjåland, John Olsen (I4738)
 
913 Han var inWWI - første verdenskrig. Haaland, Paul Theodore Olson (I9187)
 
914 Han var og over til USA seinere, og gifta seg der. Kom så hjem igjen. Lindefjeld, Oskar (I10876)
 
915 Han var Senator og Rådsherre i Bremen, Tyskland Winckel, Johan (I7418)
 
916 Han var såkalt 'husmann med jord'. Haaland, Ommund Olsen (I2370)
 
917 Han var tvilling med Harald Lohne Lohne, Kjell (I6184)
 
918 Han var ungkar da han døde, bare 28 år gammel. Men av en eller annen grunn bodde han da på Åsland. Hans mor solgte jo Kylland bnr 4 i 1898, men vet vi hvor de da flyttet? Kylland, Martin Olson (I1267)
 
919 Han var utskiftingsformann og stortingsmann. Flyttet til Høllen. Holmesland, Peder Johan Pedersen (I11050)
 
920 Han  fekk  skøyte  på  bruket  her (bnr 16 Volland)  i  1963,  men  Gunforsdalen  på  Vatne  ytre  fekk  Ola  først heimel til i 1987.
Ola  Tobias  arbeidde  på  vegen  og  dreiv  med  sauer.  Han  leigte  bort  jorda  til  broren
Ommund den siste tida han levde. 
Hobbesland, Ola Tobias Ansteinson (I4397)
 
921 Handelsbetjent og ungkarl Pedersen, Peder Sørensen (I8035)
 
922 Hannas forlover var onkelen, Nils Jørgensen (daglønner)
Hermans forlover var Olai Mikkelsen (bror?) 
Familie F3868
 
923 Hans døpenavn er Didrik Magnus Hendrik, men han går under flere forskjellige navn, mer eller mindre tysk-klingende. Wohlert, Didrik Magnus Hendrik (I391)
 
924 Hans far het Niculas (Claus) Torolfssøn Friss og var fra ca. 1550 var sogneprest i Undal, sør i Audnedal. Peder fikk trolig sin utdannelse i Stavanger under rektor Jakob Matssøn. Sin prestegjerning begynte han allerede som 20-åring, som kapellan under faren. Da denne døde 1566 overtok Peder stillingen som sogneprest, og ble allerede samme år innsatt som prost i Lista prosti.

Biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første visitas i 1572, og han knyttet ham allerede 1575 til stiftets geistlige styrelse ved å gjøre ham til kannik i Stavanger og noen år senere til kapitelets viseformann (erkediakon).

Streng luthersk prest

Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og luthersk. Han sørget for å utrydde restene etter katolske kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt tiende.

Han deltok med biskopen på herredagen i Skien (juli 1576), hvor tienden for Stavanger len ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i Nedenes fogderi, og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren 1592 til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.

Bøndene på Lista var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.

Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.

Også almuen var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en bondelensmann.

Forøvrig nøt Peder Claussøn stor tillit hos bøndene, og han var alltid hjelpsom og tjenestevillig. Ofte stilte han seg på deres side.

Lensherren Peder Grubbe var i 1604 klaget inn til herredagen i Bergen av listerbøndene, og han mente det var Peder Claussøn som hadde hisset bøndene mot ham. Grubbe hevnet seg på Claussøn ved å stevne ham også til herredagen, og han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsførsel. Men ved herredagens dom 9. juli 1604 ble Peder Claussøn dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreiding, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.

Da stiftet i 1605 fikk ny biskop, Laurids Scavenius, utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede 1591 hadde vært kapitelets fullmektig ved Christian IV's hylding i Oslo, var også til stede ved hertug Christians hylding i Oslo 1610. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.


Verker

Peder Claussøn har fått sitt litterære navn som topograf og sagaoversetter. Han var ikke universitetsutdannet og var aldri utenfor Norge, men hans skoledannelse ser ikke ut til å ha vært dårlig. I kraft av sin stilling kom han i kontakt med mange lærde og opplyste mennesker. Det har vakt hans interesse for Norges geografi, historie og gamle språk.

Den lærde lagmannen i Agder, Jon Simonsen, ser ut til å ha vært hans lærer i gammelnorsk, særlig lovspråket. Men også andre lagmenn eller geistlige ser ut til å ha hjulpet ham, blant annet til å låne eldre håndskrifter, særlig Kongesagaene, Kongespeilet og de gamle lovhåndskrifter.

Av utenlandske forfattere har særlig Olaus Magnus' og Arngrim Jonssons tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av Island fra (1580). Deretter fulgte korte opptegnelser om Færøyene (1592) og om Grønland (1596). I 1599 fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: , , , samt . Denne ble utgitt først etter hans død –  i 1632 under tittelen .[2]

Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: . Den ble også utgitt etter hans død, i 1633. Det var i 1599 han fikk en oppfordring fra stattholderen Axel Gyldenstjerne som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av Snorre Sturlasons kongesagaer. Han gjorde først en og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie (1202-1263). Men når det gjaldt kong Sverres historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, bergenske oversettelsen.

På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i 1600 oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop Scavenius. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse (1609), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til Norriges Beskrivelse (1613).

Hans småskrifter og (gått tapt) viser at han også var virksom som geistlig forfatter.

Ingen av Peder Claussøns skrifter ble trykt i hans levetid. De ble spredt ved avskriving som ble gitt som gaver. Utgivelsene kom lenge etter hans død. Omkring 1630 hadde en følgende Stavanger-biskop, Wegner, sendt Peder Claussøns til kansleren Christian Friis, som overlot eksemplaret til Ole Worm. Han sørget da for at en utgave av boken ble trykt (1632).

Omtrent samtidig ble et eksemplar av sagaoversettelsen sendt til København, og Worm påtok seg å utgi denne også. Omkring 1650 fikk Worm tak i Peder Claussøns naturhistoriske opptegnelser, som ble benyttet i Worms senere arbeider fra 1654-54. Etter Worms død ble håndskriftet forært til Thomas Bartholin, som tenkte på å oversette det til latin og utgi det, men dette ble hindret av brannen i hans bibliotek (1670).

En avskrift av Peder Claussøns naturhistorie og topografiske arbeider kom til Skåne til Ove Gjedde, og ble senere gitt til W. J. Coyet. Manuskriptene ble i (1710) innlemmet i det store kongelige biblioteket, hvor de lå ubenyttet og skjult. Men i 1876 ble de oppdaget av Gustav Storm og senere lagt til grunn for hans utgivelse av Peder Claussøns skrifter.

Peder Claussøns skrifter i Worms utgaver ble for lang tid hovedskriftene om Norges geografi og historie. ble mønster og forbilde for en rekke lignende arbeider, den ble oversatt til tysk og latin, og dens etterretninger inngikk i de geografiske håndbøker og de hollandske atlaser.

sørget for at Snorre Sturlason ble ansett som en historisk forfatter. Norge fikk en sammenhengende og lesverdig fremstilling av sin historie, fra oldtid og middelalder. Peder Claussøn fikk tilnavnet eller .

Selv etter at de originale håndskriftene var dratt frem av Torfæus og Peringskiöld, har Peder Claussøns sagaoversettelser bevart sin rang som kildeskrift for et enkelt tidsrom (1202-17), i det han her gjengir en senere tapt, fullstendig original. 
Friis, Peder Clausson (I3369)
 
925 Hans far Knud Salveson delte bruket i to like deler Smedsland, Ole Knudson (I2136)
 
926 Hans far Knud Salveson delte bruket i to like deler. Søren fikk brnr 4 (der oppe), og Ole Knudson br.nr.5 (der nede).
Han solgte det igjen til LarsTollisen i 1871 
Smedsland, Søren Knudson (I2135)
 
927 Hans far var gift med en annen kvinne, og hans mor var ugift. Larsen, Ragnold Berner (I11807)
 
928 Hans kone må ha arvet endel jord på Leland fra sin far Aslach Leland?

Landkommisjonen i 1661 har så desse opplysningane:  
Gletne, Anders Soneson (I5475)
 
929 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Lindefjeld, M. (I10879)
 
930 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Tveit, O.T. (I664)
 
931 Helge Valand stemnte Jon Sigmundsen Kvåle på sommartinget i 1743 for ein åker som han hadde bytta med Ola Torkelson Kvåle. Helge påstod at Jon måtte leggja åkeren tilbake og svare kostnadene. På hausttinget blei det opplyst at partane "indbyrdes var bleven forligt".

På hausttinget i 1743 var det også oppe ei sak lensmann Ånen Torkelsen hadde reist mot Jon Kvåle for eit slagsmål med Asgjerd Torkelsdotter. Vitnet Mikkel Gunnarson Kvåle forklarte at "ved nestleden Michelsmis tider" då han sat for stolpebudøra si på store Kvåle, såg han til lille Kvåle og blei var at Jon og Asgjerd "vare u=Eens og i ord sammen" - men kva dei diskuterte kunne han ikkje høyra. Straks etter såg Mikkel at Jon tok Asgjerd "og slog hende mod Jorden hvor de holdte tumult og alarm". I det same kom kona til Jon og heldt han att.

Neste vitne, Ånen Steinarson Kvåle store, kunne forklara det same som Mikkel, men kunne legga til at Asgjerd hadde sagt til Jon mens dei krangla "at hånd havde løyet fra hånd var fød". Søren Gunnarson Kvåle skulle og vitna, men kunne ikkje avleggja eid då han enno ikkje hadde "gaaet til Herrens Bord". Han var nok ikkje blitt konfirmert enno, og hadde såleis ikkje vore til nattverd slik skikken var. Søren vitna i store trekk som dei to føregåande, men kunne leggja til at då Jon hadde slått Asgjerd til jorda, såg Søren at foten til Jon "gikk til og fra Qvinden ligesom hånd spendte hende".

Ola Torkelson og Lars Torsteinson Birkeland vitna for Birgitte Gunnarsdotter Kvåle store. Ho hadde sett at Jon hadde tatt Asgjerd i skuldrene og kasta henne til jorda, og etter ho hadde reist seg "spendte hånd hende saa hun faldt Næsegrues".

Retten slo fast at Jon hadde hatt kvinna Asgjerd Kvåle til jorda, men ho hadde visstnok egla han opp på førehand. Han måtte bøta 9 lodd sølv for dette, og til lensmannen 1 ½ rdl i kostnader for prosessen. Lensmannen hadde også reist sak mot Jon for eit slagsmål med Elling Nerstøl, men denne saka skulle venta til seinare. 
Kvåle, Jon Sigmundsson (I50)
 
932 Hennes andre mann Eivind Blehr var en av de sentrale ministre i Quislings NS-regjering under krigen.
Se http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Blehr/utdypning 
Brun, Ingrid (I7207)
 
933 Hennes far er oppgitt aom 'arbeider Peder Iversen Familie F2790
 
934 Henrik hadde vært kapellan på Jelsa i Ryfylke før han kom til Søgne.  I  1681 ble han kapellan hos sin bror og fikk løfte om å bli hans etterfølger som sogneprest. Da broren omsider døde, var Henrik nær 66 år gammel. Han ble sittende som sogneprest i 14 år. Det fortelles at Henrik de siste årene var så skrøpelig at han måtte støttes inn i kirka.

På sitt sykeleie ba Henrik Reimer om at sønnen Markus Henriksen skulle få slippe fri fra militærtjene- sten. Markus hadde i 1713 tjenestegjort i 4 år under krigen med Sverige. Søstera Sille Marie hadde blitt enke ute på Trysnes. Derfor ba presten innstendig om at sønnen skulle komme hjem og hjelpe familien i ei vanskelig tid. Markus Henriksen kom hjem og slo seg ned som los og gjestgiver i Ny-Hellesund (se Monsøya, bruk nr. 46).

Den neste sognepresten i Søgne ble Torn Sørensen Schive, 
Reimer, Henrik Markussen (I6818)
 
935 Henrik på butikken Sveindal Austre, Henrik Gunnar Hansson (I3788)
 
936 Her drev han også landhandel. Omsland, Syvert Salveson (I3301)
 
937 Her er en kakeoppskrift fra Anny:

Fru Fuhrs krydderkake
2 kopper vann
2 kopper sukker
1 kopp smeltet smør
250 gram rosiner
1 ss. kanel
1 ts nellik
1 ts. allehånde
Bland alt i en gryte, småkokes i 10 minutter og avkjøles helt.
1 lettpisket egg
4 kopper hvetemel
1 bs natron
Bland i egget og sikt på mel med natron. Stekes i avlang form ved 175 grader i ca. 1 time 
Damman, Anny Tomally (I6780)
 
938 Her er en leksikonartikkel om ham:
http://snl.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning 
Angell, Lorentz Mortensen (I9170)
 
939 Heter Johan Toresen Hovsøren en periode
Heter Heter Johan Toresen Aune da han dør i 1848, 64 år gammel. 
Reiten, Johan Toresen (I8692)
 
940 hjemmedøpt Leland, Reier Knudson (I9885)
 
941 Hjemmedøpt Hegland, Magdalena Rasmusdtr (I10731)
 
942 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Smeland, L. (I11026)
 
943 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Lindefjeld, M. (I10881)
 
944 Ho  dreiv  garden  saman  med broren  Lars.  Men  når  Lars  var  i  Amerika,  dreiv  ho  aleine.  I  13  år  (føre  og under  andre  verdskrigen)  leigde  ho  bort  garden  til  Sofie  og  Olaf  Stordal.
Johanna  var  på  mange  måtar  eit  menneske  utanom  det  vanlege,  og  då  i  positiv lei.  Ho  var  kulturinteressert  og  nasjonal  i  all  si  ferd.  I  fleire  år  var  ho  for- mann/kvinne i bondekvinnelaget i Åseral.
Ei  stund  prøvde  Johanna  seg  som  lærarvikar,  endå  ho  ikkje  hadde  noka
lærarutdanning.  Men  i  ungdommen  hadde  ho  gått    for  John Seland  og  ein  folkehøgskole  på  Jæren.  Det  var  i  hennes  tid  at  bondekvinnelaget begynte med årvisse , då dei planta og stelte på gravene. 
Mjåland, Johanna Olsdtr (I1252)
 
945 Hos Bent O. Kleveland, sannsynligvis en bror av deres mor Gunnhild Olsdtr Kleveland. Begge foreldrene var døde. Mjåland, Johanna Olsdtr (I1252)
 
946 Hos Bent O. Kleveland, sannsynligvis en bror av deres mor Gunnhild Olsdtr Kleveland. Begge foreldrene var døde. Mjåland, Lars Olson (I1253)
 
947 hos broren Abraham Pedersen Smedsland, Anna Sophie Pedersdtr (I2512)
 
948 Hos sin tante Johanne Iversdtr Smedsland Smedsland, Anne Marie Pedersdtr (I2510)
 
949 Hos sin tante Johanne Iversdtr Smedsland Smedsland, Theodor Pedersen (I8663)
 
950 Hos snekkermester Peder Schanche i Jumfruegt 6. Moe, Ole Pedersen (I6173)
 
951 Hos Stenvor O. Løvsland, sannsynligvis en bror av deres mor Gunnhild Olsdtr Kleveland. Begge foreldrene var døde. Mjåland, Olav Olson (I1251)
 
952 Hos sønnen Ole Gundersen Sundet (Homestad) Sundet, Targier Skodrisdtr (I7771)
 
953 Hovedmanntal 1769:  Nerstøl Ytre, Gislaug Ellingsdtr (I1373)
 
954 Hovedmanntal 1769:  Ågedal, Torkel Pederson (I3077)
 
955 http://www.borchsenius.no/slekt/de%20eldste.pdf

Apoteker i Lüneburg (Hannover) 1625, i Viborg 1630, og senere i Aalborg. Antagelig stammer slekten Borchsenius fra Bork sogn i Ribe stift, Jylland, og har navn etter det (Borch senius - den gamle Borch); etter familietradisjon skal imidlertid apotekeren være født i Lüneburg. Han ble gift, sannsynligvis i Danmark, med Else (Ulse) Pedersdatter og døde i Viborg i 1656. 4 barn. Fra bind 1,(note 1) hitsettes følgende opplysninger om ham: Fikk 25/7-1630 bevilling til å holde apotek og vinkjeller i Viborg. Fikk 23/6-1632 bevilget tollfri innførsel av de materialia som til apoteket gjøres fornødent, men skulle svare toll av urter, speseri og allehånde grove varer. Borchsenius synes å ha fått apoteket i god gang, om enn han ikke ble forskånet for vanskeligheter. Den 8/7-1650 innga han fra København en ansøkning til Kongen, hvori han forteller om hvorledes han under svenske fiendtlige innfall (1644-45) har lidt stor skade på grunn av streng innkvartering og annen fiendtlig overlast. Likeledes var der i de tider inntil denne dag gjort ham mektig innpass i hans privilegier av innbyggerne i Viborg. Da han nå vil la sitt og ikke kan gjøre det uten stor bekostning, ber han om at Kongen vil stadfeste hans gamle privilegier og tillike bevilge at alle andre kremmere i byen straks skal avskaffe de urter og speserier og andre varer hvormed de gjør ham skade og avbrekk. Enn videre ber han om å bli meddelt den nåde som andre apotekere så vel i København som andre steder i riket var meddelt, at når de ved døden avgår, skal den apoteker som kommer etter dem, være forpliktet til å kjøpe apoteket, . Lensmannen på Hald, Frands Pogwisch, attesterte egenhendig på ansøkningen at supplikantens angivelser var riktige, likesom han fikk støtte av legen Jacob Janus, som anbefalte hans ansøkning i et brev til riksråd Otto Krag, dat. 30/6-1650. Den 10/7 s.å. konfirmerte Frederik III. privilegiet, i alle dets ord, klausuler og punkter. Vel 2 år senere, etter at apoteket var visitert av medikus i Randers Ægidius Jensen og medikus i Aalborg Niels Bendtsen, fikk Borchsenius 3/12-1652 ytterligere bevilling til . Borchsenius skjenket Viborg domkirke 3 store fløyelspunger til kollektpenger, hver pung besatt med en liten sølvbjelle. Formodentlig er det til gulvet over hans grav i domkirken at det 5/8-1689 ble kjøpt 200 mursten, da hans grav den gang ble fylt igjen, fordi arvingene ikke ville holde den ved like. Den 7/10 s.å. solgtes graven til overkjøpmann Just Arctander for 30 sldl. Borchsenius bodde i St. Hans gate i en gård som eiedes dels av Viborg hospital og dels av domkirken. Kirkens prioritet i gården var på 400 sldl., hvorav apotekeren årlig skulle betale 12 sldl. i rente; i årene 1643-50 finnes denne inntekt også i domkirkens regnskaber, men fra dette år og til hans død ble den ikke betalt. Gården var etter den tid stadig et dårlig aktivum og stod i flere år helt ledig. Den 21/10-1693 fikk direktørene for Viborg hospital kgl. tillatelse til å selge den og andre hospitalet tilhørende øde gårder ved auksjon, og den solgtes for 230 sld 
Borchsenius, Johannes (I7396)
 
956 http://www.nb.no/nbsok/nb/dde44dd3dc9e6e7c5e81968d2212fc46?index=48#5 Kilde (S351)
 
957 Hun ble oppgitt som uægte, og ble sannsynligvis derfor ikke oppført andre steder enn i Fødselstiftelsens bøker? Ektefødte barn skulle også føres inn i foreldrenes menigheters kirkebøker.
Hun ble uansett født et år før foreldrene giftet seg. Hennes mor var da enke, mens faren var ungkar. 
Wohlert, Christine Sophie Malene (I190)
 
958 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Vormeli, K.O. (I5362)
 
959 Hun bodde i USA i mange år, men kom tilbake (når?).
Døde etter krigen?

Fra bygdeboka:

Om V. Sveindal br.nr 1

10. OLA Å. VERDAL som fekk auksjonsskjøte i bua etter Anna Sveindal 19-12 1925 for 19.800 kr. Ola gav so den 9-11 1929 skj. til:

11. BERTHA T. SMEDSLAND. Ho betalte 16.200 kr. Eigedomen gjekk så med testamente frå Bertha over til broren:

12. JOHN T. SMEDSLAND. Han fekk skj. 24-4 1948 for 12.000 kr. I bua etter han heiter det at eigedomen så gjekk til:

13. OLA og GJERTRUD SMEDSLAND, og då Gjertrud var død fekk broren heile eigedomen. 
Smedsland, Berte Tobiasdtr (I2147)
 
960 Hun bor i 1910 hos Ole Iversen på Smedsland, og er oppført som pleiedatter. Hennes mor døde på høsten samme året, så det var nok bare en overgangsperiode?
Ole Iversen var enkemann, men datteren Anna (Anna faster) bodde der, og var nok en god hjelp for å ta seg av lille Kristi, som bare var 4 år da hun ble morløs. 
Butveit, Kristi Larsdtr (I10940)
 
961 Hun bor sammen med sine svigerforeldre på Sommerro, Oddernes Emely (I9114)
 
962 Hun drev gården, men døde allerede i 1900 av tuberkolose. Kittelstad, Randi Tallaksdtr (I10054)
 
963 Hun døde mest sannsynligvis som liten. Hennes far Ivar Pedersen bodde i 1801 på Nerstøl, og var da enkemann. Der er det ingen Berte, eller andre barn nevnt. Smedsland, Berte Ivarsdtr (I1184)
 
964 Hun døde som fattiglem Skeie, Gunvor Olsdtr (I5161)
 
965 Hun døde som fattiglem, 80 år gammel. Vikesdal, Siri Asbjørnsdtr (I11529)
 
966 Hun døde ugift som fattiglem på Botnan (sannsynligvis austre Botnan). Smedsland, Catrine Sørensdtr (I2522)
 
967 Hun er da enke etter skibsfører Fredrik Pedersen Andorsen, Virginie Caroline (I8045)
 
968 Hun er da enke, og har 4 myndige barn, hvorav 2 var fraværende. Anne Thomasdtr (I10960)
 
969 Hun er enke i 1865 Hanssen, Karen Dorthea Olsen (I6333)
 
970 Hun er i 1865 33 år gammel og ugift, og arbeider som sypike. Hagen, Birthe Pedersdtr (I8095)
 
971 Hun er ikke nevnt i dødsfallprotokollen etter sin far i 1925. Kan hun allerede være død? Eller var det fordi hun ikke var myndig?
Hun døde i 1923 
Pedersen, Ingrid Marie (I8682)
 
972 Hun er ikke nevnt i folketellingen for 1801, i motsetning til sine eldre hjemmeboende søsken. Charisius, Octavia (I21272)
 
973 Hun er nå enke og fattiglem. Smedsland, Asberg Pedersdtr (I2511)
 
974 Hun flytter tilbake til Oslo rett etter mannens død i 1898.
I 1900 bor hun i Osterhausgt 29 sammen med 4 ugifte barn. Eldste jente, Katrine Theodora, er kanskje gift?
I 1910 har de flytte over gata, til Jess Carlsens gt 2.
Der bor Marie A. Knudsen med 3 ugifte, voksne barn. Nå har også Olaf M.(artin) dukket opp igjen. Sammen med Anna Margrethe og Reidar Theodor.
Iflg dødsfallprotokollen så døde hun hjemme i Jess Carlsens gt 2 i Oslo.
Det står også at hun etterlater seg 6 myndige barn:
"4 her, 1 paa Lysaker og 1 paa Hønefos. Eiede intet".
De "4 her" må være de 3 som bor i samme hus + Knud som bodde i Trondhjemsveien 3 i 1910 - men som nå i 1923 har flyttet til Osterhausgaten 13? 
Petersen, Marie Amalie (I9888)
 
975 Hun gikk under navnet 'Lisa på Hauen' Ubostad, Elisabeth Ånensdtr (I4204)
 
976 Hun har nå vært enke i 12 år. Det oppgis i folketellingen 1900 at hun driver gjærforretning. Klosterhaugen, Karen Gurine (I6332)
 
977 Hun heter nå Høines til etternavn, men bor fortsatt på Titran (?) Titran, Tora Mathilde (I11809)
 
978 Hun kalles nå Martha Aanensdatter, fra Fjutlands Prgj. - men det må være riktig person... Torsland, Marit Ånundsdtr (I9376)
 
979 Hun oppgis å være jomfru Familie F3883
 
980 Hun reiste med Inmanlinjen, i selskap med Helene Torkilsdtr (f.1868), også fra Grindheim (eller Ginheim S. som det står i listene) Smedsland, Anna Olsdtr (I2144)
 
981 Hun ser ut til å ha vært ugift i 1925, ved farens død. Pedersen, Gunhilde Andrea (I8675)
 
982 Hun skal ha vært litt sykelig, og døde ugift og barnløs. Flottorp Øvre, Ingeborg Paulsdtr (I11485)
 
983 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Skeie, K. (I10514)
 
984 Hun tok sitt eget liv ved å kaste seg i Nidelven. Ble tross dette begravet i Domkirken. Sommerschield, Elizabeth Henrichsdtr (I19449)
 
985 Hun var bare 15, men foreldreløs. Bodde/arbeidet hos Ole Tobias Olsson Handeland og Berte Aanensdtr. Handeland, Anna Olsdtr (I5361)
 
986 Hun var den tredje dateren med navnet Anna.
Den første, Anna d.e. døde som baby.
Den andre, Anna d.y. overtok bruket etterhvert.
Og den tredje, som bare er oppgitt som Anna, gifter seg med enkemannen etter sin avdøde eldre søster Maern/Mari. - til Hobbesland. 
Bryggesåk øvre, Anna Auensdtr (I10085)
 
987 Hun var fra Treet, som var en plass under Årek, hvor hun var gift to ganger tidligere. Årek, Eli Sveinsdtr (I9387)
 
988 Hun var gift med en Hansen i Arendal. ?
Men ved farens død i 1925 står hun fortsatt oppført med navnet Pedersen.
Det kan jo være feil gravstein, men navnet Petrea Ellevine er jo meget uvanlig, ville jeg tro? Og fødselsåret passer også.
Gravlagt på Spanskestykket:
Felt F, rad s, gravnr 01 
Pedersen, Petrea Ellevine (I8673)
 
989 Hun var Norges nest-eldste person i flere år, og ble 110 år gammel. Nøkland, Jenny Ommundsdtr (I10860)
 
990 Hun var såkalt uækte barn. Moren var gift, men fikk Jenny med en annen mann mens ektemannen var i Amerika. Merkelig nok er hun i folketellinga oppgitt som Jenny Olsdtr, og ikke Jenny Johansdtr som man skulle tro. Hennes far het Johan Olsen. Kampstuen, Jenny Johansdtr (I9478)
 
991 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Vormeli, B.M. (I5364)
 
992 Hvor de døde midvinters 1840 både han og kona Sidsel. Kollungtveit, Ståle Olson (I3807)
 
993 Hvor de døde midvinters 1840 både hun og mannen, Ståle. Kittelstad, Sidsel Olsdtr (I3809)
 
994 Hvor nå det er hen... Wohlert, Magnus Ernst Christian Fredrick (I206)
 
995 Hvorfor ikke allerede fra 1819? Familie F12
 
996 Høgedal terrasse
Felt F
rad b
gravnr 12 
Karlsson, Karl Abraham (I9100)
 
997 Høgedal terrasse
Felt F
rad b
gravnr 14 
Pedersen, Anna Sofia (I8676)
 
998 Høgedal terrasse:
Felt F
rad b
gravnr 14 
Karlsen, Gustav Arvid (I9090)
 
999 Høversland: Bnr. 6 og 7 - EIKERAPEN:
Han fekk bygselsetel på ¾ hud krongods 1720. Han kjøpte dette bruket 1728 då heile garden blei løyst frå krona. Då lånte han 60 rd. av Gunleiv Olson Lauvsland mot pant i garden. 
Espeland, Torjus Stianson (I2243)
 
1000 Høyst sannsynlig var hun da "satt bort" til slekt, da hennes far døde en mnd før konfirmasjonen, og moren bare få mnd senere. Kierulf, Anne Catrine Olsdtr (I2124)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Neste»