Nyheter: Velkommen til Smedslands-slekta på nett! Send meg gjerne 'rapporter' om hvordan det fungerer, og veldig gjerne oppdaterte og nye data også. Det kommer stadig nye til, og noen faller fra.
For å kunne se nålevende personer må du ha brukernavn og passord. Dette utdeles til slektninger - så bare ta kontakt (nederste menyen på venstre side).
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Historier
  • Opptak
  • Videoer
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt

    Notater


    Treff 201 til 400 av 1,689

          «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... Neste»

     #   Notater   Linket til 
    201 (Research):Jeg er skeptsk til denne fødselsdato, da Hans ser ut til å ha blitt konfirmert allerede i 1773, på Bjelland. Det er vel i tidligste laget å bli konfirmert som 11-åring? Men det stemmer med kirkeboka for fødsel. Kierulf, Hans Olsen (I9580)
     
    202 (Research):Jeg finner ingen på STeinsland med det navnet.
    I Eikens bygdebøker er han heller ikke nevnt, så det kan være en feil i Hægebostad-boka. 
    Steinsland, Ola Sigmundson (I8011)
     
    203 (Research):Johan flyttet til Skånevik som farger. Berntsen, Johan Mikal (I923)
     
    204 (Research):Kan dette være samme mann som Nils Nymo fra Gullhav i FT 1910?
    Ikke samme fødselsdato, men finner ikke noen andre med samme fødselsdato som det står på gravsteinen. 
    Gullhav, Nils Dagkvist Martin (I9091)
     
    205 (Research):Kan følges lenger bakover i kilden Odderbech, Maren-Bjørn Jensdtr (I9064)
     
    206 (Research):Kan hun ha giftet seg med Erik G. Iveland i Konsmo, og bosatt seg på Spilling går der?
    http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=f01028&gardpostnr=236&personpostnr=1094&merk=1094#ovre 
    Smedsland, Kari Pedersdtr (I2514)
     
    207 (Research):Kan ikke finne henne i noen folketelling etc..
    Tvilsom? Eller døde veldig ung?
    Eneste med dette navn i FT var født i Stavanger 1886, og datter av Tore og Marie Rugland. 
    Rugland, Bertha (I1325)
     
    208 (Research):Karen døydde ugift, og det blei halde skifte etter henne i 1770. Då arva søskena og mora 41 rdl. Kvåle, Karen Ommundsdtr (I5002)
     
    209 (Research):Kinn ligger ved Florø? Storhaug, Maren Christine Larsdtr (I203)
     
    210 (Research):Kirkeboka er brannskadet, så etternavnet kan ikke leses Knudsen, Ella Bergljot (I11849)
     
    211 (Research):Kjøpe seg gård på Vestre Vatne øst for Mandal. Øydne Ytre, Aanen Ånonson (I8372)
     
    212 (Research):Knut reiste til Amerika. Han døde der, men en fikk aldri oppsport ham. Telhaug, Knut Johnson (I78)
     
    213 (Research):Kom fra Djupesland? Øygard, Anna Andersdtr (I9301)
     
    214 (Research):Kom fra Skaret bruk på Linjord Linjord-Mjåland, Elling Hansen (I4731)
     
    215 (Research):Kom trolig fra Steinsland. Kjøpte på Hommekland omkr. 1700? Hommekland, Anders Andersen (I8000)
     
    216 (Research):Litt i hytt og pine med datoer i FT 1875 her. Hun skulle være født 19 apr 1872 iflg den, men 19 mai iflg dåpsprotokoll. Stoler mest på den siste? Kaaresen, Olufine Johanne Olsdtr (I10471)
     
    217 (Research):Litt usikkert hvem som er hvem her...
    Det døde i 1793 en gutt på 3mnd som het Søren Smedsland. Det må være samme person?
    Stemmer med fødselsdato på Søren.

    Det ble nok født en ny "Søren" i 1797, i flg folketellinga i 1801. Men i flg. kirkebøkene het han ikke Søren, men Ole Olsen.
    Kan ikke se noen annen løsning enn at folketellinga har skrevet feil, og gitt den levende Ole navnet til det avdøde spebarnet Søren? Jeg vil tro at forvekslingen kan ha skjedd ved en sammenblanding?
    Ellers er det vanskelig å forklare hvorfor ikke den 4 år gamle gutten Ole er med i folketellinga i 1801.. 
    Smedsland, Søren Olson (I2125)
     
    218 (Research):Mer om disse på:
    http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Grini/MarkerA.htm 
    Rongsjorden, Ole Hansen (I6338)
     
    219 (Research):Merkelig med et annet etternavn??? Sandtveit, Tellef (I2603)
     
    220 (Research):Mulig død? http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_side=31&show=37&uid=18430&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3426&idx_id=3426&uid=ny&idx_side=-31

    24 jan 1835 
    Smedsland, Søren Pederson (I1211)
     
    221 (Research):Mulig han ble født på Holsund, som også er et bruk i Fusa? Schaatun, Lars Martinusson Holsund (I2291)
     
    222 (Research):Navnet skrevet Hana Fredrika Jørensen ved FT 1875! Jørgensen, Hanna Frantsine (I20318)
     
    223 (Research):Navnet Telhaug har også vært skrevet Tilhaug og Fjeldhaugen. Andreas er født på Skeie, altså mens hans far var husmann på Skeie, før han hadde kjøpt Telhaug. Telhaug, Andreas Jonson (I17)
     
    224 (Research):Noe usikker på denne, og om Lent er pikenavnet, eller mammens tittel Leut.. Warberg, Isabelle (I8407)
     
    225 (Research):Olga vokser opp hos sine besteforeldre på Øyulvstad Øyulvstad, Olga Amanda (I9241)
     
    226 (Research):OLLE OLSON VASBOTNEN skatta i 1701 av 4 ½ eng., eller halve garden. Han var son e. Oluff Torchildson. Vassbotnen, Olle Olson (I5103)
     
    227 (Research):Ommund gav i 1747 pantebrev på ½ hud i Kvåle store til svigersonen Anders Ånenson Skeie. Pantesummen var eit lån til Ommund på 100 rdl og 80 rdl som var førepengar til dottera. På skiftet etter Ommund i 1756 protesterte Simon på at Signe hadde fått 80 rdl i førepengar. Det var ikkje igjen pengar i buet til å betala så mykje til dei andre arvingane, og førepengane til Signe blei rekna med i buet. Signe hadde og fått 22 rdl i heimegifte og bryllups-skjenk, og dette fekk søskena utjamning for. Ved skiftet var det att 11 ½ ksk verdsett for 138 rdl. Samla bruttoeiga var 258 rdl, og til deling blei det 107 rdl. Enkja Åsne tok føderåd hos den eldste sonen. Ho tok av 2 ½ ksk til føderådet. Sonen skulle årleg gi henne fire tønner mjøl, ein nottung salt, fø to kyr og seks sauer. Dottera og svigersonen overtok halve bruket på grunn av pantebrevet frå 1747. Kvåle, Ommund Jørgenson (I2016)
     
    228 (Research):Oppført som Olsdtr, men det må være feil når hun er datter av Søren. Mjåland, Jorunn Sørensdtr (I1216)
     
    229 (Research):Oppført som Olsdtr, men det må være feil når hun er datter av Søren. Mjåland, Anne Sørensdtr (I1217)
     
    230 (Research):Oppgitt som Bjerland noen steder?
    Kona var derfra. 
    Grindheim Øvre, John Torjeson (I4890)
     
    231 (Research):Opprinnelig født 1755, men dette er helt klart feil.. Åsland, Anna Andersdtr (I5204)
     
    232 (Research):Salve fikk altså 13 barn, men av disse var det bare 3 som levde mer enn 1 år. Vel var det andre tider, men dette var da helt ekstremt? Tingvatn, Salve Sørenson (I297)
     
    233 (Research):Sannsynlig etternavn? Trygsland, Gunhild Nilsdtr (I4901)
     
    234 (Research):Sannsynligvis fra Haga innerst i Samnanger-fjorden, ved Tysse? Haga, Maria Larsdtr (I2292)
     
    235 (Research):Se digitalarkivet folketellinga 1865 for 1012 Oddernæs post 342 av 598/3474 totalt i databasen. no.1928 "Eline Bergitte Olsdatter" 15 år gammel. Og moren Karen Olsdatter ( no. 1927)55 år gammel fra Bjelland Prestegjeld oppgitt som enke. Og broren til Eline Bergitte : Ole Christian Olsen (no. 1929) 12 år gammel. Etter Margot O. Larsens berettning, reiste Ole Christian til sjøss  og havnet i Australien og kom aldri hjem igjen til Norge. Noen bilder dukket opp i mellomtiden fra Australien mens vår bestemor Marie Antonie levde men ellers intet. Disse bildene er borte /vekk, men viste et stort farmbilde hvor Ole Christian står midt i blandt alle menneskene. Hvis han var gift og hadde slektninger, har vi en jobb å gjøre på den siden av kloden.  I digitalarkivet er han oppgitt til 12 år gammel i 1865 ( s.d.) Vi kan også leite i "sjøfartspapirene" over utreise fra de forskjellige steder, spesielt her i Kr.sand området for å se om vi kan finne hvilken båt han reiste ut med mest sansynelig noen år seinere enn 1865. Smedsland, Ole Christian Olsen (I8540)
     
    236 (Research):Se tilknyttede kilder... Kvåle, Jon Simonson (I30)
     
    237 (Research):Se tilknyttede kilder... Telhaug, Simon (I32)
     
    238 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Ole Iversen (I170)
     
    239 (Research):Se tilknyttede kilder... Kalhovda, Bendik Jørgensen (I803)
     
    240 (Research):Se tilknyttede kilder... Sveindal, Iver Davidson d. e. (I1176)
     
    241 (Research):Se tilknyttede kilder... Sveindal, Iver Davidson d. y. (I1177)
     
    242 (Research):Se tilknyttede kilder... Sveindal, Abraham Iverson (I1180)
     
    243 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Iver Olson (I1291)
     
    244 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Søren Olson (I1292)
     
    245 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Abraham Olson (I1293)
     
    246 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Anna Olsdtr (I1294)
     
    247 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Gunnar Olson (I1295)
     
    248 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Bertor Pederson (I1369)
     
    249 (Research):Se tilknyttede kilder... Håland, Aasne Olsdtr (I2132)
     
    250 (Research):Se tilknyttede kilder... Kvåle, Ommund Simonsson (I2368)
     
    251 (Research):Se tilknyttede kilder... Smedsland, Anne Marie Pedersdtr (I2510)
     
    252 (Research):Se tilknyttede kilder... Sveindal Austre, Knud Knudsen (I3793)
     
    253 (Research):Se tilknyttede kilder... Skeie Nordre, Anders Aanenson (I5003)
     
    254 (Research):Se tilknyttede kilder... Moe, Johannes Matthias Sejersted (I6163)
     
    255 (Research):Se tilknyttede kilder... Christiansen, Othilie Christine (I8779)
     
    256 (Research):Ser ut som om hans mor het Anne Maria Knudsdtr?
    Og faddere i hans dåp var Ole, Berthe og Gjertrud fra Smedsland,og Thorkel og Andreas Gletne.

    Kan Peder ha vært gift med en annen før han ble gift med Ingeri Larsdtr?
    Siden deres førstebarn ble kalt Anne Marie (samme som hans første kone) tyder mye på dette.. 
    Smedsland, Iver Pedersen (I8661)
     
    257 (Research):Ser ut til at han ble døpt Salve Bjelland??
    Eller kan det være Bjerland? 
    Trygsland, Salve Syvertsen (I9070)
     
    258 (Research):Siden han er begravet samme med sin mor kan vel det tyde på at han ikke hadde noen kone (og barn)? Olsen, Alf (I11741)
     
    259 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Andreassen, S. (I2452)
     
    260 (Research):Simon lånte i 1767 110 rdl hos Torje Endreson Håland, Grindheim mot pant i ½ hud i Kvåle. Han hadde og lånt 147 rdl hos Simon Olson Nerstøl f 1752, men klarte ikkje å innfri krava. Simon Olson fekk ved dom utlagt panteeigedomen, ½ hud i Kvåle med hus, til eige bruk. Han var på Kvåle i 1782 då dottera Åsa blei født. På skiftet etter Simon og Anna i 1795 blei bruket på 1 hud og 1 ½ ksk i Kvåle verdsett til 473 rdl. Samla bruttoeige utgjorde 510 rdl. Gjelda var 342 rdl. Dei største gjeldspostane var lån hos Ivar Tomasson Kollemo, Hægebostad på 115 rdl, og 140 rdl hos Torstein Olson Nerstøl. Torstein Olson hadde og brukspant til ei slåtte, Gjenglien. Ånen Anderson Grostøl hadde til gode 10 rdl med brukspant i slåtta Lauvås.
    Bruket blei selt til sonen Ommund. 
    Kvåle, Simon Ommundson (I2012)
     
    261 (Research):Skrivemåten er usikker. Løvik, Thor Klausson (I819)
     
    262 (Research):Sto f 1645 her, men dette er nødt til å være feil?
    Ellers så var Mogens gift to ganger? 
    Marita Andersdtr (I2304)
     
    263 (Research):STår 2 datoer på skiftekortet, i 1695 og 1710. Litt uklart hva som er hva? Smedsland, Ivar Toreson d.y. (I1353)
     
    264 (Research):Står f. 1785 i Åseral bygdebok Kylland, Hans Hansson (I8933)
     
    265 (Research):Står i bygdebok for Eiken at de flyttet til Orte??
    Det ligger nord for Eiken.
    I matrikkel fra 1647 står det at Toru og Mads eier/bor på Smedsland og driver hver sin halvpart på 1 1/2 hud.
    Kanskje de bodde på Orte først, før de overtok etter Oluff på Smedsland?

    Ved skiftet etter Mads i 1701 står det at han eide 1/2 hus i Orte i Eiken.

    Hadde han også en sønn som het Tore? Eller er det broren Tore det henvises til på skiftekortet? 
    Smedsland, Mads Olson (I1350)
     
    266 (Research):Står i folketellinga 1865 at fødested er Arefjorden?
    Arefjorden ligger på Lillesotra, litt vest for Bergen?
    Ikke Masfjorden? 
    Kalhovda, Berent Jørgensen (I208)
     
    267 (Research):Står oppført som Lars Ellefson Smedsland i Bygdeboka!?
    Dette er nok ganske bestemt Lars Tollefson Sveindal A.

    I folketellingen for 1891 står han oppført som sindsvag (?!) Det er ikke utdypet noe mer enn at det ikke var medfødt. 
    Sveindal Austre, Lars Tollefson (I2509)
     
    268 (Research):SØREN LARSON kjøpte i 1716 1 hud av garden av far sin, Lars Sørenson og blei gift med Susanna Pedersdtr., Ytre Ågedal, dotter til lensmann Peder Reierson. Søren døydde i 1723.

    Enka gifta seg så med Ommund Olson Røynesdal i Konsmo.  ???

    Søren og Susanna budde i same huset som foreldra, men hadde eige fjøs: 6 kyr, 12 sauer, 6 geiter og 1 hest. Dei hadde mykje sølvsaker i huset, truleg arvegods frå lensmannsgarden og prestegarden.

    - Fra Bygdeboka.

    Giftet enka seg med Ommund, eller med
    Ola Torsteinsson Foss ??? 
    Ågedal Ytre, Susanne Pedersdtr (I2776)
     
    269 (Research):Til Austegard - "Der oppe" Ljosland, Tjarand Olavsson d. y. (I6970)
     
    270 (Research):Til Eivindstad? Gunstveit, Anders Pederson (I6945)
     
    271 (Research):Til Spind i 1844. Kvåle, Ansten Ommundsson (I2398)
     
    272 (Research):Til Vårdal i Grindheim. Kvåle, Ole Ommundsson (I2400)
     
    273 (Research):To brødre med samme navn? - Begge levde i 1910. Mjåland, Olav Danielsen (I9124)
     
    274 (Research):TORCHILD OSMUNDSON betalte i 1644 1 ort i krigsskatt av ½ hud som han var eigar av i Wassbotnen. Han var då gift. I 1646 pantsette han halve gd. (3 eng.) for 40 rd. til Reier Byremo. Etter 1659 er han ute or skattelista. Vassbotnen, Torchild Osmundson (I5105)
     
    275 (Research):Torgie Aanonson Botnan hadde to sønner som begge het Aanen!.
    Iflg Grindheim BB skulle den ene være født i 1764 og den andre i 1768.
    Iflg. Eiken BB skulle Aanen være født i 1766!
    Må vel bare velge en av dem da?
    Faren er jo den samme... 
    Botnan Austre, Aanen Torgiessen d. y. (I299)
     
    276 (Research):Trolig fra Smedzland i Valle sokn i stedet Smedsland, Joen Toresøn (I2523)
     
    277 (Research):Tvilling m. Berte? Gunstveit, Ingeborg Jensdtr (I5935)
     
    278 (Research):Tvilling med Søren? Mjåland, Anne Olsdtr (I5472)
     
    279 (Research):Ugift i 1910 - Døde nok ugift også? Flottorp Øvre, Tellef Gunleivson (I8077)
     
    280 (Research):Under samme stein som Ole og Amanda er det også begraved en ved navn Bård Hegland, som var født 2 aug 1967, og døde 3 dager senere. Det kan umulig være sønn av Ole og Amanda, men hvem er det da? Et barnebarn? Hegland, Ole Olaisen (I3465)
     
    281 (Research):Underlig at han ble døpt Albert Johan Eriksen Nilsen. Hvor kommer Eriksen fra? Kan ikke se at det er hverken noen Eriksen eller Erik i nær slekt?
    På den annen side så heter 3 av fadderne Eriksen til etternavn. Det er veldig utydelig skrevet i både klokkerbok og ministerialbok (skrevet av samme person?)

    Sannsynligvis står det:
    Kone Hanna Eriksen
    Kone Kate Kozyrinski   (er nok Krzywinski? )
    Slagter Thron Eriksen
    lærer Arnt Sivertsen
    kunstdreier Thorvald Eriksen

    I Klokkerboka står 3. fadder som Skomag(er)

    Og Thron Eriksen var nok skomakermester i 1900.
    -
    Jeg har snust litt mere på dette, og tror jeg har en forklaring.
    De som het Eriksen av fadderne var tanta til vår farfars mor, Christine Sofie Wohlert.
    Disse het Thron Christoffer Eriksen og Johanne Malene Eriksen (f. Borge)
    Christines mor het Martine Borge, og var søster til Johanne. Og Johanne (Hanne Eriksen) og Thron Eriksen var tante og onkel, og så faddere for Christines barn.
    Thron og Johanne hadde en sønn som var 20 år gammel, og som døde i en drukningsulykke bare noen få måneder før vår farfar ble født, i 1893.
    Denne sønnen var Christines fetter, og han het altså Albert Johan Eriksen.
    Derfor mener jeg det er overveiende sannsynlig at dette var grunnen til Christine og Bernt Andreas Nilsen valgte å hedre hans minne ved å kalle ham det samme, inkl Eriksen-navnet.
    Det høres litt merkelig ut, men jeg har vært i kontakt med andre som sier at dette har de sett flere steder.
    Så derfor ble han altså hetende Albert Johan Eriksen Nilsen, uten at det var en eneste av hans aner som het hverken Erik eller Eriksen. Underlig, men plausibelt?
    Thron og (Jo)hanne Eriksen var faddere til flere av farfars søsken. Albert var den eldste av 4 barn. Det kom to søstre, Margit Sofie og Berly. Margit døde ung (og uten barn?), men Berly hadde 5 barn, som igjen fikk barn. Yngste broren hans Bernt Wohlert Nilsen, fikk barn med Nelly Døsen, selv om han døde bare 30 år gammel. 
    Nilsen, Albert Johan Eriksen (I182)
     
    282 (Research):Usikker fødselsår. Står 1670 i BB Eiken Nedre, Ola Bjørnson (I7618)
     
    283 (Research):Usikker på fødested.
    Kan være feilskrevet?

    Denne er kanskje tvilsom?
    Josal ligger veldig nærme Smedsland i Valle/Vigmostad!! 
    Josal, Anna Knutsdtr (I2924)
     
    284 (Research):Usikker på hvor han ble født, og etternavnet. Rosseland, Peder Larsson (I5182)
     
    285 (Research):Usikker på om dette er en kvinne fra Tyskland? Mrs Peder (I21976)
     
    286 (Research):Usikker på om dette kan være kona til Toru?
    Sannsynligvis ikke. Fra Valle sokn i Sør-Audnedal istedet? 
    Føreland, Gro Iversdtr (I1351)
     
    287 (Research):Usikker??
    http://www.personainternet.com/~rseland/htm/ss_04.htm 
    Sveindal Vestre, Jonas Larson (I3140)
     
    288 (Research):Usikkert gardsnavn? Øygarden, Anne Aanonsdtr (I6940)
     
    289 (Research):Usikkert om det var Torbjørg eller Sigrid som var gift med Olav Nilsson Tjaldal Fiskland, Torbjørg Torkjellsdtr (I5882)
     
    290 (Research):Usikkert om det var Torbjørg eller Sigrid som var gift med Olav Nilsson Tjaldal Fiskland, Sigrid Torkjellsdtr (I7045)
     
    291 (Research):Usikkert om han var fra Birkenes, eller bare jobbet der som tjenesteddreng Birkenes, Ole Andreas Olsen (I9240)
     
    292 (Research):Vanskelig å tyde teksten i kirkeboka.
    De var ihvertfall ikke gift, og det var begges første leiermål... 
    Rexen, Åge Hansen (I11958)
     
    293 (Research):Var det Egeland på Konsmo? Eller i Sirdal? Skaak, Tore Hugeson (I5141)
     
    294 (Research):Var det hun som fikk et barn (Kirsten) med urmaker Olaf Kristian Bendixsen 25 jan og døpt 29 mar 1908 i Nykirken i Bergen ? Ja? Kaaresen, Ane Marie Olsdtr (I10478)
     
    295 (Research):Var hun fra Åmodt i Øvre Ågedal, eller fra Kvinesdal? Åmodt, Susanna Pedersdtr (I9533)
     
    296 (Research):Var hun gift med Torgius Svendson Ås?
    Eller med Torgius Larson Nerstøl, som i Bygdeboka s.435? 
    Smedsland, Anne Kirstine Olsdtr (I2127)
     
    297 (Research):Var kanskje fra Ljosdal i Tonstad? Anna Torjusdtr (I2192)
     
    298 (Research):Ved begravelsen etternavnet Mjåland. Sveindal, Asborg Iversdtr (I177)
     
    299 (Research):Veldig lenge mellom fødsel og dåp?
    Men dette var visst ikke så uvanlig på denne tiden - ihvertfall i 'fiinere' familier? 
    Pedersen, Theodor (I8037)
     
    300 (Research):Veldig uklart om de brukte Olson eller Haaland. I folketellinga 1910 står det bare Olson Haaland, Anna Caroline Olson (I9188)
     
    301 (Research):Vet ikke om dette er riktig person, da det var to som het Ola(v) i samme søskenflokk.. Fjeldsenden, Olav Danielsen (I9121)
     
    302 (Research):Vist i skattelister fra 1594. Usikkert om han er far til Olluf. Gnr 26

    Kan være samme person som Suencke Grømb (fra Grim i Kristiansand)
    Iflg Odelsmanntall fra 1624 har han odel i Smedsland, sammen med 2 andre, Knud Ellesi og Gunuald Stray 
    Smittland, Suenncke (I4071)
     
    303 (Research):Åseralboka mener at han kan ha vært den Ole Fredrikson som giftet seg med Kari Knudsdtr Thorsland i Åseral (RIN 5345), men det er ting som taler imot det.
    15 jul 1798 ble en Ole Fridrikson Smedsland begravd i Grindheim kirke, 61 år gammel. Kan ikke finne at det kan ha vært noen annen enn han som Åseralboka mener havnet i Åseral?
    Iflg Åseralboka døde Ole i 1785. 
    Smedsland, Ole Fredrikson (I2117)
     
    304 (Research):Åserals bygdebok mener at hun kom fra Nerstøl i Eiken, men det er ingen Elling der som kan passe helt som far... Det er det heller ikke på andre gårder i Eiken eller Åseral.
    Kan det være datter av Elling Kiddelsen Håland? Det kan stemme med både geografi og årstall.. 
    Øyulvstad, Elsa Ellingsdtr (I5859)
     
    305 - ved bryllupet. Arbeidet der som gårdbruker Smedsland, Ole Larsen (I2496)
     
    306 07 report Hamilton 13-05-28.pdf

    Rapport utarbeidet i Tyskland for amerikanske etterkommere av Quirch-slekten fra Hamburg. 
    Kilde (S271)
     
    307 1 gsk., som han senere utvidet til ¼ av gd - "Der heima" Føreland, Ivar Olson (I3419)
     
    308 1/3 1658 blei han tilsett som major og vollmeister på Agershus festning. Frå 3/1 1671 fekk han 500 rd. i pensjon attåt løna. Brun, Peter (I2734)
     
    309 10. TOR GUNDERSON SELAND blei 5-11 1822 vigd m. enka Anna Osusd.tr. Vårdal, som då var 34 og han 50 år.
    Born: Gunder dt. 10-8 1823, Søren dt. 1-1 1828, Torbør dt. 31-3 1831.
    Tor hadde fyrst fått bruket i 1827. Han kjøpte det på auksjon for skatteskuld som faren ikkje hadde klart å betala. Tilslaget var på 100 spd., og måtte dessutan føda si stemor. Tor døydde i 1835 og på sk. i 1837 stod jordegodset 15 eng. i 600 spd. Det var mange kravsmenn så det blei underskot i bua, og det blei ordna på den måten at Jon Sørenson Sveindal som var svigerson til enka e. Tor Gunderson overtok all skuld, og dessutan plikt til å føda svigermora og dei borna ho hadde med Tor Gunderson 
    Familie F1109
     
    310 1660 26 Smedsland Iver Olsen m f Vegusdal S ug Dagarbeider, skog- og veiarbeide 1878 T N Smedsland, Iver Olson (I1291)
     
    311 1661      26       Smedsland             Søren       Olsen       m       f       Kristiansand       S       ug       Seminarist, elev       1879 Smedsland, Søren Olson (I1292)
     
    312 1663      26       Smedsland             Abram       Olsen       m       b             S       ug       Sysselsat med jordbrugsarbeide       1884. Smedsland, Abraham Olson (I1293)
     
    313 1664 26 Smedsland Elisabet Olsdatter k b D ug Huslige sysler og kreaturstel 1881 Smedsland, Elisabeth Olsdtr (I1924)
     
    314 1665 26 Smedsland Anna Olsdatter k b D ug Datter 1887 Smedsland, Anna Olsdtr (I1294)
     
    315 1666      26       Smedsland       1       Iver       Smedsland       m       b             Hf       g       Gaardbruger, selveier       1838 Sveindal, Iver Davidson d. y. (I1177)
     
    316 1667      26 Smedsland Berthe Johnsdatter k b Hm g Gaardmandskone 1858 Grindheim Øvre, Berthe Johnsdtr (I2008)
     
    317 1668      26       Smedsland       1       Barbro       Olsdatter       k       b             Hm       e       Gaardbrugerske, selveier       1852 Håland, Barbro Olsdtr (I2497)
     
    318 1670            Søren       Larsen       m       b             S       ug       Jordbrugsarbeider       1885 Smedsland, Søren Larsen (I2498)
     
    319 1671            Tobias       Larsen       m       b             S       ug       Jordbrugsarbeider       1887 Smedsland, Tobias Larsen (I2501)
     
    320 1674            Anna       Larsdatter       k       b             D       ug       Huslige sysler       1883 Smedsland, Anna Larsdtr (I2500)
     
    321 1684 åtte Toruf Smidsland, Lister len, 3¾ eng. i F. Smedsland, Toru Olson (I1349)
     
    322 1½ hud Føreland, Ivar Olson (I3419)
     
    323 2 søndag etter Trinitatis Familie F184
     
    324 21/10/1829     OLE HANSSEN MARKER                    Skifte 1186
    Markerstulen   Arvinger:                             Pro.k. 16, s. 339b
    u/S.Grini      Enka Ingeborg Torgrimsdatter og barna:
                   1. Hans Olssen  27 år, gift, bor på Markerstulen.
                   2. Peder Olssen 12, heime hos mora.
                   3. Karen Olsdtr. g.m. Gunder Johnssen.
                   4. Anne Olsdtr. 19 år, tjener hos Gunder Johnssen på
                                                         Klosterhougen.
                   5. Ingeborg Olsdtr. 15 år, tjener hos Jørgen T. Marker.
                   Enkas laugverge ble Jørgen T. Marker.
                   Formynder: Niels Halvorssen Trolsås.
    Brt: 123 - 0 - 2
    Net:  84 - 4 - 4
    Jordegods: 1/2 skind av gd. søndre Grini, g.nr. 14, Markerstulen kallet,
                                                       taksert for 100 spd. 
    Rongsjorden, Ole Hansen (I6338)
     
    325 3/1 1674 steig han til oberstløytnant ved Vesterlen inf. regiment. " Brun, Peter (I2734)
     
    326 Lars Tørrisson, f. kr. 1701.
    Budde fyrst på Lillejord i Eksingedalen, d. 1872. Han hadde Kringlebotten åleina. Fyrste kona hev ein ikkje funne namnet på. Ho heitte k.h. Anna. 1765 gm. e. Ragnhild Johannesdtr. Veland frå Myking, f. 1721, d. 1784. 
    Kringlebotn, Lars Tørrisson (I3617)
     
    327 Faddere:
    Guttorm Kjelland
    Andreas Willumssen Sangvig
    Ole Knudssen Sangvig
    Valborg Guttormsdtr Sangvik
    Petrine Andreasdtr ibid. 
    Sangvig, Helene Gurine Andreassen (I6077)
     
    328 Faddere:
    Ommund G. Tangval
    Edvard ibid.
    Per og Mathias Jørgensen Høllen
    Marie Mortensdtr Tangval
    Gurine Andreasdtr Sangvig 
    Ditlefsen, Diderik (I6068)
     
    329 Fra en artikkel i Klassekampen 10 okt 2006:

    Kjeld Langfeldt (1890-1987) var ingeniøren som ikke bare samlet på malerier - men også på malere. I alle fall ifølge et intervju med hans kone i ukebladet Oslo Illustrerte i 1937.

    Langfeldt var driftsbestyrer ved A/S Svolvær Elektrisitetsverk, og i studietida hadde han tatt timer i frihåndstegning ved tegneskolen i hovedstaden. Til Svolvær inviterte han kunstnere under skreifisket - slik at han selv fikk undervisning av framstående svenske og norske kunstnere, og de fikk male.

    Helt fra 1870 hadde Lofoten vært et attraktivt mål for kunstnere, ifølge Anne Aaserud, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som i en artikkel i 1869 oppfordret kunstnere til å reise til Nord-Norge, og kunstnere som Johan Nielssen, Adelsteen Normann, Otto Sinding og Theodor Kittelsen fulgte oppfordringen.

    Men der kunstnerne på 1800-tallet malte i den romantiske eller realistiske tradisjonen, preget ekspresjonismens idealer 1920- og 30-tallets avantgardistiske kunstnermiljø i Lofoten - som dermed ga en helt annen framstilling av Lofotens natur og folk.

    Les mer: http://www.klassekampen.no/40086/article/item/null 
    Langfeldt, Kjeld (I6726)
     
    330 Gram, Laurids, o.1580- o.1645, Foged. Hans Fader og Farfader, Mads G. (d. o. 1602) og Peder Madsen, vare de 2 første lutherske Sognepræster i Frons Præstegjæld i Gudbrandsdalen, den ældste formentlig af dansk Herkomst. 1608-9 nævnes L. G. første Gang og da som Forpagter af Hunnerfossens Fiskeri i Øjer (Gudbrandsdalen). 1610-14 forekommer han som Foged i Gudbrandsdalen og beboede da Gaarden Forr i Fron. Efter at være afgaaet fra Fogedbestillingen har han formentlig taget Ophold i Birid Præstegjæld (Thotens Fogderi), hvor han ejede Jordegods. Hvad der har gjort hans Navn bekjendt, er hans Deltagelse i Begivenhederne i Avg. 1612, da en Afdeling skotske Lejetropper, der skulde drage til Sverige, af Bønderne i Gudbrandsdalen overrumpledes og nedsabledes ved Kringelen i Vaage. Som Stedets Øvrighed havde han selvfølgelig draget Omsorg for at samle Bønderne til Modstand mod den fremtrængende Fjende og anordne Posteringerne, men personlig deltog han ikke i den afgjørende Aktion, hvor Bønderne anførtes af 3 af sine Bygdelensmænd, medens Fogeden med en anden Afdeling havde taget Post længere syd paa i Dalen (i Ringebo Præstegjæld), hvorhen Skotterne imidlertid ikke naaede, efter at Nederlaget forud havde været afgjørende. Af denne Grund er det vel, at Fogeden ikke senere modtog nogen offentlig Anerkjendelse, hvad der derimod var Tilfældet med de nævnte 3 Lensmænd.

    Laurids (eller Lars) G. synes først at være død o. 1645; hans Hustrus Navn er ubekjendt, men en meget talrig Efterslægt i Norge nedstammer fra ham, hvoriblandt flere Kognatlinjer have antaget Familjenavnet Gram.

    Personalhist. Tidsskr. 2. R. II, 66 ff. Norske Saml. II, 288 f.

    H. J. Huitfeldt-Kaas.  1664-o.1713, Præst">

    Gram, Niels, 1664-o.1713, Præst, forriges Sønnesøns Søn, blev født 28. April 1664 og var Søn af Kapellan Mads G. i Land (ved Nordenden af Randsfjord) og Kirsten Knudsdatter Mossin. Han blev privat indskrevet som Student 1679. Sin Præstegjerning 
    Gram, Lauritz Madssøn (I2732)
     
    331 Guttorm gikk til sjøs som 15-åring med skonnerten . Den skulle til Bordeaux. Senere seilte Gut- torm mange år i utenriksfart. 1885-1897 var han skipper på briggen . Både Guttorm og svigerfaren Hans Bentsen eide parter i den.

    I 1910 oppga Guttorm Andreassen sjøen og ble fyrvok- ter på det nybygde Sklinna Fyr på Trøndelagskysten. Gårdsbruket ble i 1911 solgt for 8650 kroner til Reinert Emil Andreassen  
    Sangvig, Guttorm Andreassen (I6091)
     
    332 Hans Nielsen Hauge som Kirsten Giftekniv

    Hvordan Ole P. Moe-slekta kom til Kristiansand

    Boktrykker og handelsmann Hans Thoresen Bakkerud oppsøkte i 1809 Hauge i Christiania. Kona hans døde i 1807, og han holdt på å miste motet. Bakkerud hadde mange folk i sitt brød, og fikk store problemer med å greie alle de praktiske gjøremålene i hjemmet og forretningen. Derfor vurderte han å selge både trykkeri og forretning. Dette siste satte Hauge seg sterkt imot, fordi han var svært avhengig av trykkeriet for å få trykket sine bøker. , sa Hauge. Men Bakkerud mente at det ville bli vanskelig, for det vil kreve en usedvanlig dyktighet. Hauge svarte: . Lucine Nesterud ble budsendt og Hauge talte lenge og alene med henne. Men hun sa at hun allerede var forlovet med Ole Pedersen Moe. Da svarte Hauge: . Moe ble sendt bud etter, og bekreftet at de to var forlovet. Men Hauge mente at de to kunne vente, for Bakkerud behøvde en dyktig hustru straks til å forestå hans store hus, og han la til: . Og Hauge tilføydde at han ville skrive til sin venn kjøpmann Arnt Solem i Trondheim og be han skaffe ham arbeid i hans store forretning der, og la så til: .

    Det sies at det i de to unges hjerter, men de fulgte Hauges råd. Lucine og Hans Bakkerud ble gift i 1809. Men allerede fem år senere dør kjøpmann og boktrykker Hans Bakkerud. Da skal Hauge ha skrevet til Moe, som er i Trondheim, om han kunne tenke seg sørover til sin tidligere kjæreste og drive virksomheten i Kristiansand sammen med henne der. Moe forlot ganske umiddelbart Trondheim. Sammen med Lucine drev de sammen trykkeri, avis, forlag og kjøpmannsforretningen med stor suksess. Senere ble virksomheten utviklet til også å omfatte en tobakksfabrikk, alt drevet i Hauges ånd. Moe-firmaet finnes fortsatt i Kristiansand, som en uavbrutt linje fra far til sønn.

    AV SIGBJØRN RAVNÅSEN OG KJELL RUNE NAKKESTAD 
    Moe, Ole Pedersen (I6173)
     
    333 Joen var gift 2 gonger:
      1.      med Guro (eller Guri) Olsdtr. - som døydde 1737. Skifte etter henne var 19. september 1737. 
    Kvåle, Guri Olsdtr (I51)
     
    334 Jon Ellingson Eiken nemnt 1607/08-1637/38

    Bruket til Jon var på 1½ hud. Jon er nemnt i bygsellistene frå 1607-1638. I skattelistene er han ført opp i klassen for odelsbønder og leiglendingar i åra 1611-1631. På Vats ting blei det lagt fram eit skiftebrev frå 1618 som viste at Jon, brørne Salve og Ommund Ellingson hadde arva 1/3 hud i Iveland, Konsmo. Jon fekk 1607/08 eit øksehogg i hovudet av Ola Knutson Birkeland, Konsmo. Kona hans er nemnt frå 1638.1 1640/41 bygsla ho ¾ hud. Samstundes festa Eiel like mykje. I 1645 svarte Gjøa koppskatt for seg og ei dotter. Frå skatteåret 1646/47 festa sonen Bjørn ¾ hud. 
    Eiken Nedre, Jon Ellingson (I5824)
     
    335 Se Store Norske leksikon:

    https://nbl.snl.no/Hieronymus_Heyerdahl_-_1 
    Heyerdahl, Hieronymus (Eidsvollsmann) (I5990)
     
    336 Se Store Norske leksikon:
    http://snl.no/.nbl_biografi/Erik_Rosenkrantz_Til_Arreskov/utdypning 
    Rosenkrantz til Arreskov, Erik Ottesen (I6015)
     
    337 Tollak Kvåle betalte skatt av garden i tida 1635-1651. Kona er ukjent, men dei hadde 4 søner.

    I 1647 åtte Tollak garden. Saman med fire søsken hadde han 4 ksk i Abelseth, Bjelland i 1644. Dei tre eldste sønene tok i bruk kvar sin tredjepart i garden. Det stemmer godt med tradisjonen at det var Tollak som delte Kvåle lille i 3 bruk 
    Kvåle, Tollak (I3384)
     
    338 Torkel Kvåle nemnt 1604/05-1630. Han er den første som ein veit har budd på Kvåle. Torkel er nemnt i skattelistene frå 1611-1630.1 ei jordebok frå ikring 1617 er det ført opp at Torkel åtte ½ hud i Kvåle lille. Jorda var pantsett til Gase Olson Frøysland, Halse.

    Ivar Snartemo, Hægebostad slo 1604/05 Torkel med ein øksehammar. Torkel gav i 1618/19 Ljøde Kleppe eit knivstikk mellom akslene. Han fekk bot i 1620/21 for to knivstikk han gav Steinar Steinarson Haddeland. Bota fekk han sett ned for
    Kvåle, Torkel (I3388)
     
    339 Tveit bnr. 2 & 3 Haugan
    I odelsjordeboka 1710 er Torkjell Torsteinsson førd opp som eigar av heile bruket på Tveit, og han sat med det til han døydde i 1725. Skiftet etter han er avslutta 16. januar 1726 og syner at han åtte bruket gjeldfritt. Det blei då taksert til 135 rd. og lausøyren til 71 rd.-1-18. Det var ikkje med krøter og klede i dette skiftet, men der var mykje med trevare, koppar og kar av ymse slag. Ein kan og nemna 6 tinn-tallerkar for 1 ½ rd. og eit stort tinnfat for 3 ort 12 sk. Brutto eige utgjorde 226 rd.-l-18 og gjeld 25 rd.-2-16. Enka Sigrid heldt att 1 ½ ksk. av bruket til follogstrygd, men elles let ho sin dei av arven gå til deling mellom barna. Ho gav seg i follog til eldste sonen Ånund som skulle løysa inn garden. 
    Eikerapen, Torkjell Torsteinsson (I2864)
     
    340 "Kong Kristian V solgte 1te oktober 1668 Oddernes kongsgård til oberstløytnant Peter Brun, komandant på Fredriksholm. Gårdens skyld var 16 huder. Inventaret fulgte med i handelen og Brun fikk også intektene av husmenn og strandsittere. Prisen var 150 rd (kan gjerne vere at det var 1 500 rd. ), og det var Ulrik Fredrik Gyldenløve, som formidlet salget. - Grunnen til salget var nok at kongen trengte penger etter alle krigene som var førte. Brun hadde kanskje lånt kongen penger og så fått gården som vederlag. " Sitat slutt. Brun, Peter (I2734)
     
    341 I 1746 - om hausten - var det eit blodig brudlaup på Øvre Øydne, og det blei året etter skildra omlag slik i rettsbøkene av folk som var der: Ragnild Olsdtr, fortale at brudlaupet var hjå bror hennar, Reier Olson. Om kvelden hadde ho og fleire andre kvinner sete i eldhuset der det lyste frå ei flis på aren. Brått kom spelemannen Søren Smedsland inn og etter han Ole Ås og Elling Øydneheia. Elling spurde så om Ole Ås ikkje måtte låne fela av Søren for å spela i brudlaupsstova, for no ville dei dansa med brura. Søren svara nei til dette, og Elling bad han då sjølv gå inn å spela, men Søren svara då så uhøvisk at Elling tok fatt i han og Ole Ås kom imillom. Ragnild reiv Søren til seg og merka i det same at skoren ( eller det jern hvor udi grydene henger på skorstenen ) blei lyfta av, men ho fekk kasta det under ein benk i eldhuset. Med det same blei elden sløkt på aren, og Ragnild treiv etter Søren og drog han bort. Ole Ås ropa då stygge ord etter henne, og i det same høyrde ho Lars Torkelson tala: - Er det deg Ragnild? Kom og hjelp! Dei har slege meg, eg er død! Ragnild tok så Lars som låg på golvet og lyfta han opp på ein benk. Då sa han at ein hadde skuva han mot heddebordet . Det blei reida opp seng i eldhuset til Lars, og morgonen etter blei han boren heim. Jorun Madsdtr. hadde då vore i brudlaupet og høyrt og sett på udåden. Det same hadde Sigmund Gar son, som også hadde spurt Lars Torkelson kven som hadde slege han. - Gud veit det, eg veit det ikkje, hadde han svara. Peder Paulson Bloge hadde ikkje vore i eldhuset då levenet var der, men i heimen til brudgommens far. Her kom Søren Smedsland like etter udåden så drukken at han snautt sansa, og meinte dei kom fra brudlaupsstova for å drepe han. Knud Olson Rebås møtte Ole Ås  like etter levenet, og Ola "begiamrede sig med skrig og gråd og ba Gud bevare sig", og fortalde "at Lars Torkelson haver faaet saa store skader at han ligger for et dødt menneske ", og at folk sa det var han som hadde skada han. Men Ole tok Gud til vitne på at det hadde han ikkje, og la til: "Nu skal jeg gå lige på Øydnevannet og siunke mig ned og aldri se hverken Aas, kone eller børn mere." Targier Olsdtr, Ås fortalde at Søren Smedsland dagen etter brudlaupet hadde sagt at dersom det blei vitna på han at han var gjerningsmannen, ville han ikkje røma, - "for hans blod var ei bedre enn Lars Torkelsens". Ut på dagen då Søren var blitt full att, hadde Targier møtt han ute på garden då ho gjekk med eit barn på armen. Søren sa då: "Det er eit vakkert barn du har, Targier. Også eg har eit slikt barn heime. Gud betre meg, skal eg nå bli nøydd til å reisa frå det." Torborg Osmundsdtr. Øydne hadde kome i eldhuset då dei reiste Lars Torkelson "op af hans daanelse", og ho høyrde dd Ole Ås sa til han: "Lars, bror min, meiner du eg har gjort dette?" Men Lars kunne ikkje tala då, og Ole for på dør. Torkel Torkelson Øydne, eldste broren til Lars, fortalte at Lars før han døydde hadde sagt: "Eg har ein tanke om kven som har gjort dette, og Gud vil nok openberra det". Då Lars Torkelson hadde fått denne medfarten, blei kvakksalvaren Torgius Lauen henta. Han kom inn i eldhuset der Lars låg og blødde slik at "blodet stod opp efter veggen". Torgius tok då og - "stillede blodet med sin hånd", og gav Lars noko vatn sd han kunne tala. Morgonen etter klyppte Torgius håret på Lars, og fann at skaden var liten. Ein mann frå Feda - "navnlig Søren Bugge" - var hjå Lars tvo gonger - "for at ordinere ham hielpp eller medicamenter", men det trettande dagen døydde han. Tidleg om morgonen etter gravferda til Lars kom Simon Anderson Grinnem køyrande forbi Gr. kyrkje, og såg då at Ole Ås stod omlag eit børseskot frå kyrkjegarden og såg seg ikring, men gjekk til Mannevegen der han råka tenesteguten til Søren Torgiuson Grinnem. Abel Knudsdtr. Nerstøl hadde ikkje vore i brudlaupet, men dagen etter då folk reiste til kyrkja møtte ho Søren Smedsland på vegen. Han sa då at han ikkje visste om han var fredsmann lenger. Han var "meget beskiænket" og fall overende i vegen, "og havde sin violin sønderslagen hos sig".

    Det blei sjølvsagt fleire rettsmøter om brudlaupet. Lensmannen hadde fått pålegg om å arrestere Ole Ås, men Søren Smedsland var ikkje heime då lensmannen kom. Saka enda med at både Søren og Ole blei frikjende for drap, men dømt . Heile rettssaka segjer oss at hendinga i brudlaupet må ha gått føre seg i fylla, og at spelemannen og dei tvo andre karane ikkje visste kva dei sa eller gjorde. Dei var heilt fortvila over det som var hendt. Det syner heile deira åtferd etterpå, så her må nok det sterke ølet taka skulda. Men hendinga blei seint gløymt, for heilt til våre dagar kan gardsfolk fortelje om flodflekkane som aldri ville gå ut or veggane etter dette brudlaupet. 
    Smedsland, Søren Fredrikson (I2113)
     
    342 Ingeborg hadde før vore trulova med kjempa Per Flottorp. Men Per var fatig og Anen var rik, så blei Anen mannen hennar. Men Ingeborg kunne ikkje gløyma Per Flottorp. Ho blei 98 år, gamle-Ingeborg i Krokan, men endå då ho var over 90 år raunda ho i andletet når dei tala om Per Flottorp. Ein gong då Anen levde kom Per forbi Leland. Ingeborg lista seg ned til vegen og fylgde han aust til Danefallet. Då ho kom heim att var Anen så sinna at han slog henne. Ingeborg sa etterpå:

    Ingeborg var ikkje redd av seg. Ein dag kom hjuringane i gråtande heim frå skogen og fortalde at bjørnen helt på å taka ein sau.
    - Nei, dæ ska han min san inkje greia, sa Ingeborg. Og so skunda ho seg til skogs for å berga sauen, men kom for seint. Bjørnen hadde alt drepe sauen, men Ingeborg tok skrotten som bjørnen skulle glavsa i seg, kasta han på ryggen og bar han heim. 
    Flottorp Ytre, Ingeborg Halvorsdtr (I8465)
     
    343 Mads synest å ha kome i økonomiske vanskar. I 1801 var han såleis skuldig Giert Giertsen, Mandal, 400 rdl. Mads sel ½ hud (Lisle-Leland, det som faren hadde kjøpt av Marcus Kiddelson) til enkja Anna Seland. Ho sel det same til Ole Olson Leland. Mads odelsøkjer så eigedomen. Ole Olson flytt frå, til Nedenes gard i Øyestad. Mads sel same eigedomen til Rolf Rolf son Rydlende.

    Mads må til slutt gje opp i strevet med pengevanskane. Han sel i 1806 Leland til Knud Salveson Ytre Øydne. I 1814 odelsøkjer han garden att på vegne av eldste sonen, Ole Madson, men greier ikkje å betala garden. Mads budde dei siste åra på husmannsplassen , der han døydde i 1840 som fatiglem.
     
    Leland, Mads Olson (I3430)
     
    344 Tarald (Torsteinsson?) Tisland, kom til Tisland ca. 1550,

    1 eit brev frå 1572 blir det vitna at Tarald hadde kjøpt ein dei av Tisland for 5 mark gull, og fekk av Torkjell Tisland ein part til av same garden. 
    Tisland, Tarald Torsteinsson (I5900)
     
    345 Abraham hadde ei dotter med Anna Eliasdotter Helle, Konsmo 1852-1922: Anna 1875-1950 g 1896 Ola Syvertson Helle, Konsmo 1855-1939, til Helle.

    Abraham kom til Kvåle i 1884. Begge konene døydde i barselseng. I 1895 selde Abraham bruket på Kvåle og flytte til Vårdal i Grindheim, der han gifte seg for tredje gong. Abraham selde og skøytte over bruket i 1895 for 2000 kr til 
    Byremo, Abraham Johnson (I8125)
     
    346 adelsmann fra Viborg, Danmark

    Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av ?(S95)?

    Media-type Bok

    Forkortelse Slekten Trane

    Tittel Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av

    Forfatter Terje Skrolsvik,

    Publikasjon Hefte, ikkje innbunde

    "Slektens våpen er: En gyllen trane i rødt felt, holdene en sten i dens venstre klo, og på hjelmen en gyllen trane. Historien kan fortelle at stenen er til selvhjelp. Hvis den sovner og mister stenen, faller stenen ned på dens andre ben, og den våkner"

    Oppbevaringssted Austevoll folkebibliotek (R3)

    Austevoll folkebibliotek

    Storebø 5392 Norway 
    Trane, Christen Pedersen til Dostrup (I2662)
     
    347 Adressen da hun døde Haugland, Ingeborg Engelsdtr (I210)
     
    348 Alt Dåp: Tysk Bolt, Marvin Siler (I827)
     
    349 Alt. død: 1865? Fugletveit, Torgrim Torgiusson (I1221)
     
    350 Alt. fødsel: Eikerapen, Åseral, Vest-Agder Steinsland, Øyulv Tolleifson (I7809)
     
    351 Alt. fødsel: Omkr 1680 Nordgard, Åseral Nordgard, Targjerd Olavsdtr (I2190)
     
    352 Anders blei tatt i eid som lagrettemann på Vats ting hausten 1745. Signe og Anders er nemnte på Kvåle frå 1741 -1760 og hadde eit bruk på ½ hud. Huslyden flytte seinare til Skeie, der det blei halde skifte etter Signe. Broren hennar løyste inn heile bruket. Skeie Nordre, Anders Aanenson (I5003)
     
    353 Anders kom i klammeri med sin fetter Tarald Eriksen på bruk nr 3. De kranglet om retten til 3 engelsk i gården som bestefaren Anders Olsen hadde etterlatt seg i 1730. Retten gav Anders Svendsen medhold. Han skulle ha løs- ningsretten til godset.

    Kort etter at dommen var falt, døde Anders, bare 30 år gammel. Enka hans døde 2 år senere. Tilbake satt 2 små barn. Bestemora Anne Dal sa seg villig til overta gården og hjelpe barna. Når hun ikke klarte det lenger, skulle Svend Lunde og Nils Lone hjelpe til. Da sønnen Svend Andersen ble voksen, overtok han Leire-bruket. 
    Familie F2106
     
    354 Anders skadde 1654/55 Osmund Yksendal, Hægebostad med ein kniv. Året etter påførte han Osu Hansson Yksendal ein knivskade, og blei sjølv skadd av Osu. Anders var i 1657/58 ein av fleire bønder som fekk bot for ikkje å ha møtt fram på tinget. Aret etter fekk han eit slag med ei skål av Gunnu Olson Bryggesåk.

    Anders Gletne var vitne i ei rettssak frå 1662. Ein prest, Samuel Pedersen Sphydtzberig, hadde narra fleire i distriktet med sine trolldomskunstar for å gjera folk friske. Anders kunne fortelja at herr Samuel kom frå Vårdal til Gletne. Anders hadde då spurt herr Samuel om Barbro Vårdal kunne bli god att, og då svor presten på "at Gud skulle forbanne hannem, om hun iche skulle blive tilpahs inden 9 neter saa hun kunde gaa ud och ind". 
    Gletne, Anders Soneson (I5475)
     
    355 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nilsen, A.H. (I105)
     
    356 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Telhaug, A. (I493)
     
    357 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F265
     
    358 Andreas var skipper liksom sin far. Det går en mengde historier om ham fra krigen mot England. På mange måter virker det som man har sett på Andreas som en lokal .

    Peter Lunde forteller at Andreas en gang hadde et engelsk krigsskip etter seg nede ved danskekysten. Det så stygt ut, engelskmannen kom kloss innpå. Men så klarte ikke krigsskipet å stagvende. Andreas kom seg inn under ei festning og der turde ikke engelskmannen å følge etter. En annen gang kom Andreas fra Danmark med 60 tøn- ner rug, 30 fleskeskinker og 30 smørfjerdinger. Igjen kom det en engelskmann etter ham og Andreas måtte gi seg. Men før han overga skuta, slapp han roret slik at det ble slått istykker av sjøen. Engelskmannen mistet da interes- sen for skuta, den kunne j o ikke seile uten ror. De tok med seg smøret og skinkene men lot Andreas beholde både skuta og kornet. Spør om Andreas og mannskapet hans var lykkelige da de fikk karret seg inn til land med kornet etter en slik medfart!

    En annen historie går ut på at Andreas ble tatt av engelskmennene mens han lå og kavet med en robåt halv- full av vann. Tollepinnene var røket og alt så svart ut. Engelskmennene syntes så synd på stakkaren at de lot ham være. Men knapt var krigsskipet ute av syne før Andreas fant fram et par ekstra tollepinner og fortsatte ferden mot land. Han hadde lurt de dumme engelskmen- nene enda en gang! Skal vi våge påstanden at noen av historiene kanskje er en tanke overdrevet? En mann kan da umulig ha blitt tatt av fienden så mange ganger og like- vel slippe unna på så mirakuløse vis? Til sist gikk det imidlertid galt også for Andreas. Han ble tatt av engelskmennene på en tur fra Danmark og ført inn til Leith. Men det var like før krigen sluttet og Andreas kom snart hjem igjen til Søgne.

    Etter at Andreas døde, ble gårdsbruket hans delt mel- lom sønnene Vilhelm og Askild. Askild fikk bruk nr 64. 
    Sangvig, Andreas Villumsen (I6095)
     
    359 Andreas var sønn av Kristian Andreassen og Rakel Elisabet Jonasdatter i Ny-Hellesund.
    I unge år gikk han i lære hos skipsbyggeren Jens Sørensen på Leire.
    Siden flyttet Andreas til Mandal og giftet seg der med Johanne, datter av Nils Johannesen Håland. De bodde en tid på Rørvig i Harkmark før de kom til Høllen.
    Andreas ble skipsbyggmester for Martin Langfeldt på Verven. Siden overtok han hele bedriften. Bl.a. bygde han her en mengde fiskefartøyer.
    Hans faglige dyktighet hadde stort ry. På folkemunne ble han bare kalt
    Kristiansen, Andreas (I11676)
     
    360 ANEN OSUFSON FIDDIEN hadde ved skoskatten 1711 kona, 3 born og 1 , som han betalte skatt for. Gd. var då ¼ hud, men blei auka litt i skyld. Korntiende var 7½ skil. og ost- og fetiende 2/3 skil. Anen åtte også 2½ skil. i Breilie, og i 1712 bytte han bort dette godset med Osuf Osufson og fekk att gods i Ø. Homme (Sjå der). Homme, Osuf Osufson (I5026)
     
    361 Ankom Ellis Island med Bergensfjord Pytten, Olav Torjussen (I2738)
     
    362 Anna blei født på Flottorp, dei tre neste borna i Tilhaugen. I 1795 gjorde Ånen Torjeson føderådsavtale med svigerfaren, Pål Børuson Flottorp, Grindheim. Ånen skulle ta Pål i føderåd fordi han var gift med dottera hans. Den eldste dottera var svakeleg og kunne ikkje overta bruket på ½ hud i Flottorp øvre.
    Familien budde i Tilhaugen frå 1796-1802.
    Ved folketeljinga 1801 budde Ingeborg Davidsdotter Krossen, Hægebostad der som tenestejente.
    Då huslyden flytte til Flottorp øvre, selde Ånen truleg det meste av garden til Knut Jonson Kvåle 1761-1818, som delte denne parten av garden og selde truleg kring 1804 ein part til broren Simon Jonson Kvåle 1758-1838. Desse familiane budde på Kvåle, og Tilhaugen blei utan fastbuande i fleire år framover.
    I 1804 selde Ånen slåttene på austheia til Reier Knutson Håland, Grindheim ca 1743- 1816 med rett til skogen i slåttene, og tømmer til to høyløer. Slåttene på vestheia blei selde til Ola Simonson og Søren Ånenson på Kvåle lille, truleg kring 1804, utan tinglyst skøyte.
    I 1814 gjekk Ånen til rettssak fordi han ikkje ville vera med på at han hadde selt det meste av bruket til Simon og Knut. Knut avla på at han hadde kjøpt bruket på lovleg vis, og blei tilkjent eigedomsretten til Tilhaugen, med unnatak av slåttene på aust- og vestheiene. 
    Botnan Austre, Aanen Torgiessen d. y. (I299)
     
    363 Anna Marie døde veldig ung - bare 32 år gammel.
    Hennes barn, Olga og Margit, bodde deretter hos hennes søster, Konstance Andreassen.
    Da også Margit døde ung, med to små barn, flyttet også disse inn hos sin grandtante Konstance, som dermed stod for oppfostringen av to generasjoner barn.
    Ingen liten innsats. 
    Familie F2761
     
    364 Anna Sofie Pedersen heter ved farens død i 1925 Karlsen. Karlsen, Gustav Arvid (I9090)
     
    365 Anstein  overtok  Nedre  Bruhaug (bnr 15) etter  delinga.  Det  var  eit  huslaust  bruk  han  overtok. Driftsbygning  kom  opp  i  1918,  og  setehuset  blei  bygd  i  1919.  Anstein  kjøpte  bnr  3  på Vik  vestre  i  1922  av  svogeren  Tobias  Ånenson  Hobbesland.  I 1924  kjøpte  han  saman med  broren  Pål  Ommundson  Hobbesland  bnr  12  Gunforsdalen,  Vatne  ytre.  Same  året kjøpte  han,  broren  Pål  og  Ola  Andreas  Larsson  Lien,  bnr  13  og  bnr  14  Lauphei,  Vatne ytre. Sidan har bruka på Vatne ytre tilhøyrt eigarane av bnr 1, 10, 15 og 16.
    Anstein  dreiv  som  skomakar  ved  sida  av  jordbruksdrifta.  Etter  at  Anstein  døydde,
    skøytte enkja Torborg bruka i 1951 over til sonen Ommund. 
    Meland, Anstein Ommundsen (I4394)
     
    366 Arbeider som sypige i Kristiansand.
    1673            Tørborg       Larsdatter       k       f       Kristiansand       D       ug       Sypige       1877 
    Smedsland, Tørborg Larsdtr (I3007)
     
    367 Arbeidet der. Handeland, Asbjørn Olsson (I674)
     
    368 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Torsland, A.M. (I8297)
     
    369 Arbeidet som kokkepike der. Holte, Bertine Reinertsdtr (I6783)
     
    370 Arbeidet som stiftsprost i Målselv.
    Familien flyttet senere til Kristiansand, rundt 1880(?) 
    Brun, Johan Mangelsen (I6112)
     
    371 Arbeidet som tjenestepike. Holte, Amalie Reinertsdtr (I6784)
     
    372 Asberg er enke og fattiglem i 1900.
    Ingen barn? 
    Eskestøl, Peder Hansen (I8680)
     
    373 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Damman, D.D. (I8939)
     
    374 av Knud Olson Sveindal, Ole Ivarson (I1204)
     
    375 Barbro er oppgitt som enke Sveindal Austre, Lars Tollefson (I2509)
     
    376 Begge døde som fattiglemmer. Kvåle, Elisabeth Ommundsdtr (I2369)
     
    377 Begge hadde vært gift tidligere. Familie F106
     
    378 Begravd på Sandnes gamle kirkegård Ditlefsen, Richard Nikolai (I6071)
     
    379 Begravd sammen med sin mann Syvert Gabriel Hansen Pedersen, Petrea Ellevine (I8673)
     
    380 Begravd sammen med sin mann, Abraham Pedersen Smedsland
    Høgedal terrasse
    Felt F
    Rad b
    Grav 12 
    Hamre, Anna Cesilie Guttormsdtr (I8671)
     
    381 Begravd ved Kjemsø kapell Mydland, Josefine Hansdtr (I2047)
     
    382 Bendik flyttet først til Tysnes som farger, og senere til Skånevik.
    Videre drev han der garveri og trætøffel-fabrikk (?) og var gårdeier.
    Tresko-fabrikken drev stort, og hadde visst mange ansatte. Sønnen Karl Johan drev den videre. Uvisst når den ble lagt ned. 
    Kalhovda, Bendik Jørgensen (I803)
     
    383 Berentine Kattrine Jørensen Jørgensen, Berentine Cathrine Sjursdtr (I20321)
     
    384 Bergen S.S. Olsen, Oluf Gabriel (I11739)
     
    385 Bernt (Berent-Berend) Jørgensen             1836-1872      
     
    Biografi/historikk:       Født 1836 - død 15.08.1872
    Født på Kalhovde i Masfjorden, død i Bergen. Gift med Wilhelmine Marie Kouch (Qaack). Utlært hos Hammels i Hamburg. Etter at han sluttet som fotograf ble han kontormann hos G. C. Rieber.

    Virkesteder:
    1865-1872: Bergen; Nordgreens Hus i Kortpilsmuget
             Kilder:       Kilder:
    Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
                  
         Nasjonalitet:       Norge  
                  
             Arkiv/samling:       (Ingen registrerte ark./saml. til denne Fotografen) 
    Kalhovda, Berent Jørgensen (I208)
     
    386 Betalte 2400 kr til Tosten P. Botnan Bransdal, Ole Tostenson (I3055)
     
    387 Betalte 300 rd for dette. Kollungtveit, Morten Olsen (I5036)
     
    388 Betalte 333 rbd. Hadde lnr. 206 ved matrikkel 1838, og ei skyld
    på 9 eng. = 1 dl. 3 ort, 16 skil. 
    Haugland, Torjus Aanenson (I4705)
     
    389 Betalte 333 rbd. Hadde lnr. 206 ved matrikkel 1838, og ei skyld
    på 9 eng. = 1 dl. 3 ort, 16 skil. 
    Haugland, Aanen Torjuson (I4727)
     
    390 Betalte 4000 kr for det fra arvingene etter Ivar Olsen og Elisabeth Ivarsdtr. Smedsland, Ole Iversen (I170)
     
    391 bl.a. på Dalen, på ytre Vatne, Meland, Ødegård og Handeland Familie F1571
     
    392 Ble bare seks uker gammel Telhaug, Kari (I574)
     
    393 Ble født i Skjold herred, som senere ble Tysvær kommune.
    Ved dåpen ble navnet skrevet Tryggve. 
    Smedsland, Tryggve (I2152)
     
    394 Ble født på Syljubergsveen, som er det samme stedet som Solbakken. Eller, rettere sagt så ser Solbakken ut til å ha blitt skilt ut som eget bruk (513/7) fra Syljuberget midtre i 1901.
    Det var Evas mor som kom fra dette bruket opprinnelig, men de må ha flyttet en del rundt, samtidig som mange steder/bruk skiftet navn hele tiden. Vanskelig å finne ut av. 
    Solbakken, Eva Edvardsdtr (I250)
     
    395 Ble gift der. Ågedal, Bjarne Bertelsen (I11926)
     
    396 Ble gift i USA Seland, Asborg Sørensdtr (I3225)
     
    397 Ble gift i USA med en annen Åsdøl. Tveit, Jakob (I8312)
     
    398 Ble gift med en amrikansk dame. Vårdal, Ola Abrahamson (I8142)
     
    399 Ble han avrettet?
    Han fikk i 1590 dom på Lagtinget "for sine misgierninger" - og forsvant deretter fra alle papirer...
    Eiendommen ble inndratt av kongen. 
    Gardøl, Steinar Torson (I2020)
     
    400 Ble hun født på Tretten? Hagen, Magda Olsdtr (I4696)
     

          «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... Neste»