| # |
Notater |
Linket til |
| 1401 |
Se https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Gislesen | Gislesen, Knud (I11422)
|
| 1402 |
Se mer på:
http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Martin_Wisl%C3%B8ff/utdypning | Wisløff, Johan Martin (I11393)
|
| 1403 |
Se mer på: https://nbl.snl.no/Carl_Fredrik_Wisløff | Wisløff, Carl Johan Fredrik (I11400)
|
| 1404 |
Se notater.. | Smedsland, Søren Fredrikson (I2113)
|
| 1405 |
Se tilknyttede kilder... | Gram, Niels Simonsen (I75)
|
| 1406 |
Se tilknyttede kilder... | Åknes, Sven (I2099)
|
| 1407 |
Se tilknyttede kilder... | Øvrebø, Ingeborg Gunnufsdtr (I3345)
|
| 1408 |
Se tilknyttede kilder... | Evenstad, Lars Thomasson (I3350)
|
| 1409 |
Se tilknyttede kilder... | Hægeland, Jens Olsen (I5713)
|
| 1410 |
Se tilknyttede kilder... | Smedsland, Iver Pedersen (I8661)
|
| 1411 |
Second Generation
2. Christen Toegersen Thrane b. ca 1430. The noble family Thrane had
in its esqutcheon a golden crane (=Thrane) on red background with a
golden globular in its left claw | Thrane, Christian Toegersen (I2664)
|
| 1412 |
Seinhaustes 1856 var det utskifting i Bronnesdal av åker og engmark millom Anstein Larson og Ole Fredrikson. - «Første sten blev nedsat i bækken ved Qværnestemmen, hvor det forrige byttet vedtaget efter en imellem dem oprettet contract af 13. juni 1827, gaar derfra nord langs myren efter nedsatte Stener til «i»F eden «/i»i lige retning, hvorfra det gaar i en liden bøining til i nordvest til nedre kanten af «i»Folden, «/i»saa følger det denne Fold opover efter nedsatte stene til «i»Storageren, «/i»gaar saa i lige retning nord gjennem bemeldte ager efter nedsatte stene helt til endestenen i nordre kanten av «i»Qvernehusbækken «/i»paa østre side av «i»Leevsdahlen, «/i»hvor det atter slutter til den gamle streng efter førnevnte forrige opprettede contract. Alt på vestre side af denne beskrevne streng tilhører Ole Fredriksen og alt paa østre side tilhører Ansten Larsen af ager og engmark samt - alle de derpaa staaende trær».
Same året som utskiftinga var, d. «i»Ole Fredrikson «/i»den 13. desember. Sk. e. han var 3 år seinare. Bruket, l.nr. 70, skuld 7½ eng. eller 1 dl. 1 ort 5 skil. stod i 700 spd. og lausøyre 136 spd. Det var uteståande krav for omlag 800 spd., og då skulda var ikr. 400 spd. fekk arvingane ikr. 1200 spd. Av dette fekk enka halvparten og dei 7 borna resten. | Sveindal Vestre, Ole Fredrikson (I3491)
|
| 1413 |
Ser ikke ut til å ha hatt barn | Familie F468
|
| 1414 |
Ser ut til at pastor Pederson allerede bodde i Kristiania i 1880 da han ble gift.
Må ha bodd i Australia en periode rundt 1890, da sønnen Eigil Pedersen ble født der.
Det finnes faktisk mange av hans prekener på nettet i dag (2012), og en av disse henviser til opplevelser i Melbourne Australia. | Pederson, Hans Søren (I8334)
|
| 1415 |
Severin bygde nye hus på bruket. Det gamle vånings- huset ble flyttet til Lunde der det ble omgjort til bygde- museum. 1 1917 bygde han også mølle og sagbruk på eien- dommen. Ved siden av mølledriften var Severin opptatt med transportoppdrag. Omkring 1910 kjøpte han sin første bil. Det var begynnelsen til Søgne-ruta.
| Lunde, Emil Sevrin Hansen (I6182)
|
| 1416 |
Side 340b, øverst i spalte 2 | Smedsland, Ole Pederson (I1368)
|
| 1417 |
Sigmund er først nemnt frå Neset i åra 1604-1628, der han sat som leiglending. Han er ført i skattelistene frå Tveiten 1628-1631. Sigmund var lensmann for Vats tinglag fram til 1627. Som lensmann var han friteken for skatt, derfor finn vi han sjeldan i skattelistene.
Kristen Refsnes, Grindheim fekk i 1611/12 bot fordi han slo Sigmund på veg til Kvåvik i Lyngdal. Tarald Jåddan blei i 1613/14 bøtelagt fordi han ville overfalla Sigmund på Eiken i jula året før.
Sigmund åtte ikring 1617 1 hud i Tveiten, 1 hud i Eiken øvre og 1 ½ hud i Oftedal, Lyngdal. Det var eit makeskifte frå 1615 mellom Sigmund og Nils Madsson Løland, Kvinesdal der det m a var jord i Tveiten. I 1624 makeskifta Sigmund med Torkel Tollefson Gahre, Spangereid. Detaljane i brevet er ikkje kjent, men det skal ha vore jord i Skeie med i makeskiftet. Det er mogeleg at desse tre er etterkomarane til Sigmund Tostenson Rafoss, Kvinesdal. Sigmund Asgautson var kanskje eit barne- barn.
Kona til Sigmund kan ha vore søster til Ommund Rosfjord, som og åtte jord i Blåka øvre og Grostøl. Ommund hadde og ein son med namnet Odd. På skiftet etter Sigmund i 1639 blei jorda delt mellom borna. Odd fekk 1 hud i Tveiten, Jørgen og borna til Ånen fekk 1 hud i Skeie søndre. Borna til Ånen fekk i tillegg vel ei hud i Eiken øvre. Døtrene Siri og Ingeborg fekk til samen ½ hud i Tveiten, 1/5 i Blåka øvre, 1/5 i Grostøl og 3 ksk i Eiken øvre. Som eldste søster tok Siri den halve huda i Tveiten. Sonen Jørgen er nemnt frå Tveiten i 1631, og sonen Sigmund Jørgenson oppgav at han blei født her ikring 1640. Segna om «Bruretjuven» i Lyngdal handlar truleg om Sigmund. | Tveiten, Sigmund Asgautson (I7567)
|
| 1418 |
Sigmund Steinarson er nemnt på Kvåle frå 1635-1648. Han brukte ¾ hud i garden. Etter det ein kan sjå, åtte han ikkje meir enn ½ hud. Resten leigte han frå Markus Moseid, Vennesla, som hadde arva ½ hud i Kvåle.
Fra Grindheim/Flottorp Ytre s.302:
SIMEN FLAATORP, også skriven Sigmund og Simonn var soldat i 1611 og måtte i 1616 bøta 10 dl. fordi han «forløb legeren ved Svinne- sund». Han var øydegardsmann, og går ut or skattelistene i 1614. | Flottorp Ytre, Sigmund Steinarson (I74)
|
| 1419 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andreassen, S. (I2452)
|
| 1420 |
Sivert Jørensen | Jørgensen, Sivert Sjursen (I20320)
|
| 1421 |
Skal ha blitt gift på Lislevatn i Vegusdal | Smeland, Ånund Olsson (I9372)
|
| 1422 |
Skal ha vært den som dannet Arendals-grenen av Dedekam-slekta. | Dedekam, Anders Andersen (I9613)
|
| 1423 |
Skifte etter hans far. | Koland, Nils Bergson (I4967)
|
| 1424 |
Skiftet før han døde. | Kvåle, Torjus Tollakson (I3376)
|
| 1425 |
Skiftet har m. a.: Eit sylvstaup gylt inni verd 10 rd., ein filigranshalsknapp verd 10 rd., eit dus. ringemaljer 6 rd., ein lauvring 5 rd., ein sylvslegen snusd 4 rd. - Ein dubbel kakkelomn verdsett til 100 rd. og utekverna til 50 rd., ei 3 bism.pund jernvekt verd 2 rd., ei husklokke 12 rd., ei m sk 2 rd., to hjulrokkar 5 rd., ei vogge 2 mark. - Eit damaskes livstykke med 16 sylvkn. verd 7 rd., 2 hampeskjorter 7 rd., ein ringvoven bordduk 6 rd., ein duk ikkje ringvoven 5 rd. Kua Gladokka verd 46 rd., Silkedokka 50 rd., Gullrei 45 rd. Det var 1794 rd. dele. Ein m hugse p at pengane lite verd daa, som dei gamle sa. - Enka tok follaug. Garden gjekk til sonen «i»Torjus Mortenson Høversland.«/i» | Høversland, Morten Torjusson (I295)
|
| 1426 |
Skrev bl.a. "Arendal byes historie". Og dessuten en del underholdningsromaner under psevdonymet Israel Dehn. | Foss, Frithjof Olsen (I9548)
|
| 1427 |
Skrev under fullmakt for Eidsvollrepresentantene i 1814. s.164 | Smedsland, Peder Iverson II (I1209)
|
| 1428 |
Skrivemåten er usikker. | Løvik, Thor Klausson (I819)
|
| 1429 |
Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av ?(S95)?
Media-type Bok
Forkortelse Slekten Trane
Tittel Slekten Trane fra Viborg i Danmark, samlet av
Forfatter Terje Skrolsvik,
Publikasjon Hefte, ikkje innbunde
"Slektens våpen er: En gyllen trane i rødt felt, holdene en sten i dens venstre klo, og på hjelmen en gyllen trane. Historien kan fortelle at stenen er til selvhjelp. Hvis den sovner og mister stenen, faller stenen ned på dens andre ben, og den våkner"
Oppbevaringssted Austevoll folkebibliotek (R3)
Austevoll folkebibliotek
Storebø 5392 Norway
Telefonnummer.: ?+4756180650?
Christen Christensen Trane var Toller og handelsmann i Stavanger. Han ble født circa 1575. Han var sønn av Christen Trane og Magdalene Nilsdatter Semeleng. Christen Christensen Trane giftet seg med Anne Jensdatter den 29 april 1607 i Stavanger, Rogaland.1 Christen Christensen Trane døde den 9 mai 1644.
Barn av Christen Christe... | Trane, Christen Christensen d. y. (I2660)
|
| 1430 |
Sletta sokn på Nord-Frøya | Kløven, Ulrikke Pauline Ågesdtr (I11812)
|
| 1431 |
Slo Karl den 12. i 1716 | Brun, Hans Jacob Petersen (I2059)
|
| 1432 |
Smedsland Ole Olsen m b S ug Sysselsat med jordbrugsarbeide 1883 | Smedsland, Ole Olson (I1)
|
| 1433 |
Smedsland-slekta døde ut på bnr 4 da Søren Knudson solgte til Lars Tollisen Sveindal i 1871. Selv hadde han bare ett barn, Catrine, men hun var i følge folketellingen for 1865 "sindsvag", så dermed var det ingen til å ta over.
De fortsatte åpenbart å bo på Smedsland en stund, for da Søren døde 7 år seinere, i 1878, så er han oppgitt som gift husmand boende på Smedsland. Det betyr også at kona Gjertrud fortsatt lever.
Datteren Catrine, som er oppgitt å være sindsvag, dør i 1887 som fattiglem på Botnan (austre?).
Et mysterium i denne sammenheng er at at Riksarkivet i 1878 mottok 2 dokumenter på pergament som var fra (etter?) S. Knudssøn Smedsland. Dette er nødt til å være "vår mann". Det underlige er at disse to dokumentene er salgsdokumenter i forbndelse med kjøp (i 1435 !) og slag (i 1445 !) av Høyland gård, som oppgis i ligge øverst i Konnismo sokn.
Se kildehenvisningene for sammendrag, og kildene i DN for hele teksten på "gammalnorsk". | Smedsland, Søren Knudson (I2135)
|
| 1434 |
Smitlandt : 3 h.
Paasidderne eiger det selff, och bøxelraadig.
Toru ibm. 1 1/2 h. 2 dr. 1 mk.
Madtz ibm. 1 1/2 h. 2 dr. 1 mk.
| Smedsland, Toru Olson (I1349)
|
| 1435 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Krüger, K. (I11452)
|
| 1436 |
Social secuirty number: 393-18-6244 | Håland, Paul Theodore Olson (I9187)
|
| 1437 |
Sokneprest i Bjelland og (muligens? Sokneprest til Søgne?) (By Irene Røyneberg)
Kalt "den vise Bjellandspresten" | Schive, Søren Thornson (I2651)
|
| 1438 |
Som betyr en som losjerer hos andre, med egen husholdning. | Åvesland, Torkild Steensen (I10143)
|
| 1439 |
Som enslig enkemann og husmann med jord. | Jåddan, Helge Svendsen (I10284)
|
| 1440 |
som føderådsmann hos sin datter | Forgard, Peder Jensson (I3302)
|
| 1441 |
Som han kjøpte fra Tobias Torstensen Kvåle for kr 2300. | Byremo, Abraham Johnson (I8125)
|
| 1442 |
Som pleiedatter. | Sæd, Mathisa Else Gertine Olsdtr (I350)
|
| 1443 |
Som tidligere eides av hans mor Martine Hansen/Wohlert, og hans far Hans Olai Hansen | Hansen, Olaf Bertram (I4488)
|
| 1444 |
Spanskestykket
Felt F
Rad s
Gnr 01 | Hansen, Syvert Gabriel (I8685)
|
| 1445 |
Steinar fekk bot 1655/56 for å ha skadd naboen Vrål Tollakson Kvåle med ein kniv. Han blei skattlagt for eit bruk på 15 ksk frå 1651. Bruket blei ved den nye matrikkelen i 1668 auka til 18 ½ ksk i skyld. På skiftet etter Steinar og Ingeborg gjekk det fram at dei åtte heile bruket, dessutan ½ eng i Ågedal øvre, Grindheim. I 1678 var buskapen fem kyr, ei kvige, eit tre år gamalt naut, to sauer og ein øyk. Bruket blei teke over av sonen | Kvåle, Steinar Sigmundson (I68)
|
| 1446 |
Stiland, Konsmo, Audnedal, Vest-Agder | Stiland, Helge Sørensen (I18503)
|
| 1447 |
Strømsbu kreds 266 | Smedsland, Abraham Pedersson (I2513)
|
| 1448 |
Står at bopel da er Smedsland (?) | Bransdal, Torkel Fredriksen (I9147)
|
| 1449 |
Står at han er født 1831 i folketellinga for 1875.
Kan se ut til at eldste datter, Regine, allerede er død? Eller så har hun flyttet allerede - 19 år gammel? | Hageroen, Ole Olsen (I4678)
|
| 1450 |
Står at hun da bodde på Handeland. I flg folketelling for 1910 bodde hun på plassen Fossen ved Handeland, hvor hun arbeidet som barnepike. Hun ble foreldreløs som barn.
Hun fikk karakteren 2,5 til konfirmasjonen. | Handeland, Anna Olsdtr (I5361)
|
| 1451 |
Står at hun døde 37 år gammel. Hvis det er rett må hun ha vært født i 1825, og ikke 1822. | Butveit, Anna Larsdtr (I11990)
|
| 1452 |
Står at hun hadde vært hjemme på besøk igjen..
Hun bor i USA og jobber med husarbeid i Brooklyn, NY. | Sæd, Jørgine Pauline Olsdtr (I3866)
|
| 1453 |
Står at hun hadde vært hjemme på besøk igjen..
Hun bor i USA og jobber med husarbeid i Brooklyn, NY. | Seed, Rachel Andrea Olsdtr (I3867)
|
| 1454 |
Står at hun hadde vært hjemme på besøk.
Hun bor i USA og jobber med husarbeid i Brooklyn, NY. | Seed, Rachel Andrea Olsdtr (I3867)
|
| 1455 |
Står at hun hadde vært hjemme på besøk..
Hun bor i USA og jobber som husjomfru i Brooklyn, NY. | Sæd, Jørgine Pauline Olsdtr (I3866)
|
| 1456 |
Står at hun hadde vært hjemme på besøk..
Reiste sammen med sin søster Sarah Bergitte
| Sæd, Mathisa Else Gertine Olsdtr (I350)
|
| 1457 |
Står at hun hadde vært hjemme på besøk.. | Sæd, Sara Birgithe Olsdtr (I3863)
|
| 1458 |
Står f. 8 aug 1882 på gravsteinen | Helgesen, Dagmar (I9905)
|
| 1459 |
Susanna var frå ytre Agedal, dotter til lensmann Peder Reierson, og at Søren fekk kona si derifrå var nok ikkje bare eit tilfelle. Som ein veit var syster til Karen, Rachel, gift på Agedal, og det er difor sjølvsagt at Sveindals- og Ågedalsfolk ofte vitja kvarandre.
Susanna var truleg ei av dei mætaste gjentone i desse bygdene, og at Søren kunde få henne syner at Sveindalsfolki var både rike og vyrde.
Søren vart ikkje gamal. Han døde i 1723. | Ågedal Ytre, Susanne Pedersdtr (I2776)
|
| 1460 |
Svencke Smitlandt er oppført som Lagrettemann og menig bonde med fullmakter i forbindelse med hyllingen av kong Kristian IV, 26. apr 1591.
680«tab»Svencke«tab»Smitlandt«tab»Lagrettemann og menig bonde«tab»Fullmakter til Kristian IV's hylling 1591«tab»184 Vars thingstad i Listelæn, 26. april«tab»Grindum«tab»26.
| Smittland, Suenncke (I4071)
|
| 1461 |
Syvert tente i ungdommen i prestegarden på Bjelland, men kjøpte i 1854 l.nr. 173 «Leite» på Trygsland av Torkel, Peder og Ber tor Pedersøner.
Syvert drev landhandel på Trygsland. 1865-1882.
Etter hans andre kone, Mari Nilsdtr (enke) arvet han Bjønnevollen, Haugland. Denne splgte han videre til Jens Torjussen Haugland i 1887 for kr 1800. Jens Torjussen var bestefar til Jens Haugland.
Flytter til Koland, og der eier han i 1889 både bnr. 1, 2 og 6. | Omsland, Syvert Salveson (I3301)
|
| 1462 |
Søfren Pedersen Godtzen (født i Danmark 1599, død i Stavanger 1665) var lensherre i Stavanger fra 1622 og Fogd over Jæren og Dalane i 1632. To år senere ble han rådmann, og i 1638 ble han borgermester i Stavanger.
Søfren ble i 1630 gift med Elisabeth Christensdatter Trane (født i Stavanger 1613, død i Stavanger 1684. Både Godtzen og Trane familiene var gamle preste- og futefamilier som kom til Norge fra Danmark og Tyskland. Søfren og Elisabeth fikk minst 18 barn. Datteren deres Anne Søfrensdatter Godtzen (født 10. juni 1642 i Stavanger, død 26. desember 1710 i Søgne) ble gift med "den vise Bjellandspresten" Søren Schive.
I Stavanger Domkirke henger i dag et epitaf over borgermester Godtzen og hans familie. To av barna, som døde svært unge, er malt med englevinger. https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/S%C3%B8fren_Godtzen
Eit målarstykke av borgarmeister Søren Godsen med kone og born heng i Stavanger Domkirke.
Fullmektig hjå lensherren.
Foged over Jæren og Dalerne.
Rådmann og Borgermester i Stavanger.
Kjøpmann og skipsreiar.
g. og æ. i Høyland, s. 171, nr. 9 | Godtzen, Søfren Pedersen (I2658)
|
| 1463 |
Søren hadde kjøpt bruket e. faren i 1855 for 200 spd. og hadde i 1875 ein buskap på 8 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og hest, sette 7 t. poteter og sådde 4 t. blandkorn. I 1867 gav han husmannssetel til Ole Pederson og kona «i»Ingeri Torkelsdtr, «/i»på plassen «i»Gaulevik «/i»mot 4 spd. i årleg leige, og i 1878 leigde han bort plassen «i»Vårdalsbakken «/i»(eller Nyhagen) til «i»Paul «/i»Olson og kona «i»Anna Simondsdtr. «/i»Leiga var også her 4 spd., eller 16 kr. Torborg d. 25-6 1912 og Søren d. 22-11 1921.
Søren delte gd. i 1890 millom tvo av sønene slik at Gundlev fekk tvo tredjepartar og Knud ein tredjepart. | Øydne Øvre, Søren Gunleifson (I4786)
|
| 1464 |
Søren hadde kjøpt gd. av mor si i 1862. Han flytte husa som før hadde stade lenger vest på «Kosten» dei kalla. Han bygde og til ei ny stove med loft over, men fyrst i 1880-åra bygde han kjøken og kammers, og fekk mønet midt på husa.
Som jordbrukar var han ein foregangsmann. I mange år var han kasserar i Bj. og Gr. Sparebank, og ordførar i Bj. | Seland, Søren Johnson (I3213)
|
| 1465 |
Søren har nå fått med tittel i kirkeboka:
Kiøbmand Søren Pedersen Mandal.
Faddere:
Raadmann Hansen af Christiansand
Niels Salvesen
Niels Lund (Lind?)
Torkel Pedersen (må da være lillebroren??)
Maria (?Karin?) Hansen
og Jomf. Gurine Andorsen
| Pederson, Robert Sørensen (I8038)
|
| 1466 |
Søren heter nå:
Handelsborger Søren Pedersen i Mandal
Faddere:
(Krigsmayor Ritter?) Fuhr
hr Niels Salvesen
hr And. Svendsen
hr Capt. Boie
Madam Smith fra Laurvig
og Jfr. Frideriche Møller fra Malmø | Pedersen, Henriette Sophie Sørensdtr (I8040)
|
| 1467 |
Søren Jaabæk var en aktiv mann. Han var bl.a. stortingsmann 1845-1890 | Jaabæk, Søren Pedersen (I11044)
|
| 1468 |
Søren tok imot gd. i 1926, har vore ordførar i Gr., og er no distriktsrevisor. I 1954 selde han til sonen: | Seland, Søren Johnsen (I3243)
|
| 1469 |
Søren var bondelensmann for Søgne, Greipstad, Øvrebø og Hægeland. Ifølge de bevarte kilder hadde han denne stillingen fra omkring 1674 til han døde i 1692.
Det er uvisst hvor Søren Pedersen kom fra. De tre eldste sønnene skal være født på Odderøya ved Kristiansand. Familien må altså ha bodd der en tid. Kanskje er Søren identisk med den Søren Pedersen som er nevnt som laste- handler i Kristiansand i 1654?
Som bondelensmann satte Søren Pedersen sitt preg i bygda. Han deltok ved tingsamlingene og signerte ofte dommer og avtaler. Også ellers sto han som myndighe- tens representant, bl.a. ved skatteoppkrevingen. Det ga Søren Pedersen en sterk posisjon i bygda. Det utnyttet han flere ganger ved oppkjøp av gårder og gårdparter. Søren drev også med private pengeutlån. Regnskapsførsel kan imidlertid ikke ha vært det som Søren la mest vekt på. Han etterlot seg et kaos av gjelds- poster og utestående fordringer. Da arvingene fikk over- sikt over hans økonomi, fant de at gjelda var på hele 889 daler. Formuen var på 591 daler. En rekke av kreditorene måtte nøye seg med å få dekket bare 1/3 av fordringene i boet.
I forbindelse med skiftet ble det foretatt en synfaring av Søren Pedersens hus i Høllen. Det hadde to fulle eta- sjer med loft. «De underste Wærelserne bestaar udi en Stue og et Kjøkken, owen paa Stuen er et Gjestekammer og et andet lidet Kammer derhos ower Kjøkkenet, der ower er Loftet, alt dette forbemeldte under en Taage». I tillegg var det nylig laget et tilbygg på nordsiden av stua. Det hadde et rom og loft. Ellers var det «2 Stolpeboder med Loft ower, en Løe og Floer under et Tag, en Stald wed siden af Løen under en Taage, et Bryggerhuus og et lidet Trewegged Kammer der op til under en Taage, en Søbod med Loft ower og et lidet Svinehuus». Totalt ble husene verdsatt til 190 daler. Søren Pedersen eide 9 engelsk i Østre Sangvig. Det ble siden kjøpt av Peder Olsen Romsvig (se bruk nr 37). Barna til Søren og Anne ble spredt over et stort område. 2 ble gift i Frankrike, 2 eller 3 slo seg ned i Dan- mark. | Søren Pedersen (I6406)
|
| 1470 |
Søren var som fyrr sagt fødd 1748 og var den næsteldste av borni til Jon Torkelson og Randi. Den eldste av gutane, Torkel, fekk som ein veit 2 huder etter Osmund Johnson, og det var då sjølvsagt at Søren måtte få farsgarden.
Ingerid var truleg komen frå Hårtveit, og dersom det er rett, var foreldri hennar Lars Endreson, død 1785, og Berte Olsdotter. Ho var fødd 1769, og ho og Søren vart gift i fyrstningi av 1790-åri. I 1801 hadde dei 1 barn, Randi, som var fødd 1795. Søren og Ingerid hadde desse borni
Søren Johnsen var ein klok og vyrd mann. Både han og bror hans, Torkel, hadde fleire bøker. Han hadde ikkje so mykje å byrja med. Men han vart rik, so han måtte vera flittig og økonomisk.
Han døde 29. juli 1823, 75 år gamal. | Sveindal Vestre, Søren Jonson (I3145)
|
| 1471 |
Søster av Endre og Elling Håland | Håland, Guri Kiddelsdtr (I5061)
|
| 1472 |
Så nyfødt at han ikke har fått navn til folketellingen i 1910? | Hildershavn, John Johnson (I5569)
|
| 1473 |
Tarald Tjøstelsen bodde på Åros i 1580-årene. I 1588 lå han i rettsak med Nils Jensen Mosby om en part i «Øster Huslende» i Åros. Nils hevdet at det var hans kones rette odel. Kona var Birgitte Tostensdatter, datter av Tosten Taraldsen på Østre Ellesi i Oddernes. Saken kom helt inn for lagtinget i Oslo der 4 lagmenn dømte. De fant at Tarald kunne beholde gårdparten i Åros ettersom mot- parten ikke kunne legge fram noen dokumenter i saken. Tarald Åros må ha vært en framstående person i bygda. I 1591 blir han nevnt som bondelensmann og ble valgt som representant fra Søgne til hyllingen av Christian 4. i Oslo.
Imidlertid støtte han også på motganger. 1 1601 ble han dømt til å betale 5 daler for å ha laget et vidnesbyrdbrev til fordel for Bent Stausland som var dømt for skattesvik. I Taralds siste leveår ble 1/2 hud i Åros tildømt kronen. I begynnelsen av 1600-tallet var Åros-gården blitt delt i 2 bruk, hvert på 3 huder. På det ene satt Huje Åros (se bruk nr 3). Det andre tilhørte Rasmus Åros (bruk nr 1). | Åros, Tarald Tjøstelsen (I6807)
|
| 1474 |
Targier var hans tredje kone.
Tone Larsdtr Heivollen - 10 barn - nesten alle døde som barn.
Anne Jensdotter Vikstøl - 2 barn - ingen etterkommere.«i»
«/i»«tab» | Høversland, Morten Torjusson (I295)
|
| 1475 |
Targjerd Byremo styrde Byremo telefonsentral i 50 år og slutta i 1963. | Byremo, Targjerd Gunleivsdtr (I8119)
|
| 1476 |
Teig Haukeland. Rad 2, Grav 3 | Jørgensen, Wilhelm August Jeremias (I191)
|
| 1477 |
Tellingsår: 1910
Kommune: Lillehammer
Kommunenummer: 0501
Gatenavn: Sundgaten Kobberberget 294
Gatenr:
Bydel: Lillehammer
Gårdeier: Ole Hagen
Antall leiligheter: 5 | Hageroen, Ole Olsen (I251)
|
| 1478 |
Thomas Nicolay Fearnley (født 9. april 1841 i Amsterdam, død 17. mai 1927 i Oslo), var en norsk skipsreder. Han var også tungt inne på eiersiden i norsk industri og gruvedrift og er kjent for sitt engasjement for norsk idrett, kunst og vitenskap.
Fearnley var sønn av kunstmaleren Thomas Fearnley. Etter farens død i 1842 flyttet familien tilbake til Christiania, før Fearnley studerte i Leipzig og arbeidet i London. Fra 1869 drev han sitt eget firma i Norge, der han raskt gikk inn i skipsmegling og rederivirksomhet. Firmaet Fearnley & Eger ble etterhvert en pioner i norsk skipsfarts overgang fra seil til damp. Fra 1881 drev firmaet en fast linje mellom Norge og Frankrike. Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 hadde de 12 skip, og i samarbeid med Wilh. Wilhelmsen stod Fearnley & Eger også for opprettelsen av Den norske Afrika- og Australia Linje og Brydes Mexico Gulf Linje. I 1921 trakk Fearnley seg ut av virksomheten og overlot styringen til sønnen Thomas Fearnley jr..
Fearnley var aktiv også i innenlands industri og var både medlem og formann i direksjonen for Orkla. Han var også med på etableringen av Meraker Brug i 1904 og hjemkjøpet av Hafslund i 1916.
I 1877 var Fearnley med på å stifte Christiania Skiklub, hvor han var formann 1885-1910. Han var æresmedlem både i klubben og i Skiforeningen, og i 1919 opprettet han Hoffjegermester Fearnleys fond for norsk idrett.
Thomas Fearnley ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894, ble kommandør av 2. klasse i 1901 og kommandør av 1. klasse i 1919. Han var også kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen og kommandør av Vasaordenen. Fearnley var kommandør av Zähringerløvens orden (Baden) og innehaver av britisk kroningsmedalje.[1] I 1899 ble Fearnley utnevnt til hoffjegermester,[2] en posisjon han beholdt helt til unionsoppløsningen. | Fearnley, Thomas Nicholay (I22006)
|
| 1479 |
Thore klaga i 1780 Tollef Nottoson A. Sveindal fordi han hadde æreskjelt han og faren Ole Joenson, som no var død. | Sveindal, Thore Olson (I4532)
|
| 1480 |
Thore og broren Johannes hadde reist til «Colbiørnsvig», ein øydegard Trommestad i Øyestad, og i 1793 melde han at han hadde selt 10 eng. i Austre Sveindal til Ole Sørenson, som var g. m. Lisbeth Olsdtr., einaste dottera etter Ole Thoreson, Austre Sveindal, som var eldste son til Thore Olson og Lisbeth Larsdtr., og som truleg har havt bruket etter dei. Thore Larson gjorde derfor kjent at Ole Sørenson og kona hadde best odel etter han. | Sveindal Austre, Thore Larsson (I3735)
|
| 1481 |
tidl. lnr.81b - skyld 3 eng | Håland, Ole Paulson (I5191)
|
| 1482 |
Til Amerika for å arbeide.
Oppført som snekker Søren Andr. Tilehaug, f. 1863 fra Eiken. | Telhaug, Søren (I9)
|
| 1483 |
Til Amerika for å arbeide.
Oppført som Sorin Fjælhaugen, f 1863 fra Eiken. | Telhaug, Søren (I9)
|
| 1484 |
Til Amerika for å arbeide. Med Cunard.
| Smeland, Ånund Larsson (I4080)
|
| 1485 |
Til Amerika for å arbeide. Med Thingvalla.
| Smeland, Ånund Larsson (I4080)
|
| 1486 |
Til Amsterdam | Familie F2125
|
| 1487 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Paul, A. (I10541)
|
| 1488 |
Til AUstrhus | Nordgard, Olav Olavsson d. y. (I2464)
|
| 1489 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2673
|
| 1490 |
Til bnr 3 | Åmland, Torgeir Jørundson (I6951)
|
| 1491 |
Til bnr. 1 | Ljosland, Anna Kristine Olavsdtr (I5795)
|
| 1492 |
TIl bnr. 1 | Ljosland, Salve Olavsson (I5798)
|
| 1493 |
Til bnr. 11 | Ljosland, Eirik Olavsson (I5796)
|
| 1494 |
Til bnr. 4, ættled 7A. | Ljosland, Kari Olavsdtr (I6996)
|
| 1495 |
Til Egersund | Eg, Johan Jørgen Larsen (I6751)
|
| 1496 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Torsland, E. (I10528)
|
| 1497 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2674
|
| 1498 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eikerapen, A.T.T. (I5625)
|
| 1499 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eikerapen, A.T. (I5624)
|
| 1500 |
Til Handeland bnr. 5 | Tveit, Knut Torkjellsson (I5840)
|
| 1501 |
Til Helleren | Ljosland, Helga Olavsdtr (I6967)
|
| 1502 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ellingsen, I.B. (I5650)
|
| 1503 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Håvorstad, I.C. (I8329)
|
| 1504 |
Til Høllen | Familie F2103
|
| 1505 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Tveit, Å.T. (I5838)
|
| 1506 |
Til Iveland, Konsmo | Eiken Nedre, Ommund Ellingson (I5826)
|
| 1507 |
Til Iveland, Konsmo | Familie F1765
|
| 1508 |
Til Kitelsdal | Ljosland, Per Olavsson (I5766)
|
| 1509 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eikerapen, G.M.T. (I5628)
|
| 1510 |
Til Kristiansand | Åmland, Anna Johnsdtr (I8474)
|
| 1511 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Torsland, E.Ø. (I10536)
|
| 1512 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kvåle, O. (I10540)
|
| 1513 |
Til Leire | Familie F2141
|
| 1514 |
Til Linjord | Vassbotnen, Hans Torsteinsson (I5660)
|
| 1515 |
Til Linjord, bnr. 2, Skaret | Tveit-Linjord, Torgeir Torkjelsson (I5673)
|
| 1516 |
Til Ljosland bnr. 12 | Breland, Gunnulv Augustinusson (I5789)
|
| 1517 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2677
|
| 1518 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eikerapen, T.M.T. (I5629)
|
| 1519 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ågedal, S.S. (I7942)
|
| 1520 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ågedal, A.S. (I7945)
|
| 1521 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2672
|
| 1522 |
Til Mosby | Ellingsen, Sigurd Berntsen (I5649)
|
| 1523 |
Til Olav Åsulfsson Torsland d.y. | Torsland, Mads Fredrikson (I5324)
|
| 1524 |
Til Ole Nilson Vormeli for 13000kr | Smedsland, Ole Larsen (I2496)
|
| 1525 |
til Ole Sørensen (Øydne Ø.), som var gift med hans bror Oles datter, Lisbeth Olsdtr. | Sveindal Austre, Thore Larsson (I3735)
|
| 1526 |
Til Oslo | Damman, Kristian Fredrik (I6786)
|
| 1527 |
Til Oslo | Damman, Edith Danielsdtr (I6787)
|
| 1528 |
Til Risør | Flottorp Øvre, John Torjesen (I8182)
|
| 1529 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ågedal, T.S. (I7944)
|
| 1530 |
Til Salmeli, Fjotland | Ljosland, Åsulv Gaseson (I5756)
|
| 1531 |
Til Skaret i Linjord, og siden Stien på Handeland | Åmland, Osmund Person (I8458)
|
| 1532 |
Til Skarpøya | Familie F2104
|
| 1533 |
til Skogen og Rebbås, Grindheim, seinare Landås, Vigmostad. | Familie F2620
|
| 1534 |
Til Spind i 1844. | Kvåle, Ansten Ommundsson (I2398)
|
| 1535 |
Til Sunde, Hægebostad | Flottorp Øvre, Aasne Johnsdtr (I8059)
|
| 1536 |
Til Sveindal A. | Sveindal Vestre, Guri Torkelsdtr (I3182)
|
| 1537 |
Til Sveindal V. | Kollungtveit, Torkild Knudson (I7709)
|
| 1538 |
til Thorkel Johnsen Ågedal for kr 1200. Skyld 20 skill. | Smedsland, Ole Knudson (I2136)
|
| 1539 |
Til Try | Familie F2142
|
| 1540 |
Til Tveit bnr. 4 | Ljosland, Peter Olavsson (I6997)
|
| 1541 |
Til Tveit bnr. 4 | Familie F2199
|
| 1542 |
Til USA
| Flottorp Øvre, Torkild Torjesen (I8185)
|
| 1543 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eikerapen, B.T. (I5623)
|
| 1544 |
Til USA | Sveindal Vestre, Fredrik Torkelson (I7701)
|
| 1545 |
Til USA | Sveindal Vestre, Jørgine Torkelsdtr (I7702)
|
| 1546 |
Til USA - gift der. | Sveindal Vestre, Helena Torkelsdtr (I7700)
|
| 1547 |
til USA. Han var med i 1. verdskrigen og fekk skadar som førte til invaliditet. | Vårdal, Bendik Abrahamson (I8143)
|
| 1548 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eikerapen, R.T. (I5627)
|
| 1549 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Torsland, A.T. (I10522)
|
| 1550 |
Til Vårdal i Grindheim. | Kvåle, Ole Ommundsson (I2400)
|
| 1551 |
Til Åknes | Thorsland, Arne Gerhard (I10535)
|
| 1552 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Smeland, M.A. (I10539)
|
| 1553 |
Tilhaugen ble solgt fra boet i 1793 til Ånen Torjeson Botnan Austre d. y. 12 år etter at Torkel døde. | Familie F1129
|
| 1554 |
Tjelland:
I 1740 klaga Tarald Grinnem, Thomas Smedsland og Sigmund Flaatorp, Svenke og mor hans Todne Svenkesdtr., for fusk på sk. e. verfaren Bertor Knudson. | Leland, Thomas Olson (I3370)
|
| 1555 |
TOBIAS JOHNSON blei 4-7 1864 g. m. «i»Katrine Olsdtr. Smedsland, «/i»han var då 26 og ho 19 år.
Dei fekk borna: «i»Anna, «/i»f. 1865 og «i»Fredrik Johan.
«/i»Tobias og Katrine sat med br.nr. 1 på Vestre Sveindal. Han dreiv dessutan lastehandel, men den 16-9 1885 gav han skj. til sonen Fredrik på eigedomen. Det var l.nr. 82a, skuld 1 dl. 1 ort 5 skil. Kjøparen skulle betala skulda på gd. i alt 1300 kr. og gjeva faren føderåd. Han skulle m. a. føda 2 kyr og 6 sauer og gje han 60 kr. årleg til sko og klede. Men Tobias kunne - om han måtte ønska det - i staden ta imot desse varer årleg: 2 t. bygg, 2 t. rug, ½ t. kveitemjøl, 40 pund kaffi, 30 pund sukker, 5 t. poteter, 10 pund tobakk, 5 potter brennevin, 3 voger fisk, ½ t. salt. Endeleg krov seljaren - istadenfor føderåd - full bruksrett på bruket i 10 år om han det måtte ønske.
Ved matr. 1889 var det Tobias som hadde bruket, i 1891 gjekk han konkurs, og i 1907 blei tl. at Fredrik Johan hadde testamentert alt han åtte til søstera: ANNA TOBIASDTR. SVEINDAL
Familien bodde i Mandal i 1875, hvor Tobias drev som trelasthandler og skipsreder. | Sveindal Vestre, Tobias Johnson (I3162)
|
| 1556 |
TOBIAS SØRENSON, son etter Søren Sørenson og Ranni, f. i 1874, blei med bruket Aselvollen som faren hadde havt. Han var ugift, og hadde m. a. som hestehandlar mange vendingar med folk. I 1925 var det tvanksauksjonsskjøte til
10. GUNNUF JENSON FORGARD og OSMUND FORGARD for 21.101 kr. Dei gav odelskj. i 1928 for 19.600 kr. til:
11. OLE SØRENSON SVEINDAL, som 17-6 1946 gav tl.skj. for 20.000 kr. til søstersonen:
12. ALFRED ØYDNE, som no sit med eigedomen. Den er på ikr. 500 mål. Av dette ikr. 400 mål prod. skog og 22 mål dyrka mark. Alfred Øydne er f. 29-11 1902, og son etter Torkel og Kristi Øydne, g. 1950 m. «i»Tomine Ubostad, «/i»f. 22-1 1907 av foreldre Torje og Jørgine Ubostad. | Sveindal Austre, Tobias Sørenson (I3761)
|
| 1557 |
Tobias var skulelærar og sleit hardt økonomisk og måtte eingong gjeva utlegg i Lærarløna for å halda kravsmennene borte. | Smedsland, Tobias Olson (I2141)
|
| 1558 |
Tobias var til sjøs noen år, og traff i New York sin kommende kone, Elise MArie, som jobbet som hushjelp der. | Øyulvstad, Tobias Persson (I8174)
|
| 1559 |
tok over bruket då faren døydde i 1897.
Men om våren reiste han til Amerika. Der blei han sjuk og døydde ca. eitt år seinare. Han var ikkje gift. | Mjåland, Søren Olson (I1249)
|
| 1560 |
Tok utdanning i hotellfag, bygde Haakonseter Hotell i Borteli og dreiv det i fleire år. Sidan selde han hotellet og drog til Frankrike. Der begynte han som bilde-kunstnar. Han har gjort det godt både som hotellmann og kunstnar. Haakon bur delvis i Åknes, der han har eige hus. | Torsland, Håkon Odd (I10534)
|
| 1561 |
TOLLAK TORGIESON SMEDSLAND, g. m. enka «i»Thargier Thoresdotter. «/i»Kor lenge Tollak og Thargier sat med godset etter fyrste mannen hennar, Ivar Thoreson d. y., veit ein ikkje visst. Ein veit heller ikkje om dei hadde born saman. Den 22-10 1716 gjev Tollak og brørne hans og søster hans, Todne, kjøpebrev til broren Ole på 8 eng. i Lille Quale. Vitne på dette salet er Ivar Thoreson og Ole Madson Smedsland, Jon Endreson Byremo og Sohne Torgieson Waardal. Lille Quale var visstnok arvegods etter Tollaks foreldre.
Fra Eiken bygdebok:
Torjus hadde ½ hud i Kvåle lille frå 1661-1701. Då det blei halde skifte etter han, var begge konene døde. Lausøyren utgjorde 35 rdl. Borna frå første ekteskapet hadde fått halve bruket på skiftet etter mora. Verdien var 45 rdl. Av morsarven til Ola og Tollak stod ennå att 27 rdl medrekna parten i bruket. Bare døtrene var gifte i 1693 og hadde fått bryllupspengar og heimefølgje. Dei andre fekk 7 rdl kvar til utjamning. Eldste sonen tok over bruket. | Kvåle, Tollak Torgieson (I1357)
|
| 1562 |
TOLLEF NOTTINGSON var soldat og krov i 1721 at Lars Sørenson, V. Sveindal skulle gje frå seg ½ hud i A. Sveindal, tilpanta i 1703. Tollef hevda at då pantet var gjeve var far hans nett død. I retten la Lars Sørenson fram brev frå Ole Nottingson, bror til Tollef, der han stadfesta pantsetjinga. Tollef svara at han hadde tent hjå biskopen i Kr.sand, og at Ole hadde kome og fortald at det truleg blei forlik med Lars Sørenson og bad derfor Tollef om å skjera til bumerket i eit tre så han kunne setja det på brevet til Lars Sørenson. Tri år etter at Notting Christenson var død, tok Lars Sørenson heile godset til bruk. Domen blei at retten vraka pantebrevet fordi det var skrive etter at Notting Christenson var død, så Lars blei dømt frå godset og pålagt saksutlegg. Knud Thoreson, son til Tore Olson Kollungtveit, krov no odel til bruket som Tollef hadde vunne, men heller ikkje han fekk det. | Sveindal, Tollef Nottingson (I2269)
|
| 1563 |
TOLLEF NOTTINGSON var soldat og krov i 1721 at Lars Sørenson, V. Sveindal skulle gje frå seg ½ hud i A. Sveindal, tilpanta i 1703. Tollef hevda at då pantet var gjeve var far hans nett død. I retten la Lars Sørenson fram brev frå Ole Nottingson, bror til Tollef, der han stadfesta pantsetjinga. Tollef svara at han hadde tent hjå biskopen i Kr.sand, og at Ole hadde kome og fortald at det truleg blei forlik med Lars Sørenson og bad derfor Tollef om å skjera til bumerket i eit tre så han kunne setja det på brevet til Lars Sørenson. Tri år etter at Notting Christenson var død, tok Lars Sørenson heile godset til bruk. Domen blei at retten vraka pantebrevet fordi det var skrive etter at Notting Christenson var død, så Lars blei dømt frå godset og pålagt saksutlegg. Knud Thoreson, son til Tore Olson Kollungtveit, krov no odel til bruket som Tollef hadde vunne, men heller ikkje han fekk det. | Sveindal, Tollef Nottingson (I2269)
|
| 1564 |
TOLLEF OLSON SVEINDAL kjøpte saman med broren Iver 17 eng. i gd. i 1746. Dette godset hadde høyrt til Ole Larson, og blei no delt imellom Tollef og Iver slik at kvar fekk 8 ½ eng. Det var dsk. e. han same året som kjøpet var gjort. Enka «i»Anna Olsdtr, «/i»hadde borna: «i»Ole, «/i»3 år og «i»Asborg.«/i» | Håland, Tollef Olson (I3681)
|
| 1565 |
Tor døydde i 1835 og på sk. i 1837 stod jordegodset 15 eng. i 600 spd.
Det var mange kravsmenn så det blei underskot i bua, og det blei ordna
på den måten at Jon Sørenson Sveindal som var svigerson til enka e.
Tor Gunderson overtok all skuld, og dessutan plikt til å føda svigermora
og dei borna ho hadde med Tor Gunderson. | Seland, Thore Gunderson (I3206)
|
| 1566 |
Torborg var g. m. ein «i»Amund, «/i»og dei hadde sonen «i»Kollung «/i»og dotteri «i»Gunlaug «/i»som blei g. m. «i»Reidar Pedersen Foss «/i»i Sør-Audnedal og omtala 1487-1507.
Han het ikke Foss opprinnelig... | Foss, Reidar Pedersen (I5143)
|
| 1567 |
TORGIE AANONSON BOTNAN, g. m. «i»Anna Fredriksdtr, «/i»fekk Botnan - 15 engl. - etter bror hennar Jacob, som d. 1748 utan livsarvingar. Eldste bror, Ole Fredrikson, som budde på Tromøya gav odelsretten til dei. Då Torgie og Anna var blitt gamle, leverte dei godset i 1786 til eldste sonen, Jacob, som skulle føda dei og m. a. skaffa dei ein åker til poteter og 2 engelske tobakksrullar kvart år. Born: «i»Jacob, Fredrik «/i»(g. 11-4 1793 m. Anna Thoresdtr. Ågedal), «i»Aanen, «/i»22 år, «i»Aanen, «/i»18 år, «i»Anna «/i»(g. m. Torkel Grindem). - Anna Fredriksdtr, blei gravl. 3-6 1800, 79 år gml. | Familie F1292
|
| 1568 |
Torgie var ute i teneste, blei seinare soldat og d. i Holsteen | Flottorp Øvre, Torgie Børuson (I4940)
|
| 1569 |
Torgrim starta tidleg opp med lastebiltransport. Han har og drive mykje med vegarbeid og snøbrøyting. Drifta av farsgarden tok han over i 1972, og i 1979, då mora døydde, kjøpte han bruket. Dei har ikkje lenger buskap på garden, men set bort slåtten til andre. | Håvorstad, Torgrim Mortensen (I8314)
|
| 1570 |
Torjus hadde ½ hud i Kvåle lille frå 1661-1701. Då det blei halde skifte etter han, var begge konene døde. Lausøyren utgjorde 35 rdl. Borna frå første ekteskapet hadde fått halve bruket på skiftet etter mora. Verdien var 45 rdl. Av morsarven til Ola og Tollak stod ennå att 27 rdl medrekna parten i bruket. Bare døtrene var gifte i 1693 og hadde fått bryllupspengar og heimefølgje. Dei andre fekk 7 rdl kvar til utjamning. Eldste sonen tok over bruket. | Kvåle, Torjus Tollakson (I3376)
|
| 1571 |
Torkel Anenson Øydna øvre, Grindheim 1857-1924, fekk i 1889 skøytt over bruket på Kvåle for 2000 kr saman med bnr 3 i Tilhaugen. Han hadde ikkje bruket lenge. Mellom 1890 og 1892 selde han utan tinglyst skøyte til Tobias Torkelson Verdal 1850-1923 g 1872 Torborg Andreasdotter Telhaug 1853- 1936 | Verdal, Tobias Torkildson (I22)
|
| 1572 |
Torkel Anenson Øydna øvre, Grindheim 1857-1924, fekk i 1889 skøytt over bruket på Kvåle for 2000 kr saman med bnr 3 i Tilhaugen. Han hadde ikkje bruket lenge. Mellom 1890 og 1892 selde han utan tinglyst skøyte til Tobias Torkelson Verdal 1850-1923 g 1872 Torborg Andreasdotter Telhaug 1853- 1936 | Øydne Øvre, Torkel Ånenson (I7658)
|
| 1573 |
TORKEL JOHNSON SVEINDAL arva godset i V. Sveindal etter far sin, og odla også til seg etter mor si, i alt 3 huder, men selde 1 hud til broren Søren Johnson den 17-11 1789. Det står i skjøta at Torkel let broren få eigedomen i den «formodning at han som er godsets paarørende, holder samme ved hæfd og magt saaledes som til denne tid og ei skoven forhuggen eller lader det mindste af gaarden forfalde, da det vilde være mig alt for ømt at se mit odelsgods ruinert.»
Torkel levde som ungkar all sin dag, og blei 85 år gamal, gravl. 24-6 1828. Skifte som var 24-9 året etter synte ei netto eiga på 3132 rd., som blei delt millom borna til broren, Søren Johnson. Den 29-6 1824 hadde Torkel gjeve tl. skj. på bruket for 800 spd. til:
JOHN FREDRIKSON, em., son til Fredrik Johnson og Karen Torgesdtr. | Sveindal Vestre, Torkel Jonson (I3144)
|
| 1574 |
Torkel Pedersen Ågedal er tilstede på enkens vegne.
Denne Torkel er nok lille(halv)bror til Susanna Pedersdtr Ågedal, som var gift med Søren Larsson Sveindal V., som var bror til Karen Larsdtr, som igjen var mor til Gislaug, Ivar Pedersons enke. Gislaug giftet seg om igjen med en Torkel Pedersen, så dette er sannsynligvis samme mannen. | Smedsland, Iver Pederson I (I1367)
|
| 1575 |
Torkjell sat som skattebetalande bonde på Tveit frå 1614 og fram til ca. 1670. Han åtte halve garden, 9 ksk., og dessutan 3 ksk. i Handeland. Men i 1665 Tveit 483 blei bruket hans på Tveit høgda frå 9 ksk. til 1 hud. Jordeiga hans var då 1 hud 3 ksk. Av Lk. 1661 og ft. 1664 ser ein at eldste sonen, Knut, budde på Handeland og brukte dei 3 ksk. som faren åtte der. Sonen Torgeir kom seinare til Linjord. Det blei derfor dei to andre sønene som tok over farsgarden på Tveit. Dei må ha delt garden likt seg imellom, slik at dei fekk ei halv hud kvar. | Tveit, Torkjell Knutsson (I5675)
|
| 1576 |
Torn var sønn av Bjellandspresten Søren Tornsen Schi-ve, en prelat som visste å kombinere sitt virke med en utstrakt trelasthandel. På folkemunne var Søren mest kjent som den største trolldomspresten på Agder, han skulle ha svarteboka og folk mente at han ikke kastet skygge. Torn hadde noe å slekte på! Torn var ugift da han kom til Søgne. Etter tidens skikk burde han da gifte seg med forgjengerens enke, det var datidens pensjonsordning for preste-enker. Henrik Reimers enke hadde i 1714 en formue på 103 daler og en pensjon på 100 daler. Likevel valgte Torn Schive å gifte seg med en annen, nemlig enka etter kapel- lanen Markus Christensen Reimer. Markus hadde fått løfte om å etterfølge sin onkel som prest, men døde alt i 1711. Enka, Dorte Christoffersdatter, var «en fattig Capellan-enke i Kaldet, som ingen Pension nyder, Formue 50 Daler, Fire smaa Børn.»
Det fortelles at Torn Schive var en stor og sterk mann med kraftig stemme. H an hadde for vane å gå en tur opp i kirka om nettene og sitte der en stund. Kona hans likte ikke dette og forsøkte å få ham til å gi opp denne vanen. Ei natt fikk hun tjenstegutten til å kle seg ut og stille seg utenfor kirka. Da presten på hjemvei fikk se denne skik- kelsen, ropte han: «Hvem er du?» Da han ikke fikk noe svar, ropte han høyt: «Dersom du ikke siger hvem du er, maner jeg dig paa Stedet saa dybt i Jorden at du aldrig kommer op igjen.» Tjenestegutten ble da så redd at han straks ga seg tilkjenne. Ifølge sagnet sto gutten da i jorda opp til knærne. Det viser hvor sterkt folketradisjonen har knyttet Schive-prestene til de overnaturlige kreftene. Torn hadde nok arvet litt av farens økonomiske sans. Han var i 1720-årene deleier i Berge Sag. I 1728 finan- sierte han også ¼ av en nybygd kreiert (skipstype med 2-3 master).
Da Torn døde i 1738, gikk kallet over til brorsønnen Daniel Sørensen Schive | Schive, Thorn Søfrenson (I3135)
|
| 1577 |
Torstein hadde bruk på Nerstøl ytre før han kjøpte Nerstøl øvre i 1706. | Nerstøl, Torstein Ellingson (I5094)
|
| 1578 |
Tredje sønn i barneflokken på Holtan het Tore Olsen. I 1757 giftet han seg med enken på gården Reitan. Enken var 26 år eldre enn Tore, og ekteskapet ble barnløst. Da hun døde i 1769 overlot Tore gården til enkens datter fra 1. ekteskap. Selv bygde han nytt på plassen Reithaugen eller Barhaugen i utkanten av gården Reitan, og levde der som en velstandsmann. (se Per O. Rød Geitastrandboka, side 87 og 82)
Enkemannen Tore Olsen Reithaugen giftet seg i 1770 med Dordi Jonsdatter Snausen (1740-1815).
Av Tore Olsen Reithaugen og Dordi Jonsdatter Snausens 5 barn etablerte 3 seg direkte til Orkdalsørene, men også flere av barnebarna flyttet etter. Disse tok forskjellige slektsnavn, dels etter hvilke hus eller tomter de bosatte seg på. Noen tok egne slektsnavn. Ser man på adressene over de neste to generasjoner (1800-1870) er det påfallende at nesten alle disse menneskene bodde innenfor en 200-meters sirkel fra der Kaares gate møter Orkdalsveien på dagens Orkanger. | Reithaugen, Tore Olsen (I8695)
|
| 1579 |
Trolig død som liten | Leland, Ole Sørenson (I3125)
|
| 1580 |
Trolig fra Eiken, Kvåle. | Thargier Thoresdtr (I1354)
|
| 1581 |
Trolig fådt på Foss | Leland, Aslach (I5477)
|
| 1582 |
Trolig skal hun hjelpe enkemannen etter hennes tante Johanne som døde et år tidligere, Ole Danielsen Damman. Og så endte det opp med bryllup mellom Daarthe og Ole. | Sveindal, Dorthea Davidsdtr (I1178)
|
| 1583 |
Trygve laget en rekke enorme skulpturer av dinosauruser og andre dyr og ting i Canada. Her er en webside: http://www.bigthings.ca/artists/seland.html | Seland, Trygve (I3922)
|
| 1584 |
Turen gikk via Liverpool, med skipet Teutonic fra White Star rederi, som seilte fra Liverpool 14 des 1898. Ankom New York og Ellis island lille julaften 1898 | Seland, Olav Sørensen (I3226)
|
| 1585 |
Tvilling | Kvåle, Andreas Tobiasson (I423)
|
| 1586 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Byberg, H.H. (I2720)
|
| 1587 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Byberg, V.H. (I2721)
|
| 1588 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hauge, S. (I2723)
|
| 1589 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hauge, L. (I2724)
|
| 1590 |
Ugift i 1865 | Hagen, Todne Pedersdtr (I8098)
|
| 1591 |
Ugift i 1865, jobber som tjenestepike | Hagen, Anne Pedersdtr (I8097)
|
| 1592 |
Ukjent fødested og dato | Martha Sjursdtr (I1383)
|
| 1593 |
Ukjent fødested og år. | Kalhovda, Lars Nilsson (I1382)
|
| 1594 |
Ukjent lagnad | Øyulvstad, Olav Osmundsson (I7813)
|
| 1595 |
Uklart om det var Herøy på Møre, eller i Nordland? | Gaas, Erik Knudsen (I9497)
|
| 1596 |
Under Kylland, bnr. 7, er det fortalt at Rudolf dreiv landhandel der i heile 22 år. Frå 1. jan. 1965 budde han og kona på bnr. 1 - Der Ute - på Mjåland heilt til han i 1981 tok over farsbruket på Åmland etter broren. Samla areal til Åmlandsbruket er ca. 850 mål, og av det er ca. 700 mål produktiv skog. For tida (1985) leiger dei bort slåtten på bruket. | Åmland, Rudolf Johnsen (I8475)
|
| 1597 |
under lnr 253 på Håberg | Gardøl, Ola Simonsen d.y. (I10702)
|
| 1598 |
Underlig, men i kirkeboka står klokkeslettet for fødselen.
Han ble født 5 1/2 eftermiddag.
| Kierulf, Hans Olsen (I9580)
|
| 1599 |
Ungkarl Peder Johnsen Smedsland of Grinnems S. 21 aar
Tiennestedreng(?)
Pigen Christie Olsdatter Foss 19 aar
Tienestepige(?)
| Familie F2601
|
| 1600 |
Usikkert om det er riktig person | Familie F2913
|
