Nyheter: Velkommen til Smedslands-slekta på nett! Send meg gjerne 'rapporter' om hvordan det fungerer, og veldig gjerne oppdaterte og nye data også. Det kommer stadig nye til, og noen faller fra.
For å kunne se nålevende personer må du ha brukernavn og passord. Dette utdeles til slektninger - så bare ta kontakt (nederste menyen på venstre side).
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Historier
  • Opptak
  • Videoer
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt

    Notater


    Treff 1,001 til 1,200 av 1,689

          «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6 7 8 9 Neste»

     #   Notater   Linket til 
    1001 I 1631 var Jørgen nemnt på Tveiten. Sonen Sigmund vitna i ei rettssak at han var født på Tveiten. Det er truleg at huslyden budde der ei tid. Frå 1631 var Jørgen nemnt som skattytar på Skeie søndre i klassen for ødegaardsmenn. Jørgen betalte koppskatt for seg, kona, ein son og ei tenestejente på Skeie i 1645. Han fekk 1646/47 bot for han skar Sven Østerhus.

    Etter ei skatteliste frå 1644, åtte Jørgen 1 hud og 3 ½ eng i garden. I 1645 var Jørgen ført opp med 1 hud, og  Tomas  og  Ola Larssøner Ertseid.  Sør-Audnedal hadde 1/3 hud saman. Den siste halve huda åtte . Frå 1647-1661 hadde Jørgen 1 ½ hud i Skeie søndre. Jørgen bygsla den halve huda som åtte frå 1639-1646. På skiftet etter Jørgen Sigmundson frå 1651 fall det 4 ksk på brorlotten og 2 ksk på søsterlotten. Arvingane etter Jørgen fekk 1651/52 bot fordi skiftet ikkje blei halde innan fastsett tid. Frå 1650-1652 brukte Torborg halve garden. Ho er truleg enkja etter Jørgen. Kjetil og Peder sat samstundes med den andre halvparten. Frå 1658/59 var garden delt mellom dei tre eldste sønene. 
    Tveiten, Jørgen Sigmundson (I7563)
     
    1002 I 1645 svarte Gjøa koppskatt for seg og ei dotter. Gjøa (I3459)
     
    1003 I 1697 gjorde Jørgen forlik med Ånen Gunleivson Haddeland og broren Ola Gunleivson Gardøl om at dei årleg skulle ha ½ tønne korn i leige for 4 ksk i Kvåle. Jørgen selde nokre jordstykke i 1699 til Sigmund Steinarson Kvåle for 38 rdl.
    På skiftet etter Jørgen i 1706 kom det m a fram at han hadde pant i 4 ksk i Kvåle. Det var lausøyre for mest 16 rdl til deling mellom arvingane. Av bruket på 17 ½ ksk var 3 ksk pantsett til Ulrik Jonasson Undal for 18 rdl. Torstein Ellingson Stulien hadde pant i 8 ksk for 60 rdl. For rentene skulle Torstein årleg ha 12 nottung såkorn og føde til fire sauer. 6 ½ ksk blei delt mellom enkja og borna. Bruket til Jørgen utgjorde i alt truleg 1 hud 1 ½ ksk. Sonen tok over. 
    Familie F1260
     
    1004 I 1737 den 27. juli var lensmann Nils Christensen i Konsmo og lagrettemennene Aanon Thoreson Hjemlestad og Mikel Olson Kråkeland på Stedjan for å ordna ein strid millom Ole Osufson og Ole Bjørnson i Breilid om Stedjemyra. Breilid-bonden hevde at Stedje-bonden hadde teke større rydning i myra enn han hadde lov til. Mennene fann at Stedjan ikkje åtte heile Storemyr vestanfor garden, og dømde slik at partane skulle hava etter deira , og let Ole Bjørnson få - . Her sette dei steinar og fastsatte at dersom nokon påanka semja, skulle han betala 6 rd. i bøter - Stedjan, Ole Osufson (I5024)
     
    1005 I 1772 hadde Ole to saker med brannane. Den eine galdt eigedomsretten til eit skogstykke frå og heimover mot . Stykket blei delt. Andre saka galdt lastevegen frå Leland til Lakstad- skotet ved Mandalselva. (Sjå under ).

    I 1793 har Ole Madson sak mot Marcus Kiddelson som budde på <Øvre Leland>. Saka galdt ½ hud. Marcus budde der. Dette må truleg vera Lisle-Leland. Ole vann saka, han hadde odelsrett. Marcus måtte flytta frå. 
    Leland, Ole Madsson (I3427)
     
    1006 I 1791 makeskifta Ommund bruket mot eitt bruk på Blåka ytre frå svogeren. Familie F1345
     
    1007 I 1798 ville Hans og Kari halda skifte. Ved registreringa då blei garden
    verdsett til 72 rd. Men skifteoppgjeret drog ut, og 2 år seinare blei det
    halde ny takst på bruket, avdi det då skulle vera 4 vurderingsmenn i
    staden for 2 ved slik takst. Verdet på garden auka då til 500 rd. Denne
    høge prisen fortel oss både om verdemink.av riksdalaren og om at det no
    skulle vera slutt med dei låge odelstakstane på gardane.

    Skiftet blei avslutta hausten 1802. Dei gamle tok då av 2½ ksk. til fol-
    logstrygd og dertil 4 kyr, 6 sauer og 4 geiter. Til deling mellom borna var
    det då att 203 rd. 
    Familie F2744
     
    1008 I 1801 er han oppgitt som værende "utenlands". Var han sjømann? Rugland, Simon Simonsen (I10955)
     
    1009 I 1874 blei tinglese ein obligasjon frå John Sørenson Leland til Søren Johnson Seland. Han fekk etter denne bruksrett til slåtta i 200 år.
    I 1878 selde John Sørenson til Torkel Johnson Ågedal.
    Same året blei det tilførd Lelandsbruket noko av Lisle-Leland, truleg slåtter på Sørheia (Eljedalen og Venamyr). John Sørenson Leland var ein stillfarande, djupt religiøs mann. Han blei ofte bruka som bonde i gravferder. 
    Leland, John Sørenson (I3111)
     
    1010 I 1875 (FT) bor han ikke lenger hjemme hos faren.

    Han reiste visstnok til Amerika, iflg bygdeboka.
    Kan dette ha vært allerede før 1875?
    Han var da 24 år gammel. 
    Trygsland, Salve Syvertsen (I9070)
     
    1011 I 1887 fikk hun tilskudd fra Fattigvesenet i Bergen for datteren Hannes konfirmasjon.
    Hun ble begravet for fattigvesenets regning i 1888, så det gikk tydeligvis ikke så bra for dem - ihvertfall ikke etter at Sjur døde. Men det er jo underlig at de med så mange barn ikke hadde noen til å hjelpe til? 
    Grung, Larsine Cathrine (I20220)
     
    1012 I 1891 er hun bosatt som pleiedatter hos Rasmus Johan og Martha Sophie Bruland (han fra Sunnfjord - samme sted som hennes mor?) Seed, Elsa (I350)
     
    1013 I 1891 er Karoline (oldemor) oppført i folketellingen som syerske, med samme adresse som sin kommende ektemann og svigermor, Wilhelmine Georgine D. Quirch, som drev 'Syetablissement'. Det er da åpenbart hvordan Karoline og Wilhelm August Jeremias møttes ;)
    De ble da også gift 20 nov 1892. 
    Kaaresen, Karoline Mathilde (I192)
     
    1014 I 1891 er Karoline (oldemor) oppført i folketellingen som syerske, med samme adresse som sin kommende ektemann og svigermor, Wilhelmine Georgine D. Quirch, som drev 'Syetablissement'. Det er da åpenbart hvordan Karoline og Wilhelm August Jeremias møttes ;)
    De ble da også gift 20 nov 1892. 
    Familie F83
     
    1015 I 1917 bygde Severin sagbruk og mølle på Leire. Det var i samme hus. Sagbruket var i første etasje, møllebruket Leire i andre. Det ble drevet av 2 elektriske motorer på 25 hestekrefter. Kapasiteten i mølla var på 300 kilo i timen. I et eget hus var det korntørke, den ble oppvarmet av sag- flis fra sagbruket.

    Ettersom anlegget ble bygd under Første Verdenskrig, ble det svært kostbart. Anleggskapitalen var på hele 45.000 kroner. I 1928 ble det opplyst til Statens Kornfor- retning at Leire Mølle hadde malt 25 tonn hvete, 10 tonn rug, 5 tonn bygg og 60 tonn havre i 1926, tilsammen 100 tonn korn i løpet av dette året. Det hadde innbrakt 3250 kroner. Av det gikk 1000 kroner i lønn til fast arbeids- hjelp. Når renter og avdrag på lån var betalt, var det ikke så mye igjen av fortjenesten.

    Anlegget ble i 1939 overtatt av sønnen Hans Tag Han- sen.  Under krigen klarte han å omgå tyskernes bestem- melser slik at Søgnefolk fortsatt kunne male kornet sitt på Leire Mølle. Arbeidet måtte da skje om natta for ikke å bli oppdaget. Etter krigen ble Leire Mølle lagt ned. I stedet ble det da mer aktivitet på sagbruket.

    Under krigen drev Hans Tag Hansen også mottaks-stasjon for roefrø. Bønder kunne levere frø til rensing. Hans Tag hadde maskiner som renset og tørket frøene. I våre dager skjærer den nye motorveien gjennom de sentrale delene av Leiregården. Det har ødelagt mye av det gamle gårdsbildet. Den gamle bebyggelsen er blitt delt i to helt atskilte deler. 
    Hansen, Hans Tag (I446)
     
    1016 I alt hadde Torkel og Anna 9 born. Tri blei døvstumme og millom dei Guri som høgtida 90 års-dagen 21-10 1964 på Homme i Øvrebø og fekk vitjing av ein medarbeidar i Fædrelandsvennen som skildra henne som ein . Heile hennar liv hadde vore  Familie F2614
     
    1017 i Bjelland & Grindheim sparebank Seland, Søren Johnson (I3213)
     
    1018 I bygdeboka står det at hun døde i 1807, og ble begravet 24 okt 1807.
    Dette stemmer ikke. Det ble riktignok begravet en Anna Knudsdatter Sveindal den dagen, men hun var 17 år gammel iflg kirkeboka.
    Det var sannsynligvis datter til Inger Torkildsdtr fra hennes første ekteskap. I 1801 gift med Thor Jonassen på Sveindal A. 
    Sveindal Austre, Anna Knudsdtr (I3689)
     
    1019 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F2793
     
    1020 I deres hushold på Skjoldnæs i 1865 bor det også en føderådskone, Ane Hansdatter, som er 79 år gammel, og som er oppgitt å være 'hendes stemoder'.
    Den eneste andre kvinnen der er Severine Olsdatter, som her er oppgitt å være fra Vanse, mens andre mener hun kom fra Vigmostad?
    Uansett så dør hun ung, og Samuel Svendsen gifter seg på ny med Kristiane Elisabeth, og får enda et barn som døpes Syvert Mikal Samuelsen. Heller ikke han blir skikkelig voksen før han dør på Tahiti av gul feber, bare 23 år gammel. Men han rakk så vidt å føre slekta videre 
    Familie F942
     
    1021 i Egvaag Skjoldnes, Hans Tobias Svendsen (I3003)
     
    1022 I Eikens bygdebøker står det både 1721 (s. 264) og 1725 (s. 389) Ågedal, Torkel Pederson (I3077)
     
    1023 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Telhaug, I. (I85)
     
    1024 i faderens forretning. Moe, Ottar Arne (I9111)
     
    1025 i flg jordeboka. Det var 3 huder. Håland, Endre Kiddelson (I5058)
     
    1026 I folketelling for 1865 står fødedato som 1816 Skjoldnes, Samuel Svendsen (I17494)
     
    1027 I folketelling for 1910 står det at mannen dro til Amerika for lang tid siden! Nybuvangen, Eline Larsdtr (I17709)
     
    1028 I første manntalslista for Åseral frå 1610 er Åsulf Mjåland nemnd som kroneog leiglendingsbonde på Mjåland. Andre enn han er ikkje nemnde på denne garden heilt fram til 1626. Men då kom og Stein Mjåland med.

    Etter herredagsdommen i Skien 1613 måtte Åsulf bøta 7 rd. i straffeskatt. Av lausøyren hans blei det då teke med ei utekvern for 6 rd., 2 tjeld og denne buskapen: 1 ku, 2 kalvar, 5 sauer, 5 geiter og 1 gris. Det er som ein ser liten buskap til ein gård på 2 huder. Men Åsulf må ha ått ei glup kvern, for den vanlege taksten på utekvernene då var 2 rd.

    Ei endå større bot enn straffeskatten måtte han ut med seinare.
    I lensrekneskapen 1629/30 står det at Åsulf saman med Knut Mørk, Rolf Egså, Svenn Hamkoll og Odd Abusdal har betalt ei bot på 46¼ rd. . Frå 1636 finn ein ikkje Åsulf lenger i skattelistene. 
    Mjåland, Åsulf (I5830)
     
    1029 I Gamle Akers menighet. Familie F1812
     
    1030 I Huitfeldtsgt 34 Smedsland, Elisabeth Olsdtr (I2143)
     
    1031 I Huitfeldtsgt 34 Haugsvang, Peder Olsen (I9181)
     
    1032 I Indremisjonen:
    https://nbl.snl.no/Hans_Edvard_Wisløff 
    Wisløff, Hans Edvard (I11395)
     
    1033 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F2793
     
    1034 I klasse 1B - på det som vel kaltes Middelskolen (?) Nilsen, Egil (I42)
     
    1035 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Holmås, W. (I1388)
     
    1036 I mange år Sveindal, Abraham Iverson (I1180)
     
    1037 i Maridalsveien 82 Nord, Martin Edvard (I9559)
     
    1038 I Rosfjord tellingskrets Grummedal, Ole Andreas Olsen (I9414)
     
    1039 I Rosfjord tellingskrets Lene, Pauline Katinka Pedersdtr (I9415)
     
    1040 I Rosfjord tellingskrets Grummedal, Ole Tobiassen (I9419)
     
    1041 I Rosfjord tellingskrets Grummedal, Oskar Olsen (I9421)
     
    1042 I Rosfjord tellingskrets Grummedal, Peder Olsen (I9422)
     
    1043 I Rosfjord tellingskrets Grummedal, Karl Olsen (I9423)
     
    1044 I skifte p Handeland 1741 kalla  Torkildsen F Truleg budde han ved Grimstad. Eikerapen, Torstein Torkjellsson (I5831)
     
    1045 i Tovdal, Finsland, og som amtskulestyrar Seland, John Sørensen (I3220)
     
    1046 i Uranienborg menighet Foss, Christian August Steenfeldt (I9979)
     
    1047 i Uranienborg menighet Røren, Alfhild (I9983)
     
    1048 i Uranienborg menighet Foss, Unni Margrethe Steenfeldt (I9984)
     
    1049 i Uranienborg menighet Foss, Eva Wenche Steenfeldt (I9985)
     
    1050 I  1875  budde  Tobias  med  huslyden  på  Verdal  vestre,  der  tre  av  borna  er  fødde.  Dei
    budde i Tilhaugen då Kari blei født i 1878. Sonen Torkel blei født på Kvåle.
    Mora,  Torborg,  var  kjent  som  ei  svært  flink  syerske.  Daniel  Koren  skriv  i  Lindesnes>  (1914):  som  var  særlig  flinke  til  dette  arbeide,  søkt  over  mange  bygder.  Eiken  var  kjendt  for
    sine  flinke  syersker.  Herfra  var  ogsaa  den  sidste  av  de  mer  ansete,  om  hvem  traditio-
    nen  fortæller,  Torborg  Kvaale.  Hun  var  en  mester  og  hentedes  langveis,  især  naar  det
    gjaldt at lægge en brudestak.>
    Ved  skiftet  etter  Tobias  som  då  hadde  tatt  etternamnet  Kvåle,  fekk  enkja  grunnboks-
    heimel til bruket.
    Arvingane skøytte over bruket i 1936 til medarving Torkel Kvåle 
    Familie F15
     
    1051 IFFUER KNUDSON, f. 1604, og son til nr. 1, var ein av dei tri bøndene på gd. omt. 1644.
    Iffuer var lagrettemann og i 1641 eigar av 17 ½ ksk. som han og sonen Ole brukte saman. 
    Øydne Øvre, Iffuer Knudson (I5069)
     
    1052 iflg bygdeboka Haugland, Jens Torjuson (I4669)
     
    1053 Iflg bygdeboka for Grindheim hadde de ingen barn, så bruket på Kollungtveit gikk over til søsknene til Knut, Torgie, Ingerid og Randi. Familie F1143
     
    1054 iflg deptm. bev. 8/2-1933 Familie F29
     
    1055 iflg Egils data. Men det er mange år etter at barna ble født! Marita Andersdtr (I2304)
     
    1056 Iflg folketelling Høie, Bjarne (I4673)
     
    1057 Iflg folketelling Høie, Johan Mathias (I4974)
     
    1058 Iflg folketelling Bispeladegaard, Kathrine Larsdtr (I4975)
     
    1059 Iflg folketelling Høie, Lars Thorulf (I4976)
     
    1060 Iflg folketelling 1910 Høie, Bjarne (I4673)
     
    1061 Iflg Åseralboka Smedsland, Ole Fredrikson (I2117)
     
    1062 Ikke gift Familie F4040
     
    1063 Ikke nevnt i frivillig skifte etter mannen, i 1719. Må da være død? Josal, Anna Knutsdtr (I2924)
     
    1064 Imma var postbud på Kollungtveit postkontor, og hun freste rundt på Tempo-lett-mopeden sin, med ryggsekk. Veldig hyggelig og blid dame som alltid skravlet masse da hun kom med posten til oss på hytta på Smedsland. Vi barna skjønte nesten ingen ting, for Imma var født med åpen gane(?), så det krevde litt å skjønne hva hun sa. Sveindal Vestre, Ingeborg Johnsdtr (I8781)
     
    1065 Inga Tomine Pedersen var ved farens død i 1925 gift med en Gulhav

    Hun var fadder for sin niese Elsa Cecilie Carlsen 6 jun 1920 i Arendal

    Gravlagt på Arendal kirkegård:
    Teig Høgedal terrasse
    Felt R
    Rad a
    Grav 01 
    Pedersen, Inga Tomine (I8677)
     
    1066 Inga Tomine Pedersen var ved farens død i 1925 gift med en Gulhov
    Gravlagt på Arendal kirkegård:
    Teig Høgedal terrasse
    Felt R
    Rad a
    Grav 01 
    Gullhav, Nils Dagkvist Martin (I9091)
     
    1067 Ingen barn Lauen øvre, Anna Oline Tobiasdtr (I2410)
     
    1068 Ingen barn. Smedsland, Anna Olsdtr (I1294)
     
    1069 Ingerid var på Sveindal og hadde den halve garden til ikring 1840. Då fekk sonesonen hennar, Søren Larson, garden, og då flutte ho til Hårtveit. Der døde ho den 10. april 1855, 86 år gamal.

    Søren Larson, den siste av ætti som sat på Sveindal, gjekk det ut for. Han kunde ikkje stå fyre garden og måtte selja han. Den nye eigaren heitte Ola Børufson Eikild. Han var på Sveindal 7-8 år og selde til Reier Johnson i 1855. 
    Hårtveit, Ingerid Larsdtr (I3174)
     
    1070 Ingerid var på Sveindal og hadde den halve garden til ikring 1840. Då fekk sonesonen hennar, Søren Larson, garden, og då flutte ho til Hårtveit. Der døde ho den 10. april 1855, 86 år gamal.

    Søren Larson, den siste av ætti som sat på Sveindal, gjekk det ut for. Han kunde ikkje stå fyre garden og måtte selja han. Den nye eigaren heitte Ola Børufson Eikild. Han var på Sveindal 7-8 år og selde til Reier Johnson i 1855. 
    Sveindal Vestre, Søren Larsson (I3195)
     
    1071 IVAR ABREHAMSON, son etter Abreham og Serine, tok bruket etter faren i 1958. Ivar d. ugift og søstera Ingebjør d. ung. Han var sterkt interessert i garden, ætta og bygda, og var m. a. formann for Sveindal bygdemuseum. Sveindal, Ivar Abrehamson (I3325)
     
    1072 Ivar flytte tilbake til Smedsland att kring 1809 og må ha selt halvdelen av bruket til svogeren Knut. Men i nokre år før den tid, budde svigerinna og familien på bruket. Smedsland, Iver Pederson II (I1182)
     
    1073 Iver blei g. med Gundvord Paufuelsdtr. Dei fekk straff avdi dei hadde levd saman som ektefolk før dei blei gifte, han dobbelt så stor pengestraff som henne, men dei slapp skriftemål. Familie F1373
     
    1074 IVER OLSON, ein son etter Ole Iverson Håland og Randi Gahrsdtr., kjøpte saman med broren Tollef 17 eng. i A. Sv. i 1746. Seljarar var Torkel Gunderson Broche av Torridal prestegjeld og Asber Olsdtr., enka e. Rasmus Sohneson Neset. Iver skulle betala for åsæteretten og Tollef for løysningsretten, og det blei i alt 255 rd., og så skulle kvar ha 8 ½ eng. Av pengane fekk Ansteen Wiig som var g. m. vermor til Torkel Broche (Torborg Tostensdtr.) 113 rd. Håland, Iver Olson (I5046)
     
    1075 Iver synest å ha vore ein mangslungen fyr som la seg bort i mangt og mykje. Ingen Lelandsmann har namnet sitt i rettsprotokollane så mange gonger som Iffuer. Det kan vera tvistemål om eigedomsrett, det kan vera slagsmål, eller pengekrav han er meld for.

    Han synest ha hatt eigedom også på Viblemo i Konsmo og Bjerland i Bjelland. Han blir gong på gong kalla til ting for skuldig skatt eller gjeld. Åra kring 1660 synest ha vore ei sers vanskeleg økonomisk tid. Kjøpmann Claus Ledt frå Mandal hadde då kalla inn mange bjelldøler og grindøler for gjeld. Kjøpmannen hadde då tilgode 60 rd. berre i Leland. Av dei var Iver skuldig vel 13 rd. Ein gong fekk Iver og Salve Ågedal bot for nokre . I 1674 fekk Iver bot avdi han hadde skadd Bjørru Flottorp i andletet med ein kniv i eit brudlaup i Hornnes, og i 1681 slog han Gisle Nerstøl med eit stykke tre, medan Gisle slog Iver med . Båe fekk bot. Det synest å ha gått dårleg økonomisk for Iver. Ved krigsstyrmanntal i 1712 er han oppførd som fatig. 
    Leland, Iver Torgiusson (I3421)
     
    1076 Jacobs menighet Lange, Bjarne Johannes (I11976)
     
    1077 Jacobs menighet Lange, Sven Aladin Antanasius (I11978)
     
    1078 Jacobs menighet Lange, Emilie Karoline (I11979)
     
    1079 Jacobs menighet Lange, Ragnhild Kristine (I11980)
     
    1080 Jacobs menighet Lange, Birger Olai (I11981)
     
    1081 Jacobs menighet Lange, Sven Elfin (I11982)
     
    1082 Jacobs menighet Lange, Thorstein William (I11983)
     
    1083 Jacobs menighet Lange, Elisabeth Eugenie (I11984)
     
    1084 Jacobs menighet Lange, Elionore Marie (I11985)
     
    1085 Jacobs menighet Lange, Nils Martin Erafael (I11986)
     
    1086 Jacobs menighet Lange, Peder Kristian (I11987)
     
    1087 Jens oppgis å være enkemann ved bryllupet med Ranni Nilsdtr i 1873.
    Ranni oppgis å bo på Urdal.

    Brudgommens far: Torjus Haugland
    Brudens far: Nils Urdal
    Forlovere: Thomas Jacobsen Homme
    og Per Tomassen Roland 
    Familie F1157
     
    1088 Jobber fortsatt som tjenestepige - og er ugift Hagen, Kristi Pedersdtr (I8093)
     
    1089 Jobber som tjener hos Edward og Susan B Lowe. Smedsland, Berte Tobiasdtr (I2147)
     
    1090 Jobber som tjenestepige på "Egeland i Bygden" 332/334 Hanna Ellingsdtr (I12061)
     
    1091 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Brun, J.M. (I7166)
     
    1092 Jobbet mye i nord, blant "finnene" i Finnmark Kiledal, Jens Olson (I2536)
     
    1093 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Lindefjeld, A. (I10878)
     
    1094 Jobbet på ullvarefabrikk ved Stavanger, og så på Bondeheimen i Flekkefjord. Seinere på Sjøllingstad ullvare ved Mandal. Dro også til Brasil. Lindefjeld, Konstanse (I10877)
     
    1095 Jobbet som fiskehandler der. Kalhovda, Ola Jørgensen (I800)
     
    1096 Jobbet som fiskehandler der. Familie F351
     
    1097 Jobbet som gårdbruker og skomaker Dynestøl, Anders Osufsen (I4177)
     
    1098 Jobbet som tjenestedreng der. Smedsland, Iver Pedersen (I8661)
     
    1099 Jobbet som tjenestepike Risøen, Siri Toresdtr (I7962)
     
    1100 Johan flyttet til Skånevik som farger. Berntsen, Johan Mikal (I923)
     
    1101 Johan Henrik Andresen var den første av en rekke bærere av dette navn som forbindes med så vel tobakk som allsidig samfunnsengasjement. Ved sitt kjøp av J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1849 la han grunnlaget for det som mot slutten av 1900-tallet skulle bli ett av Norges største industriforetak. Andresen, Johan Henrik (I11380)
     
    1102 Johannes var i unge år sjømann, og kom til St.Croix i Karibien, hvor han jobbet som forvalter for handelskompaniet 'Trouppes'. St. Croix var en dansk/norsk øy i Dansk Vestindia-gruppen (nå Virgin islands), og ble i 1916 solgt til USA. Det var også to andre dansk/norske øyer der, St. Thomas og St. John.
    Disse øyene dannet det ene hjørnet i Danmark/Norges slavehandel-triangel, hvor bl.a. Tordenskjold var med som matros, og hvor Ludvig Holberg investerte sine penger. De seilte med slaver fra Ghana/Afrika til Jomfruøyene, og derfra til Europa med sukker og andre 'kolonialvarer', og så til Afrika igjen med klær, våpen etc.
    En meget lønnsom geskjeft, som ikke tok slutt før i 1803. Så man må kanskje anta at Johannes' rikdom kom for en stor del fra slavehandel-virksomhet i Vest-India.. 
    Nerstøl, Johannes Knudsson (I2388)
     
    1103 John blei trulova att i jola 1758 med AASE LARSDTR., ei dotter til
    Lars Davidson og Asborg Olsdtr., Austre Sveindal. Det blei og stelt til
    brudlaup, men før det var utlyst blei han brått sjuk og døydde og gravlagt
    same dagen som brudlaupet skulle ha vore. Aase var med barn som ho
    fødde 1. joledag året etter, og kalla han John.
    Ho blei seinare g. m. Sigurd Gahrson Øydne.
    —   Skifte e. John Sørenson var 1760. 
    Familie F1092
     
    1104 John blei trulova att i jola 1758 med AASE LARSDTR., ei dotter til
    Lars Davidson og Asborg Olsdtr., Austre Sveindal. Det blei og stelt til
    brudlaup, men før det var utlyst blei han brått sjuk og døydde og gravlagt
    same dagen som brudlaupet skulle ha vore. Aase var med barn som ho
    fødde 1. joledag året etter, og kalla han John. Ho blei seinare g. m. 
    Sveindal, John Johnson (I3153)
     
    1105 JOHN REIERSON var son etter lensmann Reier Ågedal og sat med 1 hud i gd. Han var kyrkjeverjar i Bj. og vanka ofte i prestegarden hjå sokneprest Schive. Eit år var han og Reier Midbø til prosten på Øye i Kvinesdal og gjorde opp rekneskapen for Bj. kyrkje. Han og broren Willum Foss hadde lånt og øydelagt ein hest på ein ridetur til Bj. kyrkje, og for det betalte dei 4 rd. John møtte i retten for broren John Abelsæ og det vart det ikkje protestera imot, men då John ville ha broren, lensmann Peder Reierson, til å ordna ei lita gjeldssak på tinget, blei han pålagt å møta personleg. John var ein av dei få i Bj. som hadde tenestegjente. Ho hadde 2 dl. i årleg løn og betalte 1 ort, 8 skil. i skatt. So vidt ein kan sjå var heile Ågedal i eiga på fire brør: Peder, Torkil, Thore og Jon, som samla betala 10 dl. i skatt. Det var dsk. e. John i 1718. Ågedal Ytre, John Reierson (I5438)
     
    1106 John selde i 1853 halve gd. til eldste sonen, Torkild Johnson, for 800 spd. Det blei l.nr. 82b. Tvo år før hadde tvo av sønene hans, Fredrik og John, reist til Amerika. Dei stod seg godt, så det var ikkje fatigdomen som dreiv dei ut. Den eine sa før han drog: <Æg he nok å liva a, men æg lyt gå. Æg vi' gå.> Begge brørne kom bort på sjøen. Sveindal Vestre, Fredrik Johnson (I3159)
     
    1107 Jon Ellingson var oppnemnt og tente som lagrettemann i 1705. Han betalte i 1711 skoskatt for seg, kona, eitt barn og ei tenestejente. I 1700 kjøpte han 7 ½ ksk i Nerstøl for 52 rdl frå søskena, men i 1701 budde han i Stulien. I 1708 då Jon overtok halve Nerstøl ytre, gjorde Mads Olson krav om å få eigedomsretten tilbake. I 1708 inngjekk Jon kontrakt med broren Trond Ellingson Stulien slik at Trond skulle få ei ½ hud i Nerstøl ytre og Jon ha Stulien. Nerstøl, Jon Ellingson (I5089)
     
    1108 Jon hadde vore vest eller uti bygda, og der hadde han kome på fylla. Som smågut høyrde eg ein gong naboen vår, Andreas Joansson, fortelje til mormor at på heimvegen hadde Jon vore innom i eit hus på Kvåle og lånt ei halv flaske brennevin.
    Han ville ha den til Torber - hadde han sagt. Ho var alltid så i ulag og sutren, når han hadde drukke. Han kom heim, og kva som då gjekk føre seg, er noko uvisst.
    Torber døydde 4 - fire - dagar etterpå, og i kyrkjeboka står i "merknader": "Død etter 4 dager at have lagt målløs, og det fantes hul på hennes hoved og blod på veggen, er hendes mand mistenkt for at have bevirket hendes død. Konen fantes målløs efterat manden der beskjenket var kommet hjem, hadde vært alene med hende. "
    Saka kom for retten, og etter fleire forhør fekk Jon denne dommen:
    "Thi kjendes for ret:
    Tiltalte Jon Simonsen Tilhaugen b for ved uden overlog at have tilf sin kone med hvem han i samliv s mishandling at hun derav d at hensettes i strafarbeid i 7 - syv -  samt betale de av denne sag f omkostninger, hvorunder 36 - trettiseks - specier i salarium til referenten i hovedsagen, prokurator Barth, og 6 - seks - species til referenten ved det i Joderen og Dalane opptagne tingsvedne, prokurator Thambe - at fulbyrdes ved  foranstaltning under adferd efter loven. "
    Jfr. justisprotokol nr. 12, side 169 og Lyngda[l] Domsbog for 1839- 1856 - 3. Rettsprotokoller pag. 464 og 465. 
    Kvåle, Jon Simonson (I30)
     
    1109 Jon kom fra Steinsland i Hægebostad, var senere en tid husmann på Skeie for så å kjøpe Telhaug, også kalt Tilhaug og Fjeldhaugen. (Slektsrøter)
    I 1851 fikk Jon 7 års straffarbeid for å ha drept sin kone, Torber. Hun døde 6. desember i 1851. Det heter i kirkeboken under merknader: Død efter 4 Dager at have lagt målløs, og det fantes Hul paa hendes Hoved og Blod paa Veggen.."(Slektsrøter s. 5) Han ble dømt for uten overlegg å ha drept sin kone ved å ha mishandlet henne. 
    Kvåle, Jon Simonson (I30)
     
    1110 Jon Sigmundson Kvåle hadde ei dotter med Randi Tollaksdotter Kvåle f 1722: Signe 1739-1777 g Ommund Anenson, til Konsmo. Jon blei dømt for dette leiermålet i 1740. Familie F33
     
    1111 Jon var ein drivande kar og tok til med krøterhandel. Det var i ei tid då prisane på krøter uventa gjekk mykje opp frå våren til hausten. Han hadde kjøpt inn om våren - truleg mest haustbære kyr. Han tente noko reint uhorveleg mykje berre på ein sumar. - Ein annan mann, som også prøvde seg på same handelen, tente så mykje at han blei redd og slutta med handelen. Men det gjorde ikkje Jon. Han heldt på med å handle og tente seg etter tilhøva rik.

    Då så Nordre Skeie, gnr. 74, bnr. 9-10, skulle seljast på auksjon, måtte han opp og fekk tilslaget på sitt bod. Han var den einaste av dei som var tilstades som kunne ta ut av lommeboka og leggje på bordet den summen som skulle til. - Far har skreve til Elisabet Nilsen, f. Smedsland at det var 800 rd. Til meg har han fortalt - så vidt eg hugsar - at det var 4000 rd. Jon fekk garden og betalte han kontant, men Mass Skeie tok sidan garden frå han på odel. Då Mass flytte frå bygda, fekk son hans, Tosten, garden. Men han blei sjuk. Då han låg for døden, sa han til far, som såg innom han, at far skulde få kjøpe garden, sidan Mass hadde teke den frå Jon på odel. Han ville ha 8000 rd _ kr 32 000, -. Men far våga seg ikkje til å kjøpe. Det var for høgt spel. - Men Ola på Trottebaken kjøpte garden til den prisen, selde det meste av skogen på eit visst mål og fekk så mykje for den at han kunne betale kjøpesumen med ein gong, og så sat han att med garden - gjeldfri.

    Ei tid har Jon vore husmann på Skeie. Det går fram av Kb. Då den andre son hans, Andreas, var til dåpen, blir han kalla husmann. Men om det var før eller etter han åtte Nordre Skeie, skal vere usagt. Men han har set seg om etter noko større og høvelegare, som kom han til å kjøpe Tilhauen eller Fjeldhaugen, som staden og blei nemnd. - Der var lagleg å drive krøterhandel, samle drifta - dersom han ville ligge i heie med krøter om sumaren. Og der var det greidt å skilje - som dei sa - om hausten. Og så kunne han reise austover med haustbere kyre og samstundes ta med slakt til byen.

    Det var eit fritt og friskt liv i heia, men hardbale og farefullt. - Han måtte ofte jage bjørnen, som kom og ville ha seg eit godt måltid kjøt i drifta. Ein gong han hadde bjørnen på gjesting, jaga han den. Bjørnen rømde. Jon sette da ein ung gut, som han hadde med seg, til å jage bjørnen vidare. Men det gjekk ikkje. Bjørnen vyrde ikkje guten, stansa og sette seg på huk - vend mot guten, som ikkje våga seg til å gå på. Så måtte Jon ta opp forfyljinga. Han rende til med stauren lyft som til slag, skråla og skreik, skjende og kalla bjørnen. Då drog bjørnen seg unda, snudde seg og hyfste avstad. Jon prøvde eit par gonger å la guten overta forfylgjinga, men det gjekk ikkje. Og så måtte Jon jage bjørnen så langt at dei kunne vone å vere fri han for ei tid. 
    Kvåle, Jon Simonson (I30)
     
    1112 Jon  Sigmundson  Kvåle  hadde  ei  dotter  med  Randi  Tollaksdotter  Kvåle  f  1722:  Signe 1739-1777  g  Ommund  Anenson,  til  Konsmo.  Jon  blei  dømt  for  dette  leiermålet  i 1740. Kvåle, Signe Jonsdtr (I55)
     
    1113 Jordbrugsarbeider Smedsland, Ole Larsen (I2496)
     
    1114 Jordeboka forteller at Aslach Lelandt eide hele garden Leland - 3 huder. Leland, Aslach (I5477)
     
    1115 Juuls Teglværk, Dæleneng med samtlige huse.
    Fossveien i Gamle Akers menighet. 
    Juell, Hans Lemmich (I5945)
     
    1116 Karakter: 'God kundskap' Smedsland, Søren Pedersson (I2515)
     
    1117 Karakter: 'Maadelig kundskap' Smedsland, Kari Pedersdtr (I2514)
     
    1118 Kari fekk eit barn i 1892 som døydde straks. Faren var Hans Olson Verdal 1859-1932.

    Kari g II 1901 Erik Reierson Iveland, Konsmo 1856-1940, til Iveland. 
    Byremo, Kari Johnsdtr (I8127)
     
    1119 KIDDEL ENDRESON H. åtte i 1645 1 hud og i 1651 1 1/2 hud eller halve Håland. Han var ved ft. 1664, 76 år, og på dsk. e. han i 1679 levde enka Guri og borna: Endre, Elling, Ingebør, Guri, Inger og Ranni. Håland, Kiddel Endreson (I5062)
     
    1120 KIDDEL HAALAND var i 1591 med og valde utsendingar på Vats ting til Christian IV.'s hylling i Oslo.
    Han betalte festningsskatten frå 1594-1604. 
    Håland, Kiddel (I5059)
     
    1121 Kirkebok for Grindheim Kilde (S68)
     
    1122 Kirkebøkene brant i 1792, men hun er nevnt i 1762 iflg Åseral bygdebok, s 315-5B og s 316-6a og 6b Ljosland, Marta Larsdtr P. (I2647)
     
    1123 Kjent for sine kjøleskap og sitt Christiania Ismagazin Nord, Martin Edvard (I9559)
     
    1124 Kjent som en dyktig treskærer Ljosland, Sigvald Tobias Ånundson (I10503)
     
    1125 Kjent som en dyktig treskærer Ljosland, Johannes Ånundsson (I12088)
     
    1126 Kjøpmann i Oslo og medeier i Fosseholm Gods. Neumann, Jørgen Paulsen (I7406)
     
    1127 Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660-1705) og Sara Hammond (1672-1716). Ugift.

    Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.

    Se ellers https://nbl.snl.no/Thomas_Angell 
    Angell, Thomas Albertsen (I10456)
     
    1128 Kjøpte bruk der. Familie F1330
     
    1129 Kjøpte bruket LNr 258 fra Ånen Olson Hobbesland (hans bror?) Hobbesland, Simon Olsen (I10074)
     
    1130 Kjøpte dette fra Torkel Johnson Ågedal for 800 kr. Smedsland, Ole Olson (I2139)
     
    1131 Kjøpte for kr 14000 fra Berthe Johnsdotter (f Bjerland), enka etter Iver Davidson Smedsland Bransdal, Olav Torkelson (I4880)
     
    1132 Knud was granted furlough (ie. leave) from his military command on 4 Oct 1656 in order to travel to Saxony (now Germany) to make arrangements for his wife's inheritance. Her father had died some years earlier, and her mother was perhaps ailing at that tim von Hadeln, Knud (I5999)
     
    1133 KNUD ØDNE var i 1591 med og valde utsendingar frå Vats tinglag til Kristian IV's hylling i Oslo 8. juni s. å. og er fram til 1618 oppført som odelsbonde. Han betalte festningsskatten for heile gd. Ødne, Knud (I5070)
     
    1134 Knut kjøpte kring 1802 eit bruk i Tilhaugen av Ånen Torjeson Tilhaugen. I 1804 blei dette selt til broren Sigmon Jonson Kvåle 1758-1838.
    Denne Ånen het  opprinnelig Ånen Torjeson Botnan austre d.y. og var 3x tippoldefar. De flyttet til Flottorp Øvre. 
    Kvåle, Simon Jonson (I46)
     
    1135 Knut kjøpte kring 1802 eit bruk i Tilhaugen av Ånen Torjeson Tilhaugen. I 1804 blei dette selt til broren Simon Jonson Kvåle 1758-1838.
    Denne Ånen het  opprinnelig Ånen Torjeson Botnan austre d.y. 
    Kvåle, Knud Jonson (I61)
     
    1136 Knut reiste til Amerika. Han døde der, men en fikk aldri oppsport ham. Telhaug, Knut Johnson (I78)
     
    1137 Knut Skreddar.
    Visstnok født i København.
    Åserals rikeste mann. 
    Mørk, Knut Nilsson (I2850)
     
    1138 Kom fra Øvre Homme i Bjelland Homme Øvre, Ole Svendson (I8425)
     
    1139 Kom til Finsland Ubostad, Ranni Torjusdtr (I4197)
     
    1140 Kom til Foss Kollungtveit, Ole Knudson (I7707)
     
    1141 Kom til Stedjan i Grindheim (v. Byremo?) Kollungtveit, Kristi Knudsdtr (I7712)
     
    1142 Kommentarer og rettelser til listen sendes til
    Adresse:       Gudrun Meyer     
               Åsas vei 8
               4633 Kristiansand
    E-post:            gmeyer@online.no
    Telefon:      90180867 
    Kilde (S41)
     
    1143 Kona, Jenny Severine, kom etter i 1927. Men de kom begge tilbake senere. Lindefjeld, Anders Olsen (I10861)
     
    1144 Konfirmert 22 okt 1843 Flottorp Øvre, Tobias Tollefson (I8070)
     
    1145 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Torsland, A.L. (I8298)
     
    1146 Kven som var far til Peter Brun, veit me heller ikkje noko visst om. - Det har vore nemndt ein generalintendant i Stralsund. Han skulle heite Nicolai Brun. Men historikarane seier at det har ikkje vore nokon general i Stralsund med dett namnet. - Andre held fram at det var ein fransk adelsmann, som høyrde til hugenottane, og difor måtte røme frå Frankrike for skuld trua. Men historikarane meiner at dette også er galt.
    Attåt dette gjekk det ei segn om at Peter Brun skulle vere kongeson, ein som kongen hadde med ei frille. 
    Brun, NN (I2009)
     
    1147 Kven var så Peter Brun? 1/5 1646 møter me han som kaptein ved Bahus nasjonal inf. reg. Ved freden i Roskilde 1658 måtte Danmark-Noreg gi frå seg Bohus län, Halland og Blekinge til Sverige, og med det sjølsagt også festningen Bahus.
    Brun kunne ha fått halde fram som offiser ved festningen, men ville ikkje gå i svensk teneste. 
    Brun, Peter (I2734)
     
    1148 l.nr. 82b, 1 hud Sveindal Vestre, Torkild Johnson (I3158)
     
    1149 L.nr. 85b, eller br.nr.4 - 'Løyning' Sveindal, Ivar Abrehamson (I3325)
     
    1150 Larine Magrete Jørensen Jørgensen, Margrethe Larsine Sjursdtr (I20319)
     
    1151 Lars gjekk  på  underoffiserskolen  i  Kristian-sand  då  unionen  med  Sverige  blei  oppløyst  i  1905.  Han  var  med  og  reiv  sund unionsflagget  som  høyrde  skolen  til,  og  då  det  blei  forhøyr,  tok  han  det  fulle ansvar  for  sin  part.  Av  den  grunn  blei  han  utvist  frå  skolen.  (Kirsebom  var lærar på skolen og unionsmann.)

    Seinare  var  Lars  ei  tid  på  Odderøya,  men  då  broren  Olav  døydde,  slutta han  i  det  militære  og  tok  over  garden  på  Mjåland.  Men  alt  i  1908  reiste  han til  Amerika.  Der  fekk  han  tuberkulose  og  kom  heim  att  i  1911.  Saman  med systera  Johanna    dreiv  han  så  garden  heilt  fram  til  1928.  Endå  ein  gong reiste  han  til  USA,  og  då  blei  han  verande  der  heilt  til  1966.  Då  kom  han  heim att  for  godt,  men  han  var  sjuk  og  døydde  same  året. 
    Lars  var  kjend  for  å ha like god songrøyst som faren og bestefaren. 
    Mjåland, Lars Olson (I1253)
     
    1152 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Reiersdal, L.M. (I8302)
     
    1153 Lars Nordland. Masfjordboki. Band I. Kilde (S97)
     
    1154 Lars Sørenson kjøpte heile vestre Sveindal som då var 3 huder av Gunnuv Aasland den 14. oktober 1686 for 450 riksdaler. Skøyta er tinglesi 10. desember same år.

    I  1716 selde Lars til son sin Søren 1 hud av garden for 120 riksdaler. Skøyta vart tinglesi den 15. april 1717

    Etter tilhøvi i den tidi må Lars og Karen ha vore rikare enn dei fleste i desse bygdene. Sonen Søren og 6 av døtterne vart gift fyrr 1733, og ved giftarmålet hadde kvar av dei fenge: 1. 15 rdl. 2. 20 rdl. og 3. .
    Til som vart taksera i 16 rdl. 2 ort 20 skill. høyrde 5 kyr, 10 (sauer) og ein heil del sengklæde.

    Det hadde vore kostbart å gifta burt borni. Men likevel åtte Lars gården og hadde endå pengar på renta.

    Det var mykje kretur på garden: 1 hest, 11 kyr og kvigor, 18 sauer og lam og 14 geiter og kje. Prisane var ikkje store: hesten stod i 5 rdl. og den beste kui i 2 rdl. 2 ort. Ein sau eller ei geit kunde ein få for 1 ort 8 skill. og eit lam eller kje for 8 skill

    Lars var i 1733 ein gamal mann, og det ser ut til det var meiningi hans å gjeve frå seg garden med det fyrste. Men Jonas skulde ikkje ha 2 huder. Sonen og sonesonen, John Sørenson, skulde ha ¼ hud kvar.

    Når Jonas fekk garden skulde han gjeva far sin , d. v. s. skaffa han alt han trong det bilet han livde, og når han var død kosta ei lik den det var til Karen, lik den det var til Karen, .

    Etter det ein kann skyna var Lars ikkje bare ein rik, men ogso ein klok og fredeleg mann 
    Sveindal Vestre, Lars Sørensen (I2634)
     
    1155 Lars Thomasson lånte i 1856 250 spd. Søren Olson Mjåland i Åseral,
    mot pant i Evenstad. I 1869 var det execution hos Lars Thomasson,
    der Søren Olson Mjåland blei utlagt: <1 kakkelovn, 7 spd., 1 brøahelle, 5
    gjeder og 1 skore 3 spd., 1 slipesten, 1 udekvern med tilbehør 3 spd., 1
    smiested med slægge, hammer og tang 4 spd., 3 kjør 34 spd., 1 qvie 3 spd.,
    1 kalv 1 spd., 1 hest 8 spd., 10 gjeder 15 spd., 4 kid. 1 spd. 72 skil., 7 får
    9 spd., 1 ploug og 1 harv 4 spd, 2 øxer og 1 jernstaur 2 spd., 1 kjærre 1
    spd., 1 hestesele 1 spd., 1 husklokke 1 spd., 1 spidsslæde 2 spd., 2 tepper 1
    spd., 60 skil., 2 hovedpuder 1 spd., 1 vævstol 1 spd., avl. og grøde indeværende
    år på debitors gård Evenstad.>
    Den 7. nov. 1870 sel Lars Thomasson bruket sitt, l.nr. 201b og 202,
    Evenstad til
    17. SØREN OLSON MJÅLAND, skj. 21/11 1870 for 600 spd. Søren
    leigde bort gd. til smed Torkil Thorkildson, g. m. Guri Olsdotter. 
    Mjåland, Søren Olson (I174)
     
    1156 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Bentsen, Ø.Ø. (I9215)
     
    1157 Lisle-Knut Austegard, Knut Knutsson (I2848)
     
    1158 Lister sorenskriveri, Skifteprotokoll 36c-d , 1792-1829 s.375 Trygsland, Ole Reierson (I7723)
     
    1159 Litt spesielle titeler i kirkeboka ved vielsen:

    brur      Dydzierede og Gudelskende Jomfr.      Sophia Magdalene Kierulf

    brudgom      Velærværdige og Vellærde H., adjungerende og Succederende Sogne-Præst til Biellands Præste-Gield i Christiansands Stift      Søren Schive

    Søren IV ble aldri sogneprest i Bjelland, men døde visstnok etter et fylleslagsmål, bare 33 år gammel... 
    Familie F6110
     
    1160 Litt underlige koblinger her. Hun var vår 4x tippoldemor.
    Hun var først gift med vår 4x tippoldefar, Steffen Monsson fra Store Matre i Masfjorden.
    Etter at hun ble enke i 1790 ble hun så gift på nytt med Søren Larson Kalhovda - og han var vår 3x tippoldefar Nils Larson Kalhovdas bror. Han var 21 og hun 55, så det var 34 års aldersforskjell også! 
    Familie F3357
     
    1161 Litt usikker på datoen, men det var i mai 1896 (brannskadet kirkebok) Familie F4052
     
    1162 Litt usikkert om det er rett person, men fødselsåret stemmer Knudsen, Anna Margrete (I9896)
     
    1163 Litt usikkert om hun kom fra Røyland eller ikke? Røyland, Marta Olsdtr (I11917)
     
    1164 Lnr 106 i 1865.
    gnr/bnr 54/11 Damman i 1910 
    Damman, Ole Danielson (I3300)
     
    1165 LNR 217 EIKEN ØVRE, skyld 1 hud ca 1617, 1 hud 2/3/4 ksk 1720 og 1 1/2 hud 1647. Tveiten, Sigmund Asgautson (I7567)
     
    1166 LNR 217 EIKEN ØVRE, skyld 1 hud ca 1617, 1 hud 2/3/4 ksk 1720 og 1 1/2 hud 1647. Tveiten, Ånen Sigmundson (I7569)
     
    1167 LNR 226 og 227, skyld 1 hud 1 eng Tveiten, Sigmund Asgautson (I7567)
     
    1168 Lnr 504a Hesjesveen, Edvard Olsen (I257)
     
    1169 Lnr 504a Ertmanndborg, Ole Larsen (I9456)
     
    1170 Lnr 504a Nybuvangen, Kari Larsdtr (I9457)
     
    1171 Lnr 504a Hesjesveen, Lars Olsen (I9458)
     
    1172 Lnr 504a Hesjesveen, Even Olsen (I9459)
     
    1173 Lnr 504a Hesjesveen, Lene Olsdtr (I9460)
     
    1174 Lnr 504a Hesjesveen, Lisa Olsdtr (I9461)
     
    1175 Lnr 504a Ertmanndborg, Lars Pedersen (I9462)
     
    1176 Lnr 504a Anna Gudbrandsdtr (I9463)
     
    1177 Lnr 504a Johanne Olsdtr (I9466)
     
    1178 Losjerte hos Søren og Johanna Hagtvedt på Høivold, Kristiansand
    gnr 43/135 
    Smedsland, Olav Tobiasson (I2149)
     
    1179 Magnus  døydde  etter  ei  sprengingsulykke  på  garden.  Gudrun  sat  med  bruket  i  mange
    år  før  sonen  Knut  tok  over  i  1982  med  tinglyst  skøyte.  Sonen  Harald  fekk  festa  ei
    hyttetomt på Kallstøl. 
    Familie F3162
     
    1180 Marit, kona til Lars, var dotter til Jens Gunnulfsson Forgard og kona Anna, f. Håvorstad (sjå bd. I, s. 105). Med henne kom ei grein av presteætta Schive til Smeland. Lars hadde kryssa Atlanterhavet 8 gonger mellom Noreg og USA. Dvs. at han hadde vore i Amerika 4 gonger i alt. Det var dårlege tider her heime den gong, og mange åsdølar drog over havet for å betra på økonomien.
    I 1936 brann våningshuset ned til grunnen, men alt neste våren var det nye huset klart til innflytting. Det blei yngste dottera og hennes mann som kom til å overta bruket på Smeland. 
    Smeland, Lars Gabrielsen (I8289)
     
    1181 Marit, som ofte brukte Marthe som navn, giftet seg og bodde på bnr. 4 på Store Birkeland i Bjerkreim. Hennes onkel Søren Fredrikson Torsland var husmann på samme gården.. Sammentreff? Neppe... Torsland, Marit Ånundsdtr (I9376)
     
    1182 Marte Jørgine Jørensen Jørgensen, Marthe Jørgine Sjursdtr (I20316)
     
    1183 MARTHE MARIA LEEGAARD, dpt.9.mars 1790 i Fredrikstad.
    Konfirmert 21.april 1805. Fadder i 1807. 
    Leegaard, Marthe Marie (I7316)
     
    1184 Martine er enke ved folketellingen i 1865. Hvor/hvordan Hans Olai Hansen døde er en gåte, med han er i alle fall død før 1865.
    Deretter får hun datteren Christine Sophie Malene Wohlert sammen med Magnus Wohlert - allerede ett år før de blir gift. Hun er da allerede 42 år gammel, og har 7 barn fra første ekteskap. De gifter seg i 1870, og samme år blir så Didrich Heinrich født. 
    Borge, Martine Margrethe Johannesdtr (I207)
     
    1185 Med adresse hos sin tante på Damman/Rugland Smedsland, Theodor Pedersen (I8663)
     
    1186 Med bakgrunn som underoffiser var Martin Edvard Nord en av de mange som deltok i oppbyggingen av industrivirksomheten rundt Akerselva i Christiania ved midten av 1800-tallet. Han var en pioner innen isskjæring og distribusjon av is til kjøling.

    Nord ble født i Larvik, men da faren døde, giftet enken seg på ny og flyttet med barna til Svelvik. De økonomiske forholdene gjorde det nødvendig for Martin å gå tidlig ut i arbeidslivet. Etter å ha livnært seg som kontorist en tid vervet han seg 19 år gammel til tjeneste i Feltartilleriet. Etter fullført underoffisersutdanning 1838 begynte han tjeneste som sersjant. I 1840-årene etablerte han seg i Christiania, og 1846 søkte han - og fikk - avskjed fra tjenesten i militæret. Året etter avla han preliminæreksamen, som var en studieforberedende eksamen for kandidater uten examen artium.

    Samme år som han avla sin sivile eksamen, 1847, startet Martin Edvard Nords forretningskarriere. Han ble bestyrer ved Nedre Vøyen mølle ved Beierbrua på Sagene. Nedre Vøyen var på den tid eid av general Christian Glad. Nord ble etter hvert kompanjong i firmaet, og i 1850-årene satt han som hovedaksjonær. Da Halvor Schou kjøpte møllen for å starte det som skulle bli Hjula Væverier, fikk Nord frigjort kapital til å starte ny virksomhet - som pioner innen isproduksjon.

    1859 ble Nords Ismagazin etablert. Isskjæring og bruk av is til kjøling var på den tiden helt nytt. Isen ble først hentet fra Akerselva, inntil Nord i 1860-årene anla to dammer, samt islager, på sin store eiendom ved Maridalsveien i Iladalen. Ved den nederste av dammene ble det også anlagt en skøytebane, som på folkemunne gikk under navnet "Nordishavet". Isen ble skåret med store håndsager i blokker på ca. 50-60 cm og deretter oppbevart i sagflis (for å forsinke smeltingen) frem til den skulle brukes. Nord bygde raskt opp et nett av utsalgssteder i hovedstaden, og is ble levert til en pris av 4 skilling per stykke på snaue to kilo. Han fremstilte også isskap og iskasser, noe som bidrog til at ikke bare bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger, men etter hvert også en rekke private hjem, kunne ta i bruk is som middel til å bevare matvarene friske i lengre tid.

    Nords forretning (som senere fikk navnet Christiania Ismagazin) ble landskjent, og de patenterte isskapene fikk i løpet av de nærmeste tiårene stor utbredelse både innenlands og i en rekke europeiske land, i første rekke Sverige og Danmark. For sin innsats for utbredelsen av iskjøling i Norge mottok Nord kong Oscar 2s belønningsmedalje for norsk håndverk, industri og husflid i sølv 1880.

    Suksessen med isforretningen ble ført videre i M. E. Nords Mineralvandfabrik (med sin kjede av ispaviljonger), opprettet 1883, mens et teglverk som Nord anla i 1870-årene, ikke ble den samme gode forretningen. Han grunnla også en bransjeforening av isforretninger, og etter hans død ble ismagasinet ført videre av sønnen Paul Christian Nord, inntil det 1912 ble solgt til Christiania Kul- og Vedbolag. 
    Nord, Martin Edvard (I9559)
     
    1187 Med Bergensfjord Pytten, Olav Torjussen (I2738)
     
    1188 med Cunard-linjen Lindefjeld, Anders Olsen (I10861)
     
    1189 Med Cunard-linjen. Reiste sammen med 4 unge menn fra Hornnes. Den ene kan ha vært hennes lillebror, Gunder Sørensen? Alle 5 reiste over "for at tjene mer". Sutestad, Gunhilda Sørensdtr (I3920)
     
    1190 Med Hvite stjerne fra Kristiansand. Bruker navnet Aasulf Øiufstad Øyulvstad-Kylland, Åsulf Olson (I1265)
     
    1191 Med Inmanlinjen - sammen med Anna Olsdtr Smedsland Sveindal Vestre, Helena Torkelsdtr (I7700)
     
    1192 Med karakteren 'Maadeligt' Smedsland, Lars Pederson (I3315)
     
    1193 Med Stavangerfjord Haddeland, Anna Stensdtr (I10076)
     
    1194 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Haddeland, I. (I10082)
     
    1195 med Stavangerfjord. Haddeland, Amanda (I10081)
     
    1196 med Thingvalla Smedsland, Eilert Pedersen (I8664)
     
    1197 med Thingvalla Jørgensen, Anna Eriksdtr (I8667)
     
    1198 med Thingvalla Pedersen, Sylvia Jørgine Theodora (I8668)
     
    1199 med Thingvalla Pedersen, Peder Ingolf (I8669)
     
    1200 med Thingvalla Pedersen, Ragnhild Erika (I8670)
     

          «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6 7 8 9 Neste»