Telhaug, Signe

Signe giftet seg med Løland, Oskar Kristian. Oskar (sønn av Trædal, Syvert Johan Samuelsen og Ingeborg Kristine Fredrik-Tobiasdtr) ble født 28 Feb 1913 , Kvås, Lyngdal, Vest-Agder, Norge; døde 27 Jun 1988, Kvås, Lyngdal, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

1. Løland, A.
2. Løland, A.
3. Løland, O.S.
4. Løland, B.M.

Sigmund giftet seg med Espeland, Anna Marie Simonsdtr 1904. Anna ble født 1877; døde 1931. [Gruppeskjema]

Notater:

Navnet Telhaug har også vært skrevet Tilhaug og Fjeldhaugen. Andreas er født på Skeie, altså mens hans far var husmann på Skeie, før han hadde kjøpt Telhaug.

(Research):Navnet Telhaug har også vært skrevet Tilhaug og Fjeldhaugen. Andreas er født på Skeie, altså mens hans far var husmann på Skeie, før han hadde kjøpt Telhaug.

Andreas giftet seg med Tveiten, Karen Sørensdtr 2 Jul 1849. Karen (datter av Tveiten, Søren Salveson og Tveiten, Randi Aanensdtr (Flottorp)) ble født 2 Okt 1822 , Tveiten, Eiken, Vest-Agder, Norge; døde 14 Mai 1889. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Kari Sørensdtr Tveiten

Andre hendelser:

• Omtale: Fra Slektsrøter:
• Navn: Jon Sigmonson (Skeie) Quåle
• Yrke: Bonde og krøtterhandler
• Eiendom: 1819, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; kjøpte Telhaug av sin far Simon
• Eiendom: 1824, Skeie, Eiken, Vest-Agder, Norge; et bruk
• Rett: 1851; Straffarbeid i 7 år for å ha slått ihjel sin kone

Notater:

Jon kom fra Steinsland i Hægebostad, var senere en tid husmann på Skeie for så å kjøpe Telhaug, også kalt Tilhaug og Fjeldhaugen. (Slektsrøter)
I 1851 fikk Jon 7 års straffarbeid for å ha drept sin kone, Torber. Hun døde 6. desember i 1851. Det heter i kirkeboken under merknader: Død efter 4 Dager at have lagt målløs, og det fantes Hul paa hendes Hoved og Blod paa Veggen.."(Slektsrøter s. 5) Han ble dømt for uten overlegg å ha drept sin kone ved å ha mishandlet henne.

Omtale:
Jon var ein drivande kar og tok til med krøterhandel. Det var i ei tid då prisane på krøter uventa gjekk mykje opp frå våren til hausten. Han hadde kjøpt inn om våren - truleg mest haustbære kyr. Han tente noko reint uhorveleg mykje berre på ein sumar. - Ein annan mann, som også prøvde seg på same handelen, tente så mykje at han blei redd og slutta med handelen. Men det gjorde ikkje Jon. Han heldt på med å handle og tente seg etter tilhøva rik.

Då så Nordre Skeie, gnr. 74, bnr. 9-10, skulle seljast på auksjon, måtte han opp og fekk tilslaget på sitt bod. Han var den einaste av dei som var tilstades som kunne ta ut av lommeboka og leggje på bordet den summen som skulle til. - Far har skreve til Elisabet Nilsen, f. Smedsland at det var 800 rd. Til meg har han fortalt - så vidt eg hugsar - at det var 4000 rd. Jon fekk garden og betalte han kontant, men Mass Skeie tok sidan garden frå han på odel. Då Mass flytte frå bygda, fekk son hans, Tosten, garden. Men han blei sjuk. Då han låg for døden, sa han til far, som såg innom han, at far skulde få kjøpe garden, sidan Mass hadde teke den frå Jon på odel. Han ville ha 8000 rd _ kr 32 000, -. Men far våga seg ikkje til å kjøpe. Det var for høgt spel. - Men Ola på Trottebaken kjøpte garden til den prisen, selde det meste av skogen på eit visst mål og fekk så mykje for den at han kunne betale kjøpesumen med ein gong, og så sat han att med garden - gjeldfri.

Ei tid har Jon vore husmann på Skeie. Det går fram av Kb. Då den andre son hans, Andreas, var til dåpen, blir han kalla husmann. Men om det var før eller etter han åtte Nordre Skeie, skal vere usagt. Men han har set seg om etter noko større og høvelegare, som kom han til å kjøpe Tilhauen eller Fjeldhaugen, som staden og blei nemnd. - Der var lagleg å drive krøterhandel, samle drifta - dersom han ville ligge i heie med krøter om sumaren. Og der var det greidt å skilje - som dei sa - om hausten. Og så kunne han reise austover med haustbere kyre og samstundes ta med slakt til byen.

Det var eit fritt og friskt liv i heia, men hardbale og farefullt. - Han måtte ofte jage bjørnen, som kom og ville ha seg eit godt måltid kjøt i drifta. Ein gong han hadde bjørnen på gjesting, jaga han den. Bjørnen rømde. Jon sette da ein ung gut, som han hadde med seg, til å jage bjørnen vidare. Men det gjekk ikkje. Bjørnen vyrde ikkje guten, stansa og sette seg på huk - vend mot guten, som ikkje våga seg til å gå på. Så måtte Jon ta opp forfyljinga. Han rende til med stauren lyft som til slag, skråla og skreik, skjende og kalla bjørnen. Då drog bjørnen seg unda, snudde seg og hyfste avstad. Jon prøvde eit par gonger å la guten overta forfylgjinga, men det gjekk ikkje. Og så måtte Jon jage bjørnen så langt at dei kunne vone å vere fri han for ei tid.

Eiendom:
Det var truleg kring 1804 at Simon kjøpte halve bruket i Tilhaugen av broren Knut Jonson, men først i 1815 fekk han tinglyst skøyte på det. I 1819 skøytte han Tilhaugen over til sonen Jon. Bruket på Kvåle blei selt til eldste sonen same året med tinglyst føderådskontakt.

Eiendom:
Men dette mistet han igjen på odel.

Rett:
Jon hadde vore vest eller uti bygda, og der hadde han kome på fylla. Som smågut høyrde eg ein gong naboen vår, Andreas Joansson, fortelje til mormor at på heimvegen hadde Jon vore innom i eit hus på Kvåle og lånt ei halv flaske brennevin.
Han ville ha den til Torber - hadde han sagt. Ho var alltid så i ulag og sutren, når han hadde drukke. Han kom heim, og kva som då gjekk føre seg, er noko uvisst.
Torber døydde 4 - fire - dagar etterpå, og i kyrkjeboka står i "merknader": "Død etter 4 dager at have lagt målløs, og det fantes hul på hennes hoved og blod på veggen, er hendes mand mistenkt for at have bevirket hendes død. Konen fantes målløs efterat manden der beskjenket var kommet hjem, hadde vært alene med hende. "
Saka kom for retten, og etter fleire forhør fekk Jon denne dommen:
«i»"Thi kjendes for ret:
Tiltalte Jon Simonsen Tilhaugen b for ved uden overlog at have tilf sin kone med hvem han i samliv s mishandling at hun derav d at hensettes i strafarbeid i 7 - syv - samt betale de av denne sag f omkostninger, hvorunder 36 - trettiseks - specier i salarium til referenten i hovedsagen, prokurator Barth, og 6 - seks - species til referenten ved det i Joderen og Dalane opptagne tingsvedne, prokurator Thambe - at fulbyrdes ved foranstaltning under adferd efter loven. "
«/i»Jfr. justisprotokol nr. 12, side 169 og Lyngda[l] Domsbog for 1839- 1856 - 3. Rettsprotokoller pag. 464 og 465.

Jon giftet seg med Hommekland, Torborg Andersdtr 26 Jun 1820. Torborg (datter av Hommekland, Anders Andersson og Neset, Ingeborg Rasmusdtr) ble født 22 Okt 1786 , Hommekland, Hægebostad, Vest-Agder, Norge; døde 6 Des 1851, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; ble begravet 15 Des 1851, Eiken kirke, Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Torber Andersdtr Homokland
• Medisinsk: 6 Des 1851, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; Ble slått ihjel av sin mann

Notater:

Bolig:
Hvorfor ikke allerede fra 1819?

Notater:

Ved konfirmasjonen - 14 år gl. i 1812 - er ført merknad om at han hadde hatt dei naturlege koppar. Kan hende han har fått ein knekk av den sjukdomen. Han døydde ung. I Kb.: "Søren Salvesen, gift mand, død 4. oktober 1825, begravet 8. oktober 1825". I Kb. står 29 år, men det skal vel vere 27 år? Ved døden er han også ført som inderst, d. v. s. ein som hadde husvere ein stad på ein gard, men ikkje åtte jord. - Søren har truleg butt hos faren, Salve Sørenson - som nå var enkemann. Kona hans - Karen Olsdtr. f. Skeie - var død 2. juli 1823 - 52 år gamal.

Søren giftet seg med Tveiten, Randi Aanensdtr (Flottorp) 29 Des 1822. Randi (datter av Botnan Austre, Aanen Torgiessen d. y. og Flottorp Øvre, Gunvor Paulsdtr) ble født 14 Okt 1797 , Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; døde 28 Jan 1876, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Bolig: 1849, Botnan Austre, Grindheim, Vest-Agder, Norge