Smedsland, Fredrik Sørenson

Andre hendelser:

• Eiendom: 1779, Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; kjøpte halvparten av Olav Berg-TOrslands bruk - 9 ksk

Notater:

Fredrik fekk sk p bruket v 1781. Av panteb ser vi at han hadde gjeld på bruket sitt. Og i 1806 var han i saa stor gjeld at han selde 6 ksk. av bruket til eldste sonen for 400 rd. Det bruket Ånund kjøpte fekk seinare «i»bnr. 3 «/i»med skyld 1,92 mark.

«b»«i»Bruket delt 1806
«/b»«/i»Det bruket Fredrik sat att med, var 3 ksk. Seinare fekk det «i»bnr. 1 «/i»med skyld 1,05 mark. Fredrik sat no med dette bruket fram til 1829 då kona hans døydde. På skiftet etter henne same året overdrog han bruket til yngste sonen Mads og gav seg i follog til han. Men da folloget var ordna, blei det ikkje noko att til deling mellom barna.
Fredrik var kyrkjesongar i i mange Han var og l i folkeskolen. I 1830 gifte han seg att med enka Ingrid Fredriksdtr. Ljosland. Han var d 75 og ho var 50.

Fredrik giftet seg med Reiersdal, Marit Ånundsdtr. Marit (datter av Reiersdal, Aanund Aanundsson og Nordgard, Berit Olsdtr) ble født cirka 1761 , Reiersdal, Åseral, Vest-Agder, Norge; døde 1829, Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

1. Torsland, Ånund Fredrikson ble født 1781 , Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; døde 1816, Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge.
2. Torsland, Søren Fredrikson ble født 1783 , Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; døde 1849, Håland øvre, Gjesdal, Rogaland, Norge.
3. Torsland, Anders Fredrikson ble født 1786 , Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; døde cirka 1858, Omli, Kvås, Lyngdal, Vest-Agder, Norge.
4. Torsland, Anders Fredrikson ble født 1789 , Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; døde 1826, Nesland, Åseral, Vest-Agder, Norge.
5. Torsland, Mads Fredrikson ble født 1793 , Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; og døde.
6. Torsland, Anna Kristine Fredriksdtr ble født 1796 , Torsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; og døde.

Fredrik giftet seg med Ljosland, Ingrid Fredriksdtr 1830. Ingrid ble født 1780 , Ljosland, Åseral, Vest-Agder, Norge; og døde. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Rett: 1746; etter et blodig bryllup på Øvre Øydne
• Skifte: 1775

Notater:

«i»I 1746 «/i»- «i»om hausten «/i»- «i»var det eit blodig brudlaup på Øvre Øydne, og det blei året etter skildra omlag slik i rettsbøkene av folk som var der: Ragnild Olsdtr, fortale at brudlaupet var hjå bror hennar, Reier Olson. Om kvelden hadde ho og fleire andre kvinner sete i eldhuset der det lyste frå ei flis på aren. Brått kom spelemannen Søren Smedsland inn og etter han Ole Ås og Elling Øydneheia. Elling spurde så om Ole Ås ikkje måtte låne fela av Søren for å spela i brudlaupsstova, for no ville dei dansa med brura. Søren svara nei til dette, og Elling bad han då sjølv gå inn å spela, men Søren svara då så uhøvisk at Elling tok fatt i han og Ole Ås kom imillom. Ragnild reiv Søren til seg og merka i det same at skoren ( eller det jern hvor udi grydene henger på skorstenen ) blei «b»«/i» «/b»«i»lyfta av, men ho fekk kasta det under ein benk i eldhuset. Med det same blei elden sløkt på aren, og Ragnild treiv etter Søren og drog han bort. Ole Ås ropa då stygge ord etter henne, og i det same høyrde ho Lars Torkelson tala: «/i»- «i»Er det deg Ragnild? Kom og hjelp! Dei har slege meg, eg er død! Ragnild tok så Lars som låg på golvet og lyfta han opp på ein benk. Då sa han at ein hadde skuva han mot heddebordet «et træ som står ved aren eller skorsteinen». Det blei reida opp seng i eldhuset til Lars, og morgonen etter blei han boren heim. Jorun Madsdtr. hadde då vore i brudlaupet og høyrt og sett på udåden. Det same hadde Sigmund Gar son, som også hadde spurt Lars Torkelson kven som hadde slege han. «/i»- «i»Gud veit det, eg veit det ikkje, hadde han svara. Peder Paulson Bloge hadde ikkje vore i eldhuset då levenet var der, men i heimen til brudgommens far. Her kom Søren Smedsland like etter udåden så drukken at han snautt sansa, og meinte dei kom fra brudlaupsstova for å drepe han. Knud Olson Rebås møtte Ole Ås like etter levenet, og Ola "begiamrede sig med skrig og gråd og ba Gud bevare sig", og fortalde "at Lars Torkelson haver faaet saa store skader at han ligger for et dødt menneske ", og at folk sa det var han som hadde skada han. Men Ole tok Gud til vitne på at det hadde han ikkje, og la til: "Nu skal jeg gå lige på Øydnevannet og siunke mig ned og aldri se hverken Aas, kone eller børn mere." Targier Olsdtr, Ås fortalde at Søren Smedsland dagen etter brudlaupet hadde sagt at dersom det blei vitna på han at han var gjerningsmannen, ville han ikkje røma, «/i»- «i»"for hans blod var ei bedre enn Lars Torkelsens". Ut på dagen då Søren var blitt full att, hadde Targier møtt han ute på garden då ho gjekk med eit barn på armen. Søren sa då: "Det er eit vakkert barn du har, Targier. Også eg har eit slikt barn heime. Gud betre meg, skal eg nå bli nøydd til å reisa frå det." Torborg Osmundsdtr. Øydne hadde kome i eldhuset då dei reiste Lars Torkelson "op af hans daanelse", og ho høyrde dd Ole Ås sa til han: "Lars, bror min, meiner du eg har gjort dette?" Men Lars kunne ikkje tala då, og Ole for på dør. Torkel Torkelson Øydne, eldste broren til Lars, fortalte at Lars før han døydde hadde sagt: "Eg har ein tanke om kven som har gjort dette, og Gud vil nok openberra det". Då Lars Torkelson hadde fått denne medfarten, blei kvakksalvaren Torgius Lauen henta. Han kom inn i eldhuset der Lars låg og blødde slik at "blodet stod opp efter veggen". Torgius tok då og «/i»- «i»"stillede blodet med sin hånd", og gav Lars noko vatn sd han kunne tala. Morgonen etter «/i» «i»klyppte Torgius håret på Lars, og fann at skaden var liten. Ein mann frå Feda «/i»- «i»"navnlig Søren Bugge" «/i»- «i»var hjå Lars tvo gonger «/i»- «i»"for at ordinere ham hielpp eller medicamenter", men det trettande dagen døydde han. Tidleg om morgonen etter gravferda til Lars kom Simon Anderson Grinnem køyrande forbi Gr. kyrkje, og såg då at Ole Ås stod omlag eit børseskot frå kyrkjegarden og såg seg ikring, men gjekk til Mannevegen der han råka tenesteguten til Søren Torgiuson Grinnem. Abel Knudsdtr. Nerstøl hadde ikkje vore i brudlaupet, men dagen etter då folk reiste til kyrkja møtte ho Søren Smedsland på vegen. Han sa då at han ikkje visste om han var fredsmann lenger. Han var "meget beskiænket" og fall overende i vegen, "og havde sin violin sønderslagen hos sig".

«/i»Det blei sjølvsagt fleire rettsmøter om brudlaupet. Lensmannen hadde fått pålegg om å arrestere Ole Ås, men Søren Smedsland var ikkje heime då lensmannen kom. Saka enda med at både Søren og Ole blei frikjende for drap, men dømt «udi mandebod tvende 18 lodd sølv eller 27 rd., og vist de samme ei inden den i loven foreskrevne tid kan utrede bør de miste deres fred indtil de retter for sig». Heile rettssaka segjer oss at hendinga i brudlaupet må ha gått føre seg i fylla, og at spelemannen og dei tvo andre karane ikkje visste kva dei sa eller gjorde. Dei var heilt fortvila over det som var hendt. Det syner heile deira åtferd etterpå, så her må nok det sterke ølet taka skulda. Men hendinga blei seint gløymt, for heilt til våre dagar kan gardsfolk fortelje om flodflekkane som aldri ville gå ut or veggane etter dette brudlaupet.

(Research):Bygdeboka forteller om et annet slektsforhold til Sørens kone, som også ender opp hos Knud Skraddar:

Kona til Søren Fredrikson Smedsland - Anna - var komen frå Åsland i Åseral. Far hennar var Anders Gunnulvson, som var son e. Gunnulv Knudson og som var son til Knud Knudson Austgard. Mor til Anna - Gunild - var dotter til Ånon Kylland.
Det blei såleis slektskap millom Oluff og Madsfolket på Smedsland og Knud «Skreddar»-folket i Åseral.

Rett:
Se notater..

Skifte:
Både han og kona levde da skiftet ble foretatt.

Søren giftet seg med Mørk, Anna Kristine Christensdtr cirka 1747. Anna (datter av Åsland, Christen Knutsson Mørk og Mette Christine) ble født cirka 1722 , Åsland, Åseral, Vest-Agder, Norge; døde etter 1775, Smedsland, Grindheim, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Anne Kristine Christensdtr Åsland
• Skifte: 1775

Notater:

Bygdeboka forteller om et annet slektsforhold til Sørens kone, som også ender opp hos Knud Skraddar:

Kona til Søren Fredrikson Smedsland - Anna - var komen frå Åsland i Åseral. Far hennar var Anders Gunnulvson, som var son e. Gunnulv Knudson og som var son til Knud Knudson Austgard. Mor til Anna - Gunild - var dotter til Ånon Kylland.
Det blei såleis slektskap millom Oluff og Madsfolket på Smedsland og Knud «Skreddar»-folket i Åseral.

Skifte:
Både han og kona levde da skiftet ble foretatt.

Andre hendelser:

• Navn: Friedrich Olson Smedsland

Fredrik giftet seg med Sveindal Vestre, Anna Larsdtr. Anna (datter av Sveindal Vestre, Lars Sørensen og Schive, Karen Sørensdtr) ble født cirka 1690; døde før 1733. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Christen Knutsson Mørk

Christen giftet seg med Mette Christine. Mette og døde. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Skifte: 3 Nov 1724, Smedsland, Grindheim, Vest-Agder, Norge

Notater:

Ole Madson og Randi Throufsdtr skifter i 1724, mens de begge lever.

Skifte:
Frivillig skifte - før de var døde.

Ole giftet seg med Randi Thorufsdtr. Randi døde etter 1724. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Skifte: 3 Nov 1724, Smedsland, Grindheim, Vest-Agder, Norge

Notater:

(Research):Den eneste med dette navnet jeg finner er datter av Toru Olsen Smedsland, bror til Mads. Da ville de være søskenbarn, og det er jo slett ikke umulig?

Skifte:
Frivillig skifte - før de var døde.

Notater:

Lars Sørenson kjøpte heile vestre Sveindal som då var 3 huder av Gunnuv Aasland den 14. oktober 1686 for 450 riksdaler. Skøyta er tinglesi 10. desember same år.

I 1716 selde Lars til son sin Søren 1 hud av garden for 120 riksdaler. Skøyta vart tinglesi den 15. april 1717

Etter tilhøvi i den tidi må Lars og Karen ha vore rikare enn dei fleste i desse bygdene. Sonen Søren og 6 av døtterne vart gift fyrr 1733, og ved giftarmålet hadde kvar av dei fenge: 1. «Brøllupsudflydning» 15 rdl. 2. «Føre penge» 20 rdl. og 3. «Hjemme følge».
Til «hjemme følge» som vart taksera i 16 rdl. 2 ort 20 skill. høyrde 5 kyr, 10 «Fænner» (sauer) og ein heil del sengklæde.

Det hadde vore kostbart å gifta burt borni. Men likevel åtte Lars gården og hadde endå pengar på renta.

Det var mykje kretur på garden: 1 hest, 11 kyr og kvigor, 18 sauer og lam og 14 geiter og kje. Prisane var ikkje store: hesten stod i 5 rdl. og den beste kui i 2 rdl. 2 ort. Ein sau eller ei geit kunde ein få for 1 ort 8 skill. og eit lam eller kje for 8 skill

Lars var i 1733 ein gamal mann, og det ser ut til det var meiningi hans å gjeve frå seg garden med det fyrste. Men Jonas skulde ikkje ha 2 huder. Sonen og sonesonen, John Sørenson, skulde ha ¼ hud kvar.

Når Jonas fekk garden skulde han gjeva far sin «Fødselværd», d. v. s. skaffa han alt han trong det bilet han livde, og når han var død kosta ei «Jorde ærd» lik den det var til Karen, «hvilket foruden færd» lik den det var til Karen, «hvilket foruden Malt og ½ Ancher Dansk Brendevin».

Etter det ein kann skyna var Lars ikkje bare ein rik, men ogso ein klok og fredeleg mann

Lars giftet seg med Schive, Karen Sørensdtr cirka 1689. Karen (datter av Schive, Søren Thornson og Godtzen, Anna Søfrensdtr) ble født cirka 1670 , Bjelland, Marnardal, Vest-Agder, Norge; døde 1733. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Skifte: 1733, Sveindal Vestre, Grindheim, Vest-Agder, Norge

Knut giftet seg med Anne Christine Christensdtr. Anne (datter av Christen) ble født cirka 1665; og døde. [Gruppeskjema]