Telhaug, Andreas Jonson

Notater:

Navnet Telhaug har også vært skrevet Tilhaug og Fjeldhaugen. Andreas er født på Skeie, altså mens hans far var husmann på Skeie, før han hadde kjøpt Telhaug.

(Research):Navnet Telhaug har også vært skrevet Tilhaug og Fjeldhaugen. Andreas er født på Skeie, altså mens hans far var husmann på Skeie, før han hadde kjøpt Telhaug.

Andreas giftet seg med Tveiten, Karen Sørensdtr 2 Jul 1849. Karen (datter av Tveiten, Søren Salveson og Tveiten, Randi Aanensdtr (Flottorp)) ble født 2 Okt 1822 , Tveiten, Eiken, Vest-Agder, Norge; døde 14 Mai 1889. [Gruppeskjema]

1. Telhaug, John Andreassen ble født 3 Des 1849 , Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, Norge; døde 23 Mai 1915, Verdal Austre, Eiken, Vest-Agder, Norge.
2. Telhaug, Tørborg Andreasdtr ble født 18 Okt 1853; døde 15 Mai 1936.
3. Telhaug, Ranni ble født 6 Des 1855; døde 5 Sep 1936.
4. Telhaug, Anna Andreasdtr ble født 16 Okt 1858 , Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; døde 21 Sep 1921, Åseral, Vest-Agder, Norge.
5. Telhaug, Søren ble født 7 Apr 1862; døde 12 Okt 1862.
6. Telhaug, Søren ble født 19 Jul 1863 , Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; døde 3 Jul 1959, Søgne, Vest-Agder, Norge.
7. Telhaug, Sigmund ble født 1866; døde 1941.

Andre hendelser:

• Omtale: Fra Slektsrøter:
• Navn: Jon Sigmonson (Skeie) Quåle
• Yrke: Bonde og krøtterhandler
• Eiendom: 1819, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; kjøpte Telhaug av sin far Simon
• Eiendom: 1824, Skeie, Eiken, Vest-Agder, Norge; et bruk
• Rett: 1851; Straffarbeid i 7 år for å ha slått ihjel sin kone

Notater:

Jon kom fra Steinsland i Hægebostad, var senere en tid husmann på Skeie for så å kjøpe Telhaug, også kalt Tilhaug og Fjeldhaugen. (Slektsrøter)
I 1851 fikk Jon 7 års straffarbeid for å ha drept sin kone, Torber. Hun døde 6. desember i 1851. Det heter i kirkeboken under merknader: Død efter 4 Dager at have lagt målløs, og det fantes Hul paa hendes Hoved og Blod paa Veggen.."(Slektsrøter s. 5) Han ble dømt for uten overlegg å ha drept sin kone ved å ha mishandlet henne.

Omtale:
Jon var ein drivande kar og tok til med krøterhandel. Det var i ei tid då prisane på krøter uventa gjekk mykje opp frå våren til hausten. Han hadde kjøpt inn om våren - truleg mest haustbære kyr. Han tente noko reint uhorveleg mykje berre på ein sumar. - Ein annan mann, som også prøvde seg på same handelen, tente så mykje at han blei redd og slutta med handelen. Men det gjorde ikkje Jon. Han heldt på med å handle og tente seg etter tilhøva rik.

Då så Nordre Skeie, gnr. 74, bnr. 9-10, skulle seljast på auksjon, måtte han opp og fekk tilslaget på sitt bod. Han var den einaste av dei som var tilstades som kunne ta ut av lommeboka og leggje på bordet den summen som skulle til. - Far har skreve til Elisabet Nilsen, f. Smedsland at det var 800 rd. Til meg har han fortalt - så vidt eg hugsar - at det var 4000 rd. Jon fekk garden og betalte han kontant, men Mass Skeie tok sidan garden frå han på odel. Då Mass flytte frå bygda, fekk son hans, Tosten, garden. Men han blei sjuk. Då han låg for døden, sa han til far, som såg innom han, at far skulde få kjøpe garden, sidan Mass hadde teke den frå Jon på odel. Han ville ha 8000 rd _ kr 32 000, -. Men far våga seg ikkje til å kjøpe. Det var for høgt spel. - Men Ola på Trottebaken kjøpte garden til den prisen, selde det meste av skogen på eit visst mål og fekk så mykje for den at han kunne betale kjøpesumen med ein gong, og så sat han att med garden - gjeldfri.

Ei tid har Jon vore husmann på Skeie. Det går fram av Kb. Då den andre son hans, Andreas, var til dåpen, blir han kalla husmann. Men om det var før eller etter han åtte Nordre Skeie, skal vere usagt. Men han har set seg om etter noko større og høvelegare, som kom han til å kjøpe Tilhauen eller Fjeldhaugen, som staden og blei nemnd. - Der var lagleg å drive krøterhandel, samle drifta - dersom han ville ligge i heie med krøter om sumaren. Og der var det greidt å skilje - som dei sa - om hausten. Og så kunne han reise austover med haustbere kyre og samstundes ta med slakt til byen.

Det var eit fritt og friskt liv i heia, men hardbale og farefullt. - Han måtte ofte jage bjørnen, som kom og ville ha seg eit godt måltid kjøt i drifta. Ein gong han hadde bjørnen på gjesting, jaga han den. Bjørnen rømde. Jon sette da ein ung gut, som han hadde med seg, til å jage bjørnen vidare. Men det gjekk ikkje. Bjørnen vyrde ikkje guten, stansa og sette seg på huk - vend mot guten, som ikkje våga seg til å gå på. Så måtte Jon ta opp forfyljinga. Han rende til med stauren lyft som til slag, skråla og skreik, skjende og kalla bjørnen. Då drog bjørnen seg unda, snudde seg og hyfste avstad. Jon prøvde eit par gonger å la guten overta forfylgjinga, men det gjekk ikkje. Og så måtte Jon jage bjørnen så langt at dei kunne vone å vere fri han for ei tid.

Eiendom:
Det var truleg kring 1804 at Simon kjøpte halve bruket i Tilhaugen av broren Knut Jonson, men først i 1815 fekk han tinglyst skøyte på det. I 1819 skøytte han Tilhaugen over til sonen Jon. Bruket på Kvåle blei selt til eldste sonen same året med tinglyst føderådskontakt.

Eiendom:
Men dette mistet han igjen på odel.

Rett:
Jon hadde vore vest eller uti bygda, og der hadde han kome på fylla. Som smågut høyrde eg ein gong naboen vår, Andreas Joansson, fortelje til mormor at på heimvegen hadde Jon vore innom i eit hus på Kvåle og lånt ei halv flaske brennevin.
Han ville ha den til Torber - hadde han sagt. Ho var alltid så i ulag og sutren, når han hadde drukke. Han kom heim, og kva som då gjekk føre seg, er noko uvisst.
Torber døydde 4 - fire - dagar etterpå, og i kyrkjeboka står i "merknader": "Død etter 4 dager at have lagt målløs, og det fantes hul på hennes hoved og blod på veggen, er hendes mand mistenkt for at have bevirket hendes død. Konen fantes målløs efterat manden der beskjenket var kommet hjem, hadde vært alene med hende. "
Saka kom for retten, og etter fleire forhør fekk Jon denne dommen:
«i»"Thi kjendes for ret:
Tiltalte Jon Simonsen Tilhaugen b for ved uden overlog at have tilf sin kone med hvem han i samliv s mishandling at hun derav d at hensettes i strafarbeid i 7 - syv - samt betale de av denne sag f omkostninger, hvorunder 36 - trettiseks - specier i salarium til referenten i hovedsagen, prokurator Barth, og 6 - seks - species til referenten ved det i Joderen og Dalane opptagne tingsvedne, prokurator Thambe - at fulbyrdes ved foranstaltning under adferd efter loven. "
«/i»Jfr. justisprotokol nr. 12, side 169 og Lyngda[l] Domsbog for 1839- 1856 - 3. Rettsprotokoller pag. 464 og 465.

Jon giftet seg med Hommekland, Torborg Andersdtr 26 Jun 1820. Torborg (datter av Hommekland, Anders Andersson og Neset, Ingeborg Rasmusdtr) ble født 22 Okt 1786 , Hommekland, Hægebostad, Vest-Agder, Norge; døde 6 Des 1851, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; ble begravet 15 Des 1851, Eiken kirke, Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Torber Andersdtr Homokland
• Medisinsk: 6 Des 1851, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; Ble slått ihjel av sin mann

Notater:

Bolig:
Hvorfor ikke allerede fra 1819?

Andre hendelser:

• Navn: Sigmon Jonson Quaale
• Eiendom: 1802, Kvåle Lille, Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, Norge; "Der auste"
• Eiendom: 1804; et bruk i Tilhaugen
• Eiendom: 1819, Telhaug, Eiken, Vest-Agder, Norge; solgte Telhaug til sønnen Jon

Notater:

øRandi hadde born med første mannen. Dei hadde odelen til garden, så ingen av borna til henne og Sigmon fekk den. Dei kom til å flytje frå Steinsland. Det er lite å fortelje om dei. Men truleg kom dei til Kvåle. Det står i Kb.: «i»"Død 9. mai 1838 føderådsenkemand fra Quale - 81 rå gl. "«/i» Dette gjeld Sigmon. Randi, som var 10 år eldre, er truleg død før. Men det har ikkje vore råd å finne sikre data.
I Kb. for Hægebostad 1813 er førd under døde: «i»"17. juni, Kone Randi Andersdtr. Quale".«/i» Ho var fødd 1747, og skulle vere 66 år ved døden. Det kan vere rett.


Eiendom:
Fra Jon Ellingson Nerstøl for 799 rdl.

Eiendom:
Knut kjøpte kring 1802 eit bruk i Tilhaugen av Ånen Torjeson Tilhaugen. I 1804 blei dette selt til broren Sigmon Jonson Kvåle 1758-1838.
Denne Ånen het opprinnelig Ånen Torjeson Botnan austre d.y. og var 3x tippoldefar. De flyttet til Flottorp Øvre.

Eiendom:
Det var truleg kring 1804 at Simon kjøpte halve bruket i Tilhaugen av broren Knut Jonson, men først i 1815 fekk han tinglyst skøyte på det. I 1819 skøytte han Tilhaugen over til sonen Jon. Bruket på Kvåle blei selt til eldste sonen same året med tinglyst føderådskontakt.

Simon giftet seg med Hommekland, Randi Andersdtr 24 Aug 1782. Randi (datter av Hommekland, Anders Andersen og Oubiør Biørnsdtr) ble født 1747 , Hommekland, Hægebostad, Vest-Agder, Norge; døde 17 Jun 1813, Steinsland, Hægebostad, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Notater:

Randi hadde born med første mannen. Dei hadde odelen til garden, så ingen av borna til henne og Sigmon fekk den. Dei kom til å flytje frå Steinsland. Det er lite å fortelje om dei. Men truleg kom dei til Kvåle. Det står i Kb.: «i»"Død 9. mai 1838 føderådsenkemand fra Quale - 81 rå gl. "«/i» Dette gjeld Sigmon. Randi, som var 10 år eldre, er truleg død før. Men det har ikkje vore råd å finne sikre data.
I Kb. for Hægebostad 1813 er førd under døde: «i»"17. juni, Kone Randi Andersdtr. Quale".«/i» Ho var fødd 1747, og skulle vere 66 år ved døden. Det kan vere rett.

(Research):Er ganske usikkert om hun vireklig var gift 4 ganger. Finner ikke første ektemann på Steinsland.
Andre tredje og fjerde er derimot dokumenterte - men de blir da første, andre og tredje. Dette er også hva Eikens bygebøker skriver, og de er definitivt mest etterrettelige av alle bygdebøker jeg har kommet over..

Anders giftet seg med Neset, Ingeborg Rasmusdtr 24 Jun 1777. Ingeborg (datter av Neset, Rasmus Sohneson og Sveindal Austre, Asber Olsdtr) ble født 1760; døde 20 Nov 1847. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Navn: Joen Sigmundssen Quale
• Skifte: 24 Nov 1768; Dødsskifte etter Joen (og Karen?)

Notater:

Helge Valand stemnte Jon Sigmundsen Kvåle på sommartinget i 1743 for ein åker som han hadde bytta med Ola Torkelson Kvåle. Helge påstod at Jon måtte leggja åkeren tilbake og svare kostnadene. På hausttinget blei det opplyst at partane "indbyrdes var bleven forligt".

På hausttinget i 1743 var det også oppe ei sak lensmann Ånen Torkelsen hadde reist mot Jon Kvåle for eit slagsmål med Asgjerd Torkelsdotter. Vitnet Mikkel Gunnarson Kvåle forklarte at "ved nestleden Michelsmis tider" då han sat for stolpebudøra si på store Kvåle, såg han til lille Kvåle og blei var at Jon og Asgjerd "vare u=Eens og i ord sammen" - men kva dei diskuterte kunne han ikkje høyra. Straks etter såg Mikkel at Jon tok Asgjerd "og slog hende mod Jorden hvor de holdte tumult og alarm". I det same kom kona til Jon og heldt han att.

Neste vitne, Ånen Steinarson Kvåle store, kunne forklara det same som Mikkel, men kunne legga til at Asgjerd hadde sagt til Jon mens dei krangla "at hånd havde løyet fra hånd var fød". Søren Gunnarson Kvåle skulle og vitna, men kunne ikkje avleggja eid då han enno ikkje hadde "gaaet til Herrens Bord". Han var nok ikkje blitt konfirmert enno, og hadde såleis ikkje vore til nattverd slik skikken var. Søren vitna i store trekk som dei to føregåande, men kunne leggja til at då Jon hadde slått Asgjerd til jorda, såg Søren at foten til Jon "gikk til og fra Qvinden ligesom hånd spendte hende".

Ola Torkelson og Lars Torsteinson Birkeland vitna for Birgitte Gunnarsdotter Kvåle store. Ho hadde sett at Jon hadde tatt Asgjerd i skuldrene og kasta henne til jorda, og etter ho hadde reist seg "spendte hånd hende saa hun faldt Næsegrues".

Retten slo fast at Jon hadde hatt kvinna Asgjerd Kvåle til jorda, men ho hadde visstnok egla han opp på førehand. Han måtte bøta 9 lodd sølv for dette, og til lensmannen 1 ½ rdl i kostnader for prosessen. Lensmannen hadde også reist sak mot Jon for eit slagsmål med Elling Nerstøl, men denne saka skulle venta til seinare.

(Research):f. 1710, døypt 15. s. e. tri-einings s. 28 sep 1710. Han er nok frå første ekteskap, så mor hans må vere «b»Aasne Aanensdtr«/b». Fadrane var: «b»Salne Skeie«/b», «b»Aanen Hommestøl«/b». Etter Kb. for Kvinesdal og Egen side 157.

i flg Andreas Telhaug -

men dette er nok feil, da Aasne døde lenge før han ble født.

Skifte:
Det var skifte 24 novb. 1768. Desse borna er då nemnde:
1.«tab»«b»Ole«/b», 22 år
2.«tab»«b»Elling«/b», døypt 22/11-1748 og såleis 20 år
3.«tab»«b»Sigmon«/b», 10 år og døypt 24. juni 1758, Kb. for Kvinesdal og Egen folio 217
4.«tab»«b»Knud«/b», 7 år
5.«tab»«b»Karen«/b» 24 år, ug.
6.«tab»«b»Aschier«/b», 18 år.

Det står: «b»Steener«/b» og «b»Gurie«/b» 33 år ug. og tener på Austlandet. Skiftet var på Quale i Eiken.
Joen døydde truleg i 1768. Karen før han. Han hadde millom sine tvo ekteskap eit barn utanfor ekteskap. Det var ei gjente, som heitte Signe, døypt 12. juni 1739. - Eg har høyrt henne nemnt, men hugsar ikkje noko av det fortalde.

Jon giftet seg med Skeie søndre, Karen Olsdtr 17 Jul 1742. Karen (datter av Skeie søndre, Ola Jørgensen og Skeie Nordre, Asgjerd Vrålsdtr) ble født 1722 , Skeie søndre, Eiken, Vest-Agder, Norge; døde før 1768, Kvåle Lille, Eiken, Hægebostad, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Skifte: 24 Nov 1768; Skifte etter begge to?

Notater:

Skifte:
Det var skifte 24 novb. 1768. Desse borna er då nemnde:
1.«tab»«b»Ole«/b», 22 år
2.«tab»«b»Elling«/b», døypt 22/11-1748 og såleis 20 år
3.«tab»«b»Sigmon«/b», 10 år og døypt 24. juni 1758, Kb. for Kvinesdal og Egen folio 217
4.«tab»«b»Knud«/b», 7 år
5.«tab»«b»Karen«/b» 24 år, ug.
6.«tab»«b»Aschier«/b», 18 år.

Det står: «b»Steener«/b» og «b»Gurie«/b» 33 år ug. og tener på Austlandet. Skiftet var på Quale i Eiken.
Joen døydde truleg i 1768. Karen før han. Han hadde millom sine tvo ekteskap eit barn utanfor ekteskap. Det var ei gjente, som heitte Signe, døypt 12. juni 1739. - Eg har høyrt henne nemnt, men hugsar ikkje noko av det fortalde.

Notater:

Gift:
Då det blei halde skifte etter Jon og Karen i 1768, var bruttoeiga mest 424 rdl. Det var lite gjeld i buet, og til deling blei det att omlag 404 rdl. Borna frå første ekteskapet skulle ha 114 rdl. Resten blei delt med dobbel lott til borna frå siste ekteskapet. Av gjelda i buet merka ein seg ei visebok som Sjur Olson Skeie kravde betaling for, men som arvingane bare ville svara leige for.

Steinar Jonson Kvåle hadde beste odel etter faren, men han busette seg i Risør og selde odelsretten i 1776 til halvsøstera.

Anders giftet seg med Oubiør Biørnsdtr. Oubiør ble født cirka 1725; døde 1799, Hommekland, Hægebostad, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]

Rasmus giftet seg med Sveindal Austre, Asber Olsdtr 1742. Asber (datter av Sveindal Austre, Ole Larson og Nerstøl Øvre, Torborg Torsteinsdtr) ble født cirka 1724 , Sveindal Austre, Grindheim, Vest-Agder, Norge; døde 1789, Neset, Eiken, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema]